Jeg er sliten, kommer hjem fra jobb, forventer en rolig stille kveld og så finner jeg et LIK på veien!
Dagen har vært helt fantastisk. Sola var allerede oppe da klokka ringte 0730 i dag tidlig. Det lå an til å bli en super dag, ingen store saker skulle få velte denne dagen overende, dette skulle bare bli en fredag, en rolig fredags dag hvor man lader seg opp til helg. Slik ble det ikke!
Dagen, jo den var fin, det ble slik jeg hadde tenkt, det ble rolig og en fin innseiling mot en fredagskveld. Det var når jeg kom hjem at det skar seg totalt, mine planer for en rolig kveld.
Jeg kom hjem, stoppet litt opp for å se hvordan det gikk med hekken. Den hadde blitt vannet hele tida mot tørken, men allikevel hadde den ikke vokst noen ting. Jeg var egentlig litt misfornøyd med de hekkeplantene.
Det var da jeg kjente det, lukta, lukta av noe som hadde ligget og råtnet i steikende sol. Jeg snudde meg rundt og så rundt meg, nei, ingenting. Frua ropte og lurte på om jeg kunne bære et par søppelposer opp til søppeldunkene. Du veit, når frua vil ha ut noe i søpla, da er det bare kaste alt du har i hendene og tankene og møte opp.
Med søppelposene godt i henda, to i hver hånda, går jeg opp til søppelkassa. En liten eim streifer nesa i det jeg går oppover veien, men nå har jeg så fokus på å få kastet den søpla som frua har sendt meg opp med at jeg ikke lenger har den mistenksomme stanken av noe som rotner i tankene mine, dessuten går jeg nå med to poser søppel som i seg sjøl lukter litt.
Med posene godt trampa ned i illeluktene dunker gikk jeg hjemover igjen. Da reiv det i nesa igjen og jeg husket at jeg hadde kjent den lukta da jeg sto å gremmet meg over hekkeplantene som ikke vokste fort nok. Og der, der så jeg det…LIKET!!!!
Der lå Musa!!!
Det var helt tydelig at den hadde vært død en stund, men hvem veit. Så varmt som det har vært nå om dagen var det helt umulig å fastsette tidspunkt når døden inntraff. Fluene svirret rundt liket som gale. Stanken ble helt uutholdelig, jeg ble svimmel da jeg hadde bøyd meg ned og fått tatt bilde fra åstedet.
Hvem kunne det stå bak denne makabre handlingen?
Det var bare en ting å gjøre, jeg måtte begynne å banke dører og høre om det kunne finnes vitner.
Etter å ha banket på mange dører i nærmiljøet var det en dør jeg hadde troa på skulle gi meg svar. Her visste jeg at det bodde en kar, ikke store karen, men han var velreist og hadde møtt mange på sin vei. Om noen skulle gi meg svar så måtte det være denne karen. Jeg banket på, det var helt stille, ikke en lyd kom det fra innsiden av den runde døren. En nabo kom forbi og fortalte at jeg var kommet forseint, karen jeg hadde håpet kunne gi meg noen svar var reist. En lengre reise med båt, med noen venner med langt lyst hår. Han nevnte noe om Al-ver eller Alver eller noe sånt, jeg skjønte ikke helt hva han pratet om. Han snøvlet i praten og det virket som om han kom rett fra et av de lokale versthusene i området.
Pokker! Der gikk den i vasket tenkte jeg og snudde meg for å gå. Men om man skal få med seg litt sladder her og der så er vel et vertshus stedet å gå til, tenkte jeg for meg sjøl og tok turen i retning det lokale “vannhullet”. Og riktig, der fikk jeg høre, mens jeg satt med en Paint i hånda, at det hadde vært noe krangel om innsamling av forsyninger til vinteren. Noen pratet om “nut” eller noen sånn. “Nut” tenkte jeg, det må være nøtter han mener. Det satte meg i retning en jeg kjente til litt fra før.
Jo da, riktig, som jeg tenkte. Der var Ekornet. Han lå i gresset og sang, det virket ikke som om han var det dugg bedre enn de jeg hadde sittet og overhørt på det lokale “vannhullet” for noen timer siden.
-Har du sett noe mistenkelig her, spurte jeg. Ekornet bare så på meg med et blikk som ikke klarte å feste seg noe sted. -Sett ikke jeg noe, svarte han etter noen sekunders tenketid. Jeg bare ristet oppgitt på hode. Jeg prøvde en gang til, et enkelt spørmål. -Har du sett noen gå omkring her? -Sett noe ikkeno, spise nuts i solemio, fikk jeg i svar fra Ekornet. Håpløst tenkte jeg, denne duden er jo helt NUTS! Denna har ikke klart å få med seg noe som helst, langt mindre klart å skade noen, ihvertfall ikke med døden til følge.
Plutselig hørte jeg noe bak meg -my precious. Det gikk kaldt nedover ryggen på meg.
Ahh det var bare den tulling. Etter at han miste ringen sin miste han også forstanden, denne tullingen er harmløs. Men kaldt går det nedover ryggen hver gang jeg hører stemmen hans.
Shit det var ikke slik jeg skulle starte helga, fredagen og opplading til morgendagen. Jeg ble sittende ved pc’n ei stund. Frua ropte igjen om ikke jeg snart var klar så vi kunne sette oss og slappe av foran tv’n sammen. Ikke ennå elskling, jeg må bli ferdig med denne saken først. Shit det var ikke slik denne helga skulle starte.
Hvem drepte musa?
Ute hører jeg en godt kjent lyd, en purring, og noen tynne lyder nesten som tynne lyse hyl. Det er ikke til å misforstå, det er nærområdets Sheriff Rambo.
Han er alle lovens lange arm sine ledd, politi, domstol og bøddel.
Da jeg spurte han hva musa hadde gjort som fortjente denne grusomme skjebnen fikk jeg bare kaldt i svar -He had it coming!!!
Saken oppklart og avsluttet 3.august 2018 Kl2212.
Hva skal jeg si, ingen vits å motsi seg gatas øverste lovmann og exterminator.
La fredagen og helga begynne. Lag en fin en til vi hørs igjen.
#blogg #krim #august #foto #katt #mus #skipskatt #rambo #hverdag