Det gikk så det vask hjem igjen fra ullared. To store Ullared poser med varer, ei stor pyntelampe, som allerede har fått plassen sin i stua, en kjapp tur innom Eurocash for å fylle opp lageret med Cola og så ble rompa godt plassert i sofaen hjemme.
Huset var fylt med duften av nystekte vafler da vi tok steget inn døra. Silje hadde stekt vafler, grønne vafler med grønn krem til;)
Dette var den første lange turen vår med V70’n. Vi var spente på hvordan det skulle gå. Og det gikk jo veldig fint.
Denna bilen er fra 2004 med 257000 km på telleren, den er altså 15 år gammel og har en kjørekomfort som er helt fantastisk. Tanken rommer 70 liter og med nåla på rødfeltet når vi sto tilbake på bensinstasjonen viste kjørecomputeren et forbruk på 0,74L, og det stemte faktisk helt med egen utregning. Snittfart endte på 77 kmt.
God motor, bra med krefter. Men de må hentes litt oppe i turtallsregisteret, men da går det godt unna.
V70’n sto på flatt hjul da jeg kom hjem i går, da jeg skulle jekke den opp for å sette på et sommerhjul, slik at jeg kom meg til dekkverkstedet falt bilen av jekken 3 ganger pga av isen. Jeg fikk på hjulet, kom meg til Digerud Dekkservice som tok bilen rett inn og vips så satt det 4 nye vinterdekk på V70’n.
Bilen til Silje måtte kjøres bort på verkstedet da den pajet i går, det var en slange som ikke var blitt festet riktig så den hadde hoppet av. Null liv i den 🙁
Vi er nådd punktet hvor det uttrykket ikke lenger dekker tempen ute. Det er rett og slett drit kaldt. Det er faktisk kaldere ute enn det er i fryseren min.
Det står vafler på menyen til søndags frokost kos her. Etter det skal vi se om V70’n vil starte.
Berit Nordstand og Klaus Sonstad er det nye radarparet, eller den dynamic duo vi ser på tv når Truls og Øyvind ikke er på tv.
Nå er det ikke slik at vi setter den ene føre den andre, for de er like gode begge to. De har hver sin humor og vært sitt formål med programmet de lager.
Berit er jo så fokusert på at maten skal være riktig og sunn, alt skal være en byggekloss med et mål om å gi kroppen det ultimate av næring for å bli rustet fysisk og psykisk.
Øyvind og Truls har ikke det samme fokuset på næringsstoffer og nyttig mat. Men maten skal være god, se flott ut og være en opplevelse når du spiser den.
Hmmm jeg burde vel egentlig være mer lent mot Berit og Klaus, men Øyvind og Truls ligger nok mitt hjerte, eller mage, nærmest. Og maten deres ser nok mer ut lik min meny.
Felles for dem alle fire er at de er morsomme å se på. På Menyen min idag sto det poteter, seibiff med løk og smørkokte gulrøtter. Synes ikke det var så ille til Berit og Truls sitt program, sjøl om jeg kjenner litt på meg at ho Berit ville sikkert kommet med en liten kommentar.
Det er litt igjen av kvelden så gjør den god. Vi har akkurat gjort en liten tur med en bunnklaka Volvo som trengte en liten kjøretur, og en som trengte å lufte hue litt.
Ja slik var det, en ettermiddag i høst. Funnet av et lik i veien satte en stopper for den rolige kvelden.
Ja det var slik at jeg skulle svinge meg nedpå når jeg kom hjem. Det hadde vært en lang dag og en rolig ettermiddag og kveld var etterlengtet, slik ble det altså ikke.
Øya spretter tidlig, kan det være det gamle minnet som holder meg våken? Uansett så er dagen her, og frisk er den med sine -10,5’C nå på morras kvisten. Teddy Bofors har vi ikke hatt liv i på flere dager nå, men idag skal han få seg en tur ut.
