Under et tynt lag med snø lå det et håp et håp om bar bakke håpet at våren tidlig skulle komme med sin dåp
Men tidlig var det å drømme slike drømmer vi står bare i utgangen av februar måned litt til må vi nok vente før vi får sommer
Så! Var nå detta nødvendig da?
Ja det er bare i utgangen av februar, jeg veit det, men så øynet jeg et lite håp om at det skulle holde seg litt snøfattig, en rask smelting når sola får taket på det hele når den kommer til liv. For sol, den er faktisk varm nå om dagen. Det kjennes godt når himmelen er skyfri og sola treffer. Men nå skal vi altså gjennom litt mer snø. Jaja jeg har ikke fått kjøpt nye dekk til Harley’n ennå så jeg har god tid ;P
Han Magnus, ja det er han du ser på armen til a matmor Ingeborg her, i full fart nedover bakken. Han er en tøffing han Magnus, du skal ikke skimse av av en tur på 3 timer og 17km i sporet. Han Magnus er ganske kortvokst av seg, skritt lengden er ikke meter’n for å si det sånn, og han har ingen ski og stå på når det går utover, nei da løper han like mange skritt som han gjør oppover. Men her var vi i slutten på turen, og nå syntes a matmor at han skulle få ei lite pause på armen ned denne lange bakken.
–
Skihytta.
Med sola høyt på himmelen, litt svette på ryggen og veldig kaffetørste ankom vi Skihytta. Nå hadde vi tilbakelagt sånn rundt 8-9km. Kaffe og vaffel smakte godt i solveggen.
Det er ikke vanskelig å få seg nye venner når man har en nystekt vaffel i hånda. Magnus var veldig klar for å bli venner med meg, og det ble vi også, vi delte jo litt av vaffelen sammen.
–
Utedo – må du tisse Iselin?
Sånn erfaringsmessig så tisser damer veldig ofte, eller mange gjør det, jeg også forresten. Så da vi kom ned en bakken og rundt en sving så jeg det sto en utedo litt sånn på sida av sporet. Jeg tenkte jo på ho som kom bak meg i sporet og ropte ut ISELIN, HER ER DET EN UTEDO, MÅ DU TISSE? Jeg veit ikke hva som skjedde, for plutselig lå det ei bak meg så lang ho var, begrepet lang er relativt, ho er ikke så lang på strømpe lesten, men der lå ho nå da, rett ut. Ikke veit jeg hva som skjedde, ble ho så forferdet av at det var en do i skogen, kanskje ho i rein refleks tenkte at “den må jeg på” uten at ho egentlig trengte det, eller…? Nei det er ikke godt å si, men ho mumlet noe om at skia hadde kjekke i noe…vi var midt i skisporet, hva kunne skia kjekke i Iselin? Detta ble litt Åndenes Makt, så du får sjøl gjøre deg en meining om hva du skal tru. Jeg så ihvertfall ingenting i sporet den skia kunne kjekke i…spooky.
Det ble en fin tur på 3 timer og 17 kilometer detta. Kaffe og vaffel. knall og fall. Det skulle vise seg at vi også tok feil på veien hjem, helt plutselig sto det en bom i veien, og en bil, de sto ikke der når vi kom andre veien…men det løste seg når vi fikk spurt om retning.
Takk for en fin tur til Ingvild, Ingeborg, Magnus og Iselin.
Det kjentes litt på rommet da jeg våknet idag, at det var et skifte på været ute, det slo litt inn. Lufte luka over hue på meg sendte et signal om at det var blitt noe kaldere. Så det ble kun den vanlige turen innom det lille rommet for så å få fyrt opp i peisen så raskt som mulig.
Nå brenner det godt der, jeg glemte det et lite øyeblikk og tok tak i peisdøra med bare handa, det var dumt! Jeg trur det går bra, men det svir litt.
Frokosten er inntatt, den vanlige bollen. Skiene er preppa og klare for en tur ut i løypa. Du må rense fellene innimellom skal det gli godt og ikke kladde. Jeg trur detta gjør trikset, det finner vi ut på turen og det får du høre mer om etterpå 😉
Det er ikke likt meg å sitte stille, men litt bunden var jeg de siste dagene. Måtte ut og prøve en liten tur idag, til Granli Varden så klart. Jeg tok det veldig, veldig pent oppover, men allikevel gikk det tungt. Pusten var tung og hjerte slo hardt og tungt i brystkassa. Men så lenge jeg klarte å fullføre turen er jeg fornøyd.
En riktig god lørdag til alle. I morra ser det ut til at det kan bli en liten tur på ski.
Etter å ha snudd kropp og sjel til et godt fungerende instrument, nja i fare for å skryte for mye, nei pokker, jeg skryter, da utgangspunktet var det det var så er formen slettes ikke gæli!
Men etter et par dager litt nedpå nå, ja så kjenner jeg at detta aksepterer jeg ikke lenger! Nå må den kroppen begynne å virke igjen! Det går rett og slett ikke å være så passiv som jeg har vært disse to siste dagene, det var ikke til å unngå, men nå må det være slutt!
Som du ser på bildet så er detta ikke en veldig mye brukt positur tidligere, ikke en positur jeg vil ha. Eller jo da, det går an å ligge slik også, men da ETTER en runde med aktivitet, når du kjenner det murrer litt i beina 😉
Men nå har altså kaffekoppen og sjokoladetrøfler vært det som har holdt humøret oppe. Med sol og en himmel du bare kan drømme om har jeg holdt meg inne, hatt behov for å holde meg inne. Jeg tok en liten tur med bilen i kveld bare for å komme litt utenfor veggene, det var godt det.
Håper alle har hatt en god kveld. I morra er det lørdag 😉
Det er fredag, en dag du gjerne venter litt på gjennom uka. Jo da, jeg trur også du venter litt på fredag, om vi er helt ærlig så venter vi nok alle på at det skal komme et par dager med fri, et par dager der bare du er herre over din egen tid.
Men hjemme tid er ikke det samme som at du er herre over din egen tid.
Å være hjemme når du har fri, da er du herre over din egen tid. Å være hjemme pga sjukdom, da er du ikke herre over din egen tid. Da er du bundet til hjemmet ditt, du sitter fast i egne vegger, hele verden er ikke lenger tilgjengelig. Hele verden, det var litt tatt i, men du skjønner hva jeg meiner, du kan liksom ikke gå ut, være ute, være sosial.
Jeg synes det er kjett når kroppen ikke virker, den er ikke helt på bølgelengde med meg nå. Normalt så er jeg på en tur til Granli Varden, spinner i kjellern, eller på vei til etter eller annet, driver med ett eller annet, ikke nå. Jeg skal prøve å få meg en liten bit frisk luft i løpet av helga, men det blir ikke idag. I dag har frosten finni veien helt inn i beinmargen. Peisen knitrer godt og jeg er iført Devold genseren.
Det er fredag. Denne helga blir stille, kanskje jeg skal gjøre et NetFlix maraton? Nææhhh det var det jeg tenkte når jeg tok helga litt tidlig denna uka, har jeg sett mange filmer? Nope! Sitter å swopper mellom kanaler på tv, kall det rastløs tv titting.
Lag en fin fredag.
Vi får se om det kommer oppdatering fra sjukestua.
Det er vel noen uker sida det så slik ut, nå er vi på vei inn i det igjen, trur jeg, eller har det stoppet å snø? Jeg er neimen ikke sikker, jeg har ikke sett ut på ei god stund.
Jeg hadde jo planen klar da jeg var ferdig på jobb, den vanlige turen opp på Varden, det ble faktisk ikke noe i da. Neida neida, jeg satte meg ikke foran tv’n, det ble faktisk en time på spinning sykkelen i kjeller’n ja. Da jeg gikk av den skalv beina så jeg måtte henge litt over styret før jeg kunne stå på egne bein, men det er jo bra.
Men når jeg nå ser på klokka er det på tide å avslutte denna dagen. Vi får lade opp til tirsdagen 😉 Kanskje det blir Varden tur med ny mikrofon tilkoblet i morra.
Denne helga har jeg sovet like mye totalt som jeg burde ha gjort på ei natt. Lørdagen starte på 04 ett eller annet. Så skulle man jo tru at jeg skulle sovet lenge i dag, etter å ha vært på fest hele natta og var hjemme kl 0400.
Men neida! 3 1/2 time sov jeg i natt. Så om jeg legger sammen begge nettene får jeg det som jeg normalt sover, burde sove, på ei natt.
Det er nok grunnen til at denne dagen avsluttes i skrivende stund, fra sengekanten sier jeg god natt kl 2020.
Oppmøte. Du møter opp, hilser pent på de som er der, du setter deg pent i sofaen og takker pent ja til en boble drink når vertinnen spør om du vil ha et glass. Du takker ja til en kaffe, med Morgan, den kaffen kommer jo selvfølgelig med tilhørende akevitt, sjøl om kaffen inneholder Morgan.
Det hele er trivelig og praten går lett i takt med musikk som spilles i bakgrunnen.
Nattmat. Etter trivelig lag går man gjerne ut en tur. Det blir en øl eller to ute, kanskje noen nøtter fra barens utvalg, men det holder ikke når døgnet går over til neste døgn og en ny dag begynner å telle sine timer. Normalt sover man nå, og har ikke behov for mat på denna tida. Så er det slik at når man er ute i disse små nattetimer, jo da melder behovet for mat seg. Så man oppsøker gjerne et gatekjøkken, og menyen kunne gjerne vært en linje, der kunne det stått Kebab. Vi er ved godt mot og har en optimistisk innstilling om at nå skal det holdes ut inn i de små morgentimer med nachspiel…sa jeg optimistisk?
–
Nachspiel. Noen i selskapet har tatt med seg maten fra gatekjøkkenet, pizza. Denne pizza har overlevd en taxitur gjennom meget glatte gater og kulete is underlag. Det den ikke klarer er å overleve de siste meterne fra taxi og inn i hus, her stoppet nachspielet for denne pizza’n.
–
Slik er nå progresjon på en kveld ute. Man starter med høvelig hilsen og presentasjon av de fremmøtte, kaffe, drinker fra stettglass til å ta den siste pizza biten som ikke klarte seg helt inn, den siste biten som ikke datt helt på bakken, men lå oppå en annen bit, med osten opp.
Om progresjon er det rette ordet, det kommer litt an på hva du tenker er retningen på en fest. Jeg tenker at i fest sammenheng er dette progresjon, man blir gjerne litt mer tussete utover en kveld enn “normal”.
Det ble ihvertfall en veldig koselig kveld, masse god musikk, godt drikke og koselige folk. Ta en titt på TIKTOK, det ble ikke gelender tur denne gangen 😉 Trappe-rally.
Det var jo spådd og slik ble det også. En del vind og litt snø i lufta skulle det bli.
Turen opp idag gikk veldig rolig og fint, klarte å holde meg i et rolig tempo idag faktisk, ikke verst det. Vanligvis er jeg søkk blaut når jeg ankommer kassa. Jeg sto der og skreiv navnet mitt i boka, lukket luka og tok et par steg tilbake for å ta, ja du veit den obligatoriske Snappen og Facebook oppdateringa på at jeg har vært på kassa. I det jeg står der kommer det en flokk med småfugler, det må ha vært 50 pluss i den flokken og jeg fikk litt Alfred Hitchcock panikk og så for meg scenene fra filmen Fuglene! Men dem var nå lite intr i meg, mer av det som lå på bakken, det så ut til at det var noe spiselig der. Pjuhhh….
Lyd er jo like viktig som bildet når man lager film til YouTube, eller hva annet du driver med. I et par år har jeg sagt at jeg skulle hatt mikrofon i hjelmen for å få en tydeligere tale når jeg er ute og kjører mc. Det er vanskelig å høre hva man sier når man bruker mikrofon fra kamera, det står jo på utsida hjelmen og fanger all vindstøyen, og oppi der skal du prøve å prate og fortelle om turen, går ikke det veit du 😉 Jeg har prøvd noen ganger, men det blir så uekte tale når du må konsentrere deg mer om å prate tydelig og høyt enn om det faktiske innholdet i det du skal formidle. Nå håper jeg det skal bli en endring på det. Gleder meg veldig til å prøve detta når en ny sesong skal starte.
Lag en fin kveld. Her er det snart avreise til et lystig lag 🙂
