En fin skitur med noe knall og fall.

Ei pause på armen.

Han Magnus, ja det er han du ser på armen til a matmor Ingeborg her, i full fart nedover bakken. Han er en tøffing han Magnus, du skal ikke skimse av av en tur på 3 timer og 17km i sporet. Han Magnus er ganske kortvokst av seg, skritt lengden er ikke meter’n for å si det sånn, og han har ingen ski og stå på når det går utover, nei da løper han like mange skritt som han gjør oppover. Men her var vi i slutten på turen, og nå syntes a matmor at han skulle få ei lite pause på armen ned denne lange bakken.

Skihytta.

Med sola høyt på himmelen, litt svette på ryggen og veldig kaffetørste ankom vi Skihytta. Nå hadde vi tilbakelagt sånn rundt 8-9km. Kaffe og vaffel smakte godt i solveggen.

 

 

Vaffel sier du?

Det er ikke vanskelig å få seg nye venner når man har en nystekt vaffel i hånda. Magnus var veldig klar for å bli venner med meg, og det ble vi også, vi delte jo litt av vaffelen sammen.

Utedo – må du tisse Iselin?

Sånn erfaringsmessig så tisser damer veldig ofte, eller mange gjør det, jeg også forresten. Så da vi kom ned en bakken og rundt en sving så jeg det sto en utedo litt sånn på sida av sporet. Jeg tenkte jo på ho som kom bak meg i sporet og ropte ut ISELIN, HER ER DET EN UTEDO, MÅ DU TISSE? Jeg veit ikke hva som skjedde, for plutselig lå det ei bak meg så lang ho var, begrepet lang er relativt, ho er ikke så lang på strømpe lesten, men der lå ho nå da, rett ut. Ikke veit jeg hva som skjedde, ble ho så forferdet av at det var en do i skogen, kanskje ho i rein refleks tenkte at “den må jeg på” uten at ho egentlig trengte det, eller…? Nei det er ikke godt å si, men ho mumlet noe om at skia hadde kjekke i noe…vi var midt i skisporet, hva kunne skia kjekke i Iselin? Detta ble litt Åndenes Makt, så du får sjøl gjøre deg en meining om hva du skal tru. Jeg så ihvertfall ingenting i sporet den skia kunne kjekke i…spooky.

Det ble en fin tur på 3 timer og 17 kilometer detta. Kaffe og vaffel. knall og fall. Det skulle vise seg at vi også tok feil på veien hjem, helt plutselig sto det en bom i veien, og en bil, de sto ikke der når vi kom andre veien…men det løste seg når vi fikk spurt om retning.

Takk for en fin tur til Ingvild, Ingeborg, Magnus og Iselin. 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg