Gløden er borte, jeg har mistet trua på det jeg en gang var så lidenskapelig opptatt av.
Med over 11 år i barnehage har jeg aldri opplevd en så krevende hverdag som de siste årene nå. Bemanning på papiret er ikke det samme som at bemanningen oppleves som tilstrekkelig på avdeling. Har du vært med ei stund så veit du at teori og praksis er to forskjellige ting.
Et yrke jeg startet så glødene og lidenskapelig i for 11 år siden har blitt en kamp, en kamp å komme seg gjennom hver dag man møter på jobb. Gleden, lidenskapen og gløden er borte. Det er trist, men slik har det blitt når man over lang lang tid går uten at det skjer endringer, uten at man blir hørt når man sier i fra om utfordringer som ligger i hverdagen.
Nå har jeg kommet til et punkt at det ikke er noen vei tilbake, målet er å komme seg ut av denne bransjen for rett og slett ivareta egen helse
Det virker som om jeg er i en uflaks periode nå, en veldig lang en.
Nå er det tredje bilen jeg sliter med, det vil seg ikke for meg og kjøretøy virker det som. Ikke nok med at dynamoen gikk midt i sommerferien, men på vei hjem fra jobb i går røyk jaggu multireima på Mercedes’n også. Det virker som om det aldri tar slutt detta…🤷♂️
Det er vel lov å si at man begynner å bli lei alt?
Men så skal man jo leite etter noe positivt da, alle sier det, leit etter noe positivt…kyss mæ!!!
Jeg leite lenge, det er ikke lett å finne noe positivt når bilene stadig vekk ryker. Men jeg får vel være glad for at jeg ikke sto tre mil unna Trysil da det skjedde, liten trøst, men jeg får ta det jeg klarer å rote frem av positive ting da…
Men det går på stumpene her nå, nå er alt jeg har av overskudd brukt opp og borte! Jeg snakker ikke om penger.
Hadde vært hyggelig om Hamar hadde slått på trå’n en kveld.
Å komme seg opp om morra kan gi mange fine øyeblikk. Og fordelen med mørketida er at du behøver ikke stå opp så grise tidlig for å få med deg soloppgangen. Skal jeg tru mobilen min så er det soloppgang 0803 i morra. På den tida er jeg allerede på hjul.
Ulempen er at ettermiddagen også da blir kortere, dagen blir veldig kort. Men så får vi finne det positive, det er sesong for myslys.
Så midt i skrivinga mi kommer det nok et anrop fra en utenlandsk operatør…
Jeg legger på og håper at denne personen tar hintet om ikke ringe igjen.
Det har vært noe helt vanvittig med slike telefoner de siste ukene. Alle skal ha deg til å åpne krypto valuta kontoer. Men etter at jeg har pratet med noen av dem så har det blitt rolig fra flere av dem. Jeg synes dem er litt på kanten til frekke som bare ringer til alle døgnets tider så nå skal jeg være like frekk mot dem og blankt avvise med et kort spist svar.
Men nok om det!
Nyt heller et bildet fra i går kl 0808 om morran på vei inn til Kongsvinger. Det er lett å kjøre bil når sola hilser deg god morgen ☀️
Jeg sa det, jeg sa at mc sesongen var over. Det var den ikke. Noen solfylte dager dukket opp og med en ny giv, ny kjøreglede så er fristelsen for stor til å klare å gi helt slipp helt ennå. Og når KTM’n er så lett tilgjengelig å få ut og inn av vinterlagringa, ja da er “dørstokkmila” veldig kort.
Ett par turer, ett par ganske lange fine turer har det blitt de siste dagene. 20 og 30 mil går unna i en feil når jeg setter meg på KTM’n. På søndag ble det en kjempefin tur på nesten 33 mil.
Jeg var på vei hjem etter en fin tur på søndag da jeg så det blinket i displayet på KTM’n. Jeg var midt i ei rundkjøring så jeg så bare at det var noe som dukket opp på displayet i sidesynet. Når jeg fikk rettet opp og kom meg ut av rundkjøringa tittet jeg ned for å se hva det var. Der sto det WARNING ICE! og blinket mot meg. WTF!
Jeg trykket meg videre inn i kjøre computeren for å se hvor mange grader det var…2,5’C ja! Jo jeg kjente jo at jeg var litt kald på beina og fingertuppene, men resten av kroppen var jeg ikke kald på. Med varme i håndtak og sete var det ikke noe problem å kjøre ellers. Men da WARNING ICE! dukket opp skjønte jeg at det var nok en grunn til at displayet blinket mot meg. Resten av turen gikk veldig rolig og smidig, med et skarpt blikk mot asfalten om det skulle være fukt på den. Det kunne faktisk hende at det var glatt.
Men turen gikk fint helt hjem, helt til siste kilometeren. Ca en kilometer hjemmefra er det veiarbeid og nedsatt hastighet, og godt var det. For 20 meter foran meg trampet elgen ut i veien foran meg. Klokka var nå blitt 1930 og det var blitt bekmørkt ute. Det er da du ser opp mot den svarte himmelen og sier TAKK!
Hele veien sitter jeg og ser intenst etter hvilt, jeg er glad for at den elgen ikke krysset over motorveien hvor hastigheten er adskillig mye høyere. Jeg har vært nær elg og hvilt et par ganger på mc og det er ikke moro, for å si det sånn.
–
–
Man er glad for hver en tur som går bra og man kan parkere i garasjen med både sykkel og kropp i behold. Og ikke minst sette seg ved bordet med middagen.
–
Kaldeste dagen så langt.
Det er ingen tvil om at vi går i mot vinter. Forrige natta her var vi nede i -6,8’C som kaldeste natta hittil. Det kommer nok flere slike netter, helt til de blir det som er normalt ei tid fremover.
Det er nok ikke mange dagene igjen av mc sesongen, men jeg skal prøve å utnytte de dagene så langt det lar seg gjøre. Kommer det en solgløtt, og displayet ikke blinker WARNING ICE! altfor intenst, ja så blir det fortsatt noen småturer.
Kveldene har merkbart blitt kortere og mørkere. Lufta får noe drag innimellom som gjør at tegnene ikke er til å ta feil av, sommeren er over.
Det har vært en sommer med veldig lite kjøring i år. Kjøregleden har rett og slett ikke kommet. Den er der om våren, da brenner det i hele kroppen for at den siste snøen og isen skal smelte og veiene igjen skal bli tørre og bare.
Vårfølelsen var det i år også, men det var bare et lite bluss så forvant det igjen. Resten av sommeren var rett og slett ikke gløden der og det har vel aldri blitt så lite mil på mc noen gang siden jeg tok lappen i 2003. Jeg er overhode ikke den som har mest mil i løpet av en sommer, men jeg har brukt å rulle mellom 10 000 og 12 000 km. I år har jeg ikke brydd meg om å tenke på hva jeg har kjørt.
I går gjorde jeg årets siste tur. Deretter ble det en vask og så ble KTM’n satt bort på vinter lagring. Byttet til KTM ble gjort så seint på sesongen at den har knapt fått rullet på veien. Noen småturer har det blitt. Det har blitt fine runder på lokale grusveier, som har vært veldig morsomt, og litt i overkant spennende. Denne maskin er veldig morsom, går veldig fælt og er veldig lett å håndtere. Litt for leken, det er nok greit å parkere mens leken er god 🙈
– KTM’n fikk plass i vinterlagringa med døra helt lukket, det fikk ikke Harley’n.
–
Mercedes‘n fikk plass
Jeg var litt spent på om bilen skulle få plass i garasjen, den er en del bredere og lengre enn Peugeot’n. Det var akkurat så speilene fikk plass mellom dørkarmene, jeg legger ikke hånda i mellom, men bilen gikk inn. Jeg får ikke igjen døra, men det gjør ingenting. Målet er at jeg slipper å måke og skrape is av bilen gjennom vinteren.
–
Maskinparken byttes
Det er den tida nå da maskinparken byttes ut. Inn skal gressklipper, steamer og motorsykkel, ut skal snøfreseren. Til uka skal jeg se om jeg får byttet til vinterdekk. Det er kommet snø i høyden allerede og skulle man gjøre seg en tur oppover nå så er det nok best å være forberedt på et variert underlag.
–
Sola skinner på en rolig søndag. En god søndag til alle.
Personen skjønte sjøl at hit var det ikke noen vits å ringe mer.
De siste dagene har det vært telefoner anmass på min mobil. Jeg har hatt mellom 10-15 ubesvarte anrop om dagen. Det er rett og slett drit slitsomt!
Det straffer seg å gå inn på investeringssider, de ser at du har vært inne og ringer deg hver eneste dag, flere ganger om dagen, og spør om du vil investere i forskjellige virtuelle penge valutaer. Ja jeg har vært inne og sett på forskjellige sider, hvem vil vel ikke prøve å tak i lette penger. Penger har aldri kommet lett, de tjenes gjennom hardt arbeid, ikke alltid like moro. Så ja, hvorfor ikke se om det går an å få tak i noen lette penger. Nettet florerer jo med forskjellige som tilbyr gode penger for en liten sum.
Jeg har ikke tatt disse telefonene, jeg har ikke de pengene å bruke på slikt nå. Sånn er ståa nå, dessverre. Men de gir seg jo ikke med å ringe. Så til slutt har jeg nå begynt å svare disse folka når de ringer. Samtalene går selvfølgelig på engelsk.
Engelsk var jeg forholdsvis god i på den tida det var en del av språket jeg måtte bruke i jobb. Men det er mange år sida så jeg er litt mer rusten nå, så jeg kviet meg litt for å svare. Jeg stotret litt til å begynne med, men så blir jeg veldig engasjert og da kom engelsken veldig fort frem igjen. En jeg snakket med ble så sint at han til slutt bare la på 🤷♂️ Så da ble det stille derfra 😜
Så idag fikk jeg nok en telefon fra et sånt investeringsselskap. Damen begynte veldig hyggelig i telefonen og jeg var hyggelig tilbake. Jeg sa nå hyggelig ifra at jeg ikke lenger var interessert i investering i krypto valuta.
Damen vil ikke gi seg, som de andre som jeg har pratet med. Så tenkte jeg at jeg får si det som det er, jeg har rett og slett ikke råd til å bruke penger på en slik investering nå.
Damen gir seg ikke og spør hva jeg jobber med. For det koster jo bare 2600nok å åpne en konto for å starte en investering.
Jeg svarer at jeg jobber i barnehage. Damen svarer da – ohh I’m sorry my dear! Good bye.
???
Snakk om å få mitt finansielle pass påskrevet og stemplet!
Det er jo tydelig at så fort du nevner at du jobber i barnehage så veit alle at da har du ikke mye å rutte med. Jeg ble helt stum når damen hadde lagt på, ble stående med mobilen i hånda og bare se på den for å forstå hva som egentlig hadde hendt.
Men greit nok, den damen ringer nok aldri igjen 😂 Så om du skulle bli oppringt av slike som vil selge deg finansielle krypto valutaer eller annet, si du jobber i barnehage så får du også en I’m sorry og så legger de på og plager deg aldri mer.
Krøllene falt for en lettere sveis.
Ja nå har krøllene fått vike for en lettere sveis. Det ble en stor forandring etter så mange år med langt hår. Men det var godt. Det var godt med en kort sveis, praktisk av mange grunner. Det ble mange reaksjoner på jobb i dag, positive. Noen kolleger gikk faktisk forbi meg uten å kjenne meg igjen, det var faktisk litt morsomt. Jeg er kjempefornøyd med sveisen👍
Helga står snart for døren. Planen er å ha en “bli kjent” fest med nye kolleger. Vi startet høsten med et nytt kollegium, men det har tatt litt tid å finne en helg som det passer for alle. På lørdag blir det pizza og øl med fine kolleger.
Hverdagen…gleder meg til tida som kommer 😊Et par dager ekstra dager fri står for døren til uka, i høstferien, de dagene gleder jeg veldig til.
En liten tur ble det på KTM’n idag. Ettermiddagen så ut til å bli solfylt, jeg var ferdig i rimelig tid på jobb, nå skulle været og ettermiddagen utnyttes.
Så herlig å slenge seg på KTM’n og gjøre seg en fin høsttur etter jobb. Det var skikkelig godt, sjøl om jeg var på nippet til å ikke følge planen jeg la tidligere på dagen. Jeg sa jeg skulle ut å kjøre, men da jeg kom hjem kom dørstokkmila like fort. Den dørstokkmila klarte jeg å hoppe bukk over og fikk gjort meg en liten tur, en liten sving på ca 10 mil 😜
–
–
Det begynner å bli moro å kjøre på grusvei og jeg prøver meg frem litt sånn pø om pø gjennom svingene. Som tidligere fortalt så er jeg ikke så godt vant med grusveier, men jeg må liksom teste litt og se hvor grensene går. Det ble kanskje litt utenfor grensa idag, det gikk bra, men jeg måtte jobbe for det 🤷♂️
En lita strekke og farten er kanskje noe høy i det jeg kommer til neste sving, det går jo litt for fort eller så hadde jeg ikke måtte bryte sykkelen inn i svingen med bakbremsen på fullt. Akkurat da var jeg veldig glad for at jeg har ABS bremser, jeg veit jeg har ABS bremser, men nå veit jeg de virker. Svingen kommer brått på meg, ukjent vei, og den er mye skarpere enn jeg håpet. Beinet på bakbremsen, clutchen inne, sykkelen får sladd, jeg bryter den over og inn i svingen med litt høyere puls enn normal hvile puls.
Det går bra. Jeg holder meg på veien, i min fil, slipper clutchen og akselerer ut på neste rette strekke. Skal si det er spennende å kjøre på grusveier, når du er ute for å teste grenser. Gud bedre denne sykkelen går vanvittig fælt 🙈
–
Litt roligere tempo på fjellet.
Helga ble tilbragt på Trysil fjellet. Her er tempoet mye roligere. Bilturen går med cruisen på 88/kmt, lite trafikk og ro i sjela. Ankom litt seint denne fredagen så det var bekmørkt ute. Det er jo ikke noe problem med en SILVA hodelykt med 900 lumen.
R-klassen går fint hele veien. Den er en fryd å kjøre og gjøre tur retur på 0,73L. Solfylte dager, god mat og en liten tur opp på Metsjøfjellet ble det også.
Det var rett og slett ei nydelig helg. Slike vil jeg gjerne har mange flere av.
–
–
Nå er faktisk mandagen allerede ved veis ende. Neste uke er det to dager med ferie. Det ser jeg veldig frem til.
Ønsker alle en god natt og fortsatt god start på ei ny uke.
Det er altfor mange ganger jeg setter meg i bilen og reiser hjem fra jobb hvor jeg føler at veien er altfor lang. Jeg kjenner at hue bare synker ned mot rattet og kroppen kjennes ut som om den blir utsatt for g-krefter som en jagerpilot bare opplever i taktisk flyvning gjennom berg og daler.
Jeg har 8 km arbeidsvei, det tar 10 minutter å kjøre den strekningen. Jeg tenker at det er godt jeg ikke har lenger til jobb, 10 minutter til her og jeg hadde måtte stoppe og ta en pause langs veien.
Her en dag, denne uka, hang hue tungt mot rattet og jeg så bare for meg at nå må jeg få meg over på sofaen og få meg en liten halvtime før neste punkt på agendaen skulle iverksettes. Jeg så meg i speilet, han jeg så der kjente jeg ikke igjen, det var ikke meg!
Bak rattet så det mer ut som om det satt en slagpasient og kjørte. Jeg ble faktisk litt trist, detta er ikke den jeg egentlig er. Det er snart på tide å gjøre noen grep før jeg når Point of no retur.
–
Nå klarte jeg å få meg en liten halvtime på sofaen så jeg ble sånn nogen lunde klar til neste oppdrag. Det så litt mer oppløftende ut.
Hverdagen skal jo gi deg glede, ståpå vilje og energi. Arbeidssliten, jo det er en god følelse det. Men detta er ikke arbeidssliten.
Litt mer opplagt og våken her.
–
Fjellet venter.
Nå venter en ny tur til fjells. Denna helga har jeg sett frem til i ett par uker. Været ser ut til å bli bra. Det kan komme noen dråper i kveld, men lørdagen og søndagen ser ut til å bli fylte med sol og god temperatur. Nå skal jeg trykke på pause knappen og legge alt annet bak meg og bare nyte hytteturen.
Noen mil har det blitt på ktm’n nå og det er fort gjort å bli litt for fort vant til denna sykkelen.
Etter en liten 4 mils grustur på kvelden nå sier meg at jeg kanskje burde beholde gate dekkene på? Det går litt fortere for hver tur 🤪 Kjøreteknikken endrer seg litt og man blir vant til hvordan sykkelen oppfører seg i forhold til underlaget. Du må rett og slett bare la sykkelen svinse for seg sjøl mens du har blikket rettet i den retningen du skal.
Men så er det ikke gjort natta over å håndtere grusvei, så her er det beste å ha med seg hue og holde igjen litt. Men moro er det, det var veldig moro med KTM 1290 👌🏻
Da uka starter, mandag, så går jeg og lager planer mot helga, ja det skal være noe i enden av uka som du ser frem til. Det må være der framme som du ser fremt til og gleder deg til. Denna helga fikk et veldig bra innhold. Det ble mer av alt enn jeg hadde sett for meg da forrige fredag stå og banket på døra og ville ha meg med.
Ja du veit, det var jo en plan inn i helga. Do og dusj på hytta, det prosjektet som jeg og pappa startet for to uker sida, det var litt tanken å prøve å fortsette på det. Jeg var nå ikke sikker på om jeg skulle rekke å få det ferdigstilt, eller om jeg skulle starte på oppgaven aleine. Men jeg tok nå med meg delene som vi manglet sist og dro til fjells.
–
Høstens farger har fått godt tak i fjellet nå så det er en fryd å gå der. Nå ble det ingen fjell-vandringstur på meg denne gangen.
–
Hull i veggen.
Jo detta var jo ikke noe problem, så lenge man har det rette verktøyet. Borre passet nå i drillen og da var det hull på noen minutter. Det var det hele som manglet, ett borr som passet i drillen.
Med hull i veggen, lufterør ut og dreneringshull i gulvet, så var det klart. Fiks ferdig, nå kan vi gå på do inne. Dusjkabinettet bar jeg inn og monterte det i hjørnet der det skulle stå. Jeg var litt redd det skulle bli veldig trangt mellom dusj og do, men det ble slettes ikke så trangt som jeg hadde sett for meg. Den første dusjen er tatt på hytta. Og det skal jeg si deg, det var veldig godt.
–
Det ble et trivelig lite bad. Her kan man nå få stå helt privat med stengt dør og stelle seg. Det økte komforten mange hakk detta med tanke på vinter og kuldegrader.
–
Må ikke glemme mys.
Jeg stå på for å bli ferdig før det ble mørkt ute, det rakk jeg i god tid. Tanken streifet meg at jeg hadde jo egentlig hatt id til en kjapp tur ut, men nå var det lenge sida frokost så hele kroppen var litt skjelven når jeg var ferdig. Så turen ut ble det ikke noe av, annet enn at jeg var nede på myra og hentet vann, tok den dusjen og laget meg mat. Det ble rett og slett en “fridag” resten av lørdagen. Og den ble veldig god i viten om at nå var det klart.
–
Bali kyllinggryte, en kald øl og en aldri så liten akevitt var jo helt innafor nå.
Rekker jeg mer på denna helga?
Jo da. Jeg våknet jo så uforskammet tidlig på søndag, og så visste jeg at det gikk en mc tur fra Krakken kl 1200. Da slang jeg sammen tinga mine, stengte hytta og reiste hjem. Jeg var hjemme kl 1110 og stå tanket og klart til tur fra Krakken klokka 1155.
Når den turen var over, da var det slutt her også. Det ble et godt innhold i helga. Neste helg har det også begynt å formen seg en plan, den inneholder Trysil den også. Planer formes utover uka.
Denna helga rant det helt over, men det ble ei bra helg.
