Førstegangs rypejeger uten forhåpninger, men et ønske om å få felle ei rype.

Har vært ute å levd litt.

Hva er å leve? Det er jammen ett godt spørsmål, svarene er vel like mange som folk du spør. Alle har sine preferanser på hva livet skal innehold for at de føler at de lever. Takk og lov så er vi veldig ulike der. Hadde alle likt det samme hadde det blitt veldig folksomt og tett på et sted. 

Jeg liker at livet inneholder litt forskjellig, litt av alt, nesten, er veldig fint. Det er sikkert mye jeg ikke ennå har fått prøvd som også vil være morsomt å prøvd. Man får bare være åpen på å prøve nye ting når de dukker opp så ser man jo om det er noe man liker og har lyst til å gjøre igjen eller om det blir med den ene gangen. Det veit man ikke før man har prøvd. 

Men en ting er ihvertfall sikkert, jeg veit hva jeg ikke liker å gjøre. Det gjør man seg noen erfaringer med etter hvert som man lever og blir eldre. Så det er mange ting jeg nå sier nei takk til! 

Nå har jeg levd litt, som første gangs rype jeger. Lenge har jeg gått og tatt bilder og filmet fra jaktturene. Denne gangen byttet jeg ut kameraene med hagla.

Det var med mange sommerfugler i magen jeg dro til Bittermarka denne turen. Jeg hadde ingen forventinger om å klare å felle rype på denne turen. Å skyte på bevegelige mål er en teknikk jeg ikke mestrer, å skyte “bom” for å treffe blir helt feil for meg. Å holde foran, skyte foran målet for å treffe, det sitter hardt inne.

Det skulle vise seg at det skulle bli noen bommer, det var veldig frustrerende, men så skulle det også vise seg at jeg skulle klare å felle rype på turen.

Ekstra moro var det at det var Hermine jeg skulle felle for. 

Hermine gjør noen helt fantastiske søk ute på myra. Ho kommer til å bli helt rå, det blir moro å følge henne fremover. Ute på myra tar ho stand. Jeg kommer meg opp til ho og ho tar opp to ryper. Der kommer bommen fra meg. Men ho gir seg ikke og vi støkker opp en stegg. Jeg løfter ned hagla fra skuldra og tenker at det der gikk jo ikke som ønsket. Hermine er ennå ikke ferdig og søker fortsatt utover gul myra og jeg følger på. Så stopper ho opp igjen, og der går det opp en fint kull med ryper. Jeg hiver opp hagla og ser meg ut ei rype og skyter, det blir en kjempe treff og rype går i bakken. Jeg har to patroner i og drar på en til, men halv automaten har ikke vekslet så hylsa sitter i utkastet. Før jeg har fått vekk hylsa og slått igjen sluttstykket har kullet fløyet ut av rekkevidde. Men ei rype klarte vi å felle der. Min aller første og det for Hermine.

En ny sjanse kommer og vi gjør alt helt etter boka.

Jeg får en ny sjanse og denne gangen også er det Hermine som er ute å søker. Hermine ligger litt foran oss og tar plutselig stand 167 meter foran oss på en liten høyde. Det vi har sett er at rypene sitter veldig lett og flyr før vi kommer frem til hundene så jeg begynner å løpe bortover myra for å nå opp til henne. Akkurat like før jeg når frem løser ho ut og fortsetter å søke. Jeg holder igjen litt og lar ho få jobbe, her er det noe som lukter veldig godt. Ho gjør ny stand og jeg følger på, jeg kommer opp bak ho, så avanserer ho med nesa i en bestemt retning med hode lavt og rett frem. Jeg følger på bak ho og så står ho som en spiker med halen rett ut. Jeg går går rolig opp til og ho reiser to ryper bare 6-7 meter foran oss. Jeg hiver opp hagla og feller en rype for Hermine.

Denne situasjonen var absolutt turens høydepunkt. Så mange ganger jeg har hørt om hvordan man ønsker seg å få komme opp i slike situasjoner der hund og jeger sammen går opp i stand, rype letter og man får felt. Detta var et helt magisk øyeblikk og jeg er utrolig glad for å få oppleve en slik drømme situasjon sammen med Hermine.

En viktig ting i løpet av dagen er hviler’n. 

Jakt er ikke bare å jage på hele dagen. Et veldig viktig punkt i løpet av dagen er hviler’n. Vi går mellom 8 og 13km på beina i fjell og myr i løpet av en dag. Det kan slettes ikke sammenlignes med å gå en fjelltur på sti eller en spasertur i skogen eller veien. Det veit de som driver med detta at det er en helt annen mars å gå i jakt. Men det er andre som vi også må ivareta, det er hunda. De løper ca 4 mil hver dag i detta terrenget. Ei god hvile midt på dagen er helt nødvendig for å ivareta dem og gi dem både mat og hvile.

Jakt er ikke bare jakt.

Jakta inneholder ikke bare jakt. En slik tur er også mange timer på hytta. Da er det viktig at man har det bra og klarer å kose seg å slapper av. Det er ikke bare vi som har tilgang på sofaen når eftan kommer. Her er vi alle likestilte og det er praktisk med en romslig sofa når alle skal slappe av og kose seg etter en lang dag på fjellet.

Som i fjellet så på hytta. Alle er et team og skal ha det bra på hytta når dagen er over. 

Et hardt liv, men godt og gode opplevelser.

Det er et hardt liv vi lever på dissa turene. Det er ikke lett gåtte turer og du kjenner du har vært på beina etter tre dager i fjellet med 8 til 13 km på beina i fjell og myr. Men det er et friskt liv jeg tror vi generer mye positivt på. En sliten kropp etter slike dager tror jeg er en god kropp 👍

Tusen takk til farsan og brorsan for denne fantastiske fine turen. Jeg hadde ikke fått dissa opplevelsene uten dere. 

Disse dagene har jeg fått levd litt. Å reise til fjells er ikke bare en tur til fjells, men fri fra alt og alle. Verden legges bak deg når du reiser til fjells, hverdagens påtvungne ting man må gjøre blir igjen hjemme. Forpliktelser, krav og forventinger fra høyre og venstre blir igjen hjemme så fort man setter seg i bilen. Så har du noe du liker å gjøre for å få en pause fra alt dette så sett deg i bilen og reise, det er ingenting å vente med!!!

Ta vare på deg sjøl  😊

 

På keb.blogg.no finner du litt forskjellig slik en hverdag kan se ut her. Les og kommenter gjerne.
Posts created 1931

4 thoughts on “Førstegangs rypejeger uten forhåpninger, men et ønske om å få felle ei rype.

  1. Først og fremst: gratulerer så mye med to fellinger!
    Og det er nå litt artig hvordan et hue kan finne på å fungere 😂. Hver gang jeg ser navnet Hermine, så ser jeg et bilde av en bitteliten rødbrun pels, så trygt liggende på brystkassa til HP hos oppdretter, og tenker at hun valgte deg, hun. Og nå er hun en råtass av en unghund til glede for flere i familien 🤩. Det er virkelig moro å få følge dere, tusen takk!

    Dette innlegget må være noe av det beste du har skrevet! Du maler bilder med ord, deler refleksjoner alle burde grunne litt over i eget liv. Ta vare på deg sjøl, du også!

    1. Tusen takk Verdande. Det er utrolig hvor fort tida går. Det virker ikke så lenge sida at ho var så lita og vi var oppe å så på henne hos oppdretter og til at ho nå er på fjellet og jakter og blir felt ryper for.

      Takk for at du likte innlegget og gir meg tilbakemelding på det 😀

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Related Posts

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top