De siste dagene har vært en opplevelse.
Det er en ting jeg sitter igjen med etter de siste dagene -det å kunne disponere over egen tid har en verdi som ikke kan måles mot noe.
De siste dagene nå har vært helt fantastiske. Det har gått fra rypejakt i fjellet til elgjakt nå i helga. Nå sitter jeg foran pc og lager en liten film fra elgjakta på en gråværs dag, og det gjør faktisk ingenting om det bøtter ned ute. Jeg koser meg meg redigering og skriving her i huset mitt.
Jaktdagen begynte klokka 0600. Det er ennå mørkt ute, men det er oppmøte i 8’kanten for jegerne. Her kommer det gamle jakt historier og det prates om hvordan man skal begynne dagens første drev. Spekulasjonene går rundt bålet om hvor elgene kan stå hen nå på morran. En plan blir lagt opp og alle forsvinner ut i skogen på sine respektive plasser.
Brorsan og jeg skal sitte i kanten på ei åpen fin slette med god oversikt, men det er også så åpent at det kan bli lange hold. Kommer elgen for langt ut må vi bare sitte å se på den og håpe den vinkler mot oss. Dette fikk vi faktisk oppleve denne gangen.
Vi får høre av hundekaren at tre elger er tatt ut, men de vinkler mot sør og går ut av vårt terreng. Det var det tenkte brorsan og jeg og fikk en liten nedtur der. Vi la oss ned i skogen der vi satt og dro både hetta og capsen over ansiktet, der sovnet vi. Men brorsan har pluggen i øret og våkner av at hundekaren melder om at det er elg på vei mot oss. Jeg våkner av at brorsan rister meg i beinet “brorsan brorsan, det kommer elg mot oss”.
Jeg skvatt til og heiv meg opp. Akkurat da får brorsan melding over sambandet at pappa har hatt dem på bare 5 meter og de var på vei rett opp mot oss. Det var ku og kalv, vi skulle ha kalv.
Vi gjør oss klare, brorsan med rifla og jeg med video.
Bare ett par minutter seinere dukker ku og kalven opp bak en topp. Jeg tenker at nå går vel de sørover så vi ikke får sjansen, men det går troll i ord for elgene kommer rett mot oss, akkurat som vi har sitti og pratet om og håpet på. Kua kommer føre og kalven etter. De steller seg opp på skuddhold og skuddet går, det blir treff og en kalv felles. Hele dagen kan ikke bli mer perfekt enn detta. Tidlig ute i skogen, soloppgang og en liten dupp i sola for så å våkne opp til elg som er på vei mot oss. Spenning og felling av elg. En jaktdag kan ikke bli bedre enn detta. Det er det vi trygt kan kalle en gullkantet dag. Tenk om alle dager kunne være slik, ikke nødvendigvis jakt og felling, men gullkantede.
Bli med på dagen i en liten video.
Videoen er klar og for deg som ikke får oppleve å være med elgjakt så kan du få oppleve hvordan en slik opplevelse kan være.
Sett sånt – nysgjerrigheta klør igjen. Jeg har liksom tenkt at er du rypejeger, da er fuglen din når du feller.
Men elgjegere jakter jo i et lag, og viltet er digert! Er det sånn at skytteren får førsteretten på noen av de beste stykkene og resten deles på hele laget? Eller deler laget på hele slaktet ? Eller ?
Godt spørsmål det. Jegerne enes om hvem som skal ha kjøttet, eller man trekker en lott om fordeling.
Du er skikkelig i flyt med skrivinga nå 👏. Video er bare SÅ flott – noe jeg ellers aldri vil få oppleve, og jeg har lyst til å takke for at du har filma/klippet det felte dyret så respektfullt (min opplevelse, da).
Men veit du, jeg forstår nok hva du mener – men å disponerere all tida si fritt er lite å trakte etter med ulike begrensinger i livet. De fantastiske dagene du har fått oppleve, ville kanskje ikke berørt deg så inderlig om alle var sånn. Velg å nyte hva du har opplevd, du – det er deg så vel unt 😊. Takk for at du deler.
Viktige poeng du drar frem her, man setter stor pris på det man opplever når man har muligheten. Men dagene ellers i livet kunne gjerne vært litt mer “givende” enn det de er nå, hatt et tilnærmet engasjerende innhold. Takk for gode ord Verdande 😊