Tør du? Det skal vi finne ut idag, om noen tør krype inn i hula til en angivelig morderisk røver.

Klare til avmarsj.

Det har vært noen minusgrader i natt. Hele -4,5’C er det nå i skrivende stund. Det gjør at jeg har trua på at det kanskje er noe tørrere på veien til Arons hule i dag enn det var i går. I går var det veldig bløtt, gode vanntette sko er tingen her.

Veien vi skal gå er veldig lettgått. Det er faktisk så mye som 2,3km med grusvei. Resten av veien er på sti og noe myr. Hele strekningen er på 3,2km. Jeg gikk inn i går på 35 minutter, om jeg skal stole på Garmin klokka.

Sekken er nesten pakket og klar, jeg har fått meg min vanlige frokost miks med cornflakes, havregryn, melk, gresk yoghurt med litt syltetøy. RevolutionRace buksene er tørre, skoa er tørre og klare.

Utmarsj kl11. Følg gjerne med så får vi se om det kan komme noen bilder og kommentarer fra turen seinere idag.

Ses 😉

 

Det er lov å jukse litt så lenge det gjelder forberedelse?

3,2km og 35min tok det å gå inn. Fint og lettgått. 

Litt har jeg juksa idag. Men det er litt triveligere å vite veien på forhånd når du har bedt med deg folk på tur. Og ettersom jeg gikk så inn i hampen feil forrige helg tenkte jeg at jeg fikk ta en kjapp tur for å se hvor veien gikk. Link til feil vei…

Idag fant jeg frem, og veien er ikke så lang som det står på skiltene, den er lettgått og få høydemeter på turen. Her kan alle gå.

Så da får vi bare la buksene og skoa få tørke litt til imorra og ny tur. Nå skal det som er igjen av denne kvelden forbeholdes tv til øya detter igjen. Har akkurat kommet inn døra etter å ha feire Silje Mikkeline sin bursdag. Takk for en trivelig kveld med mat, spill og kake.

Riktignok ser du veldig fint ut, sånn akkurat når du kommer ut av posen, men du skal få det. Å kjøpe denna buksa var ikke for at det skal se bra ut, nei denna er vel for å brukes til det som måtte komme av vær vind, regn eller snø.

Men nå er det kvelden. Buksa skal få sin første tur i morra 😉

Lag en fin kveld. 

“Ikke idag” sto det forrige fredag.

Link til forrige fredag.

Forrige fredag var en fredag jeg kjørte ca 7 mil ekstra omvei for å ta meg hjem fra jobb, da har du liksom ikke lyst til å reise hjem og ta helga. Det høres sikkert litt rart ut, men det har nå sine grunner. Trives som plommen i egget i huset, men…ja.

Men 7 mil omvei er ikke den lengste veien jeg har tatt hjem fra jobb. Neida, i sommer ble omveien på, ja jeg trur det var over 30 mil, på mc.

Denne fredagen startes med oppdrag allerede fra ettermiddagen, rekker akkurat hjem og så ut igjen. Lørdagen gleder jeg meg til, da skal vi feire bursdag. Og søndagen er det ny fottur i skogen, da skal jeg se om ikke Arons hule kan ligge der fremme i løypa et sted.

Lag en fin fredag, denna trur fredagen og helga har jeg trua på. 

 

Ordentlig, ordentlig snarvei ble det.

Det skulle jo liksom lages et ordentlig måltid idag, middag, men så ble det en kjempe snarvei da. Litt sånn umotivert på matfronten om dagen, det blir lettvinte valg, ikke usunne valg vil jeg påstå…

Nei det må gå fort og da blir det gjerne noe som ligger i en pose. Her ble det steke grønnsaker som jeg slo 6 egg over og lot steke på middels varme i panna. Det ble ikke så aller verst, lettvint og kjapt. Og så klart var det to knekkebrød til.

Nå skal det lades noen batterier og slettes noen minner. Jeg må snart få gjort den kveldsturen i bekkmørke 😉

Lag en fortsatt fin kveld.

 

Det skal godt gjøres å bare spise en.

Jeg vil nå påstå det motsatte, det er da ikke noe problem, såpass selvkontroll bør du da ha at du bare tar en bit sjokolade.

Lillelørdag og jeg har gjort meg en tur til Charlottenberg og kjøpt meg et brett med Norrlands Gull. På tv rullet SAW – JIGSAW film nr2. Klart jeg måtte kose meg litt på en onsdag, jeg mener lillelørdag.

Si hva du vil, men jeg tok faktisk bare en bit.

Litt potetgull i bollen, sjokolade og en boks med Norrlands Gull. Jo det ble en grei miks det, helt til øya falt igjen og jeg ble borte i drømmeland, takk og lov ikke Jigsaw drømme land. Så nå lurer jeg litt på når jeg får sove igjen, burde prøve, klokka ringer 0530 i morra.

Kombinerer du en liten dupp på sofaen med en bit sjokolade, det kan hende det blir vanskelig å få sove nå…men jeg tok bare en sjokoladebit altså, en 200gr bit 😉

Lag en fortsatt fin kveld. 

Det rasler i grusen bak deg, kvister knekker rundt deg.

På en grusvei ned fra et gammelt Torp går jeg, jeg er på vei hjem. Jeg er seint ute, mørket begynner å omfavne det som skulle være nok dagslys til jeg kom meg hjem. Turen tok litt lengre tid enn jeg beregnet og nå kommer skumringen snikende på, sammen med de andre lydene.

 

Lyden av skritt, haltende, draende, slepende skritt med tung pust som surkler hver gang et åndedrett høres. Jeg ser bak meg, ser ingenting, bare hører. Jeg ser fremover, bakover, bare lyd fra noe som ikke kan ses. Jeg veit det er noe der ute.

Igjen hører jeg lyden fra snerrende surklende åndedrag…

Jeg går raskere og raskere for å rekke å komme meg ut av denne smale korridoren med tett skog på hver side. Lydene blir bare mer og mer nære og jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke kommer meg raskt nok unna, skal jeg ikke rekker det? Hvordan kan de være så raske med sine slepende skritt? Men de er mange, de er overalt! Jeg er ikke på vei fra dem, jeg er på vei imot dem, midt i blant dem!

Pulsen stiger i takt med farten min, jeg løper så fort jeg kan i det jeg ser et glimt av…

…jeg befinner meg midt i ei scene fra Walking Dead 💀

 

Jo da. Jeg har gått denne veien mange ganger nå. Det er her jeg nesten krasjet med en elg da jeg kom på en løpetur, jeg kom nedover veien og elgen krysset tvers over veien et par-tre meter foran meg fra den ene skogkanten til den andre, det var nære nok spør du meg. Men aldri har jeg tenkt at denne veien er en perfekt vei for ei scene med Walking Dead. Tett skog på begge sider, litt tussmørkt og lite sikt til sidene. Det er nok skumringen og at jeg kom gående der aleine med sekk på ryggen som utløste tankespinnet.

Lag en fin kveld denne mandagen. Med eller uten zombier 😉

 

Du skulle jo ikke få noe av meg idag, du søndag.

Slik gikk det jo ikke, jeg kjente med det samme jeg hadde trykket på publiser knappen at detta kom til å sprekke. Og det gjorde det, til gangs!

Arons hule.

Det var dit jeg hadde tenkt meg først. Men merkinga var da så dårlig at jeg fant da ikke frem noen ting oppi Speismark. Enten var oppmerking altfor utydelig eller så så jeg ikke hva jeg skulle se etter. Men samma det, det ble en fin tur oppi myrene der, god treningsøkt å småspringe litt på myrene der. Jeg får henge meg på en kjentmann så jeg lærer meg veien.

Mye vann i bakken på myrene, god trening. 

Så ble det kjente stier.

Ettersom jeg ikke fant Arons hule gjorde jeg en tur på kjente stier. Så da jeg parkerte bilen hjemme slang jeg sekken på ryggen og tok turen opp. Sekken var jo urørt og pakke for tur.

Men nå er turen, eller turene over, det er på tide å kaste seg i dusjen og se om jeg finner på noe til mat. Det har ikke vært annet enn et par sjokoladebiter, en mellombar og kopp kaffe siden frokosten i dag. Går langt på lite 😉

Reiste ut kl1100 idag og var hjemme igjen ca kl16. Tilbakelagt er 14km med 3t 45min effektiv tur. I mellom der har det vært litt bilkjøring for å komme til utgangspunktene.

Lag en fortsatt fin farsdag. 

Idag er det null og niks!

Søndag, lørdag var aktiv, søndag ja den skal ikke få noen ting av meg idag. Det er ihvertfall det jeg skal prøve på, kun fyre i ovn og se på tv. Trur du jeg klarer det? Akkurat nå så har jeg trua. Det er fyr i peisen, som faktisk er lunken ennå fra i går kveld, kaffen står å suser, egga er straks klare til frokosten.

Så da er det vel bare å sette seg ned og virkelig ta inn søndagen…?

Lag en fin morra, så får vi se hvordan det går her utover dagen 😉 

(Det er noe som heter Arons hule på Speismark…)

Nå er det definitivt slutt.

Nå er det definitivt slutt, ingen vei tilbake, vi har nådd veiens ende etter mange fine timer sammen. Detta skjer hvert eneste år, det begynner så fint med varmt vær og milde vinder, så kommer den kalde trekken og vi skjønner at nå er det slutt.

Men slik er det nå, sesongen varer ikke evig. Denne lørdagen 13.nov-21 var det liksom helt og holdent over. Jeg er liksom ikke helt parkert føre siste vask er tatt og sykkelen står inne i oppevaring, du har liksom alltid håp om en siste lille tur, nå er det over. Vi ses til våren, bortsett fra de gangene jeg kommer innom for å se at alt er ok.

Frokost litt seint, men høyt.

Etter en runde med moppe og støvsugeren og klesvasken, for jeg får tid til mye når lørdagen starter 0600, så kunne det vel smake med frokost i høyden. Så sagt så gjort, frokost på Granli Varden.

Nå får vi se å gamle vi blir utover kvelden før øya detter igjen…Lag en fin kveld.