Slutten er nær.
Det går mot slutten på den enorme pakkekalenderen jeg har kost meg med hele desember.
Lag en koselig kveld.
Det er detta som er livet.
Jeg tar en tur tilbake i 2018.
Et år har mange hendelser med seg. Og vi glemmer, jeg glemmer, ofte hva som har skjedd i løpet av et år. Det er faktisk ikke så dumt å ha ei digital dagbok, åpen for alle, som kan hjelpe meg, og kanskje andre, med å huske årets innhold.
Små hendelser og store hendelser, alle er de minner jeg liker å ta vare på. Vi satt å så på Julekveld med Prøysen, med Bjarne Brønnbo som programleder, et fint program, da jeg så at kokken skulle lage lefse/flatbrød. Med det samme utbrøt jeg -skal vi kjøpe oss takke og bake sjøl? Fra min venstre side i sofaen hørte jeg -begynner du å bli gammal?
Ja det slik, jo eldre man blir jo mer forandrer interessene seg. Om jeg er helt klar for lefsebaking, nei det veit jeg nå ikke, men jeg har minner fra da bestemor bakte lefse på kjøkkenet når vi var små. Og det er det, det å skape minner som blir så mer og mer viktig jo eldre man blir. Derfor blogg, bilder og video av mye av det man opplever.
Derfor et tilbakeblikk i året som gikk.
Jeg tror vi går bakover i tiden med siste store opplevelse, det gjentas til det kjedsommelige, men det får bare bli sånn. Høstens største opplevelse, og kanskje ikke bare høstens, men en av livets store happeninger…så langt.
Vi snakker om Festningsspillet 2018 og tida jeg og mange fikk oppleve med Nils Ole Oftebro. Det var stor stas.
Her er vi på vei ned til ytre vakt for å hente kaffe. Nils Ole var veldig rask på å ta tak i rattet på golfbilen vi hadde til disposisjon. Jeg var litt engstelig og smilet ble litt anstrengt på vei ned gjennom portene.
Det hele ble en fantastisk opplevelse. Vi fikk også smake skikkelig på hvordan det var å ha uteteater i regn og full storm. På premieren måtte vi faktisk avbryte 20 minutter før slutten da lysriggen holdt på å blåse ned. Men sånn er det å spille teater på Tråstadbergets topp.
Jeg legger på noen bilder og tenker tilbake på scenene vi spilte i dagene 19.-23.september.
Velkommen til bryllup.
Død og pine Krebs, er det sant som Moberg og Nymann sier?
i hånda, skylt ned med en boks med ett eller annet sukkerinnholdig drikke.
Du får et litt annet syn på skuespilleryrket, når du har vært med “bak scena”. Glamorøst? Nei, hardt og nitidig arbeid.
Dette er vel det største tilbakeblikket i 2018.
Med dette minnet vil jeg spesielt få ønske alle som var en del av Festningsspillet 2018 en riktig GOD JUL og et GODT NYTT ÅR.
Følg med, jeg plukker frem flere minner gjennom Jula.
22.desember – kalenderpakke nr22. Og første morran hjemme med kun Jula i sikte.
-Er det overhode mulig!
Ja det var den tanken som kom først til meg i dag, det var da jeg så på klokka og den viste 0430 liksom! Øya hadde spretti opp og var helt klare for å stå opp, her var vi ikke enige, øya og jeg, jeg som nå representerte resten av kroppen.
-Her skal soves litt til! sa jeg høyt til meg sjøl, ikke så høyt at frua hørte det, men akkurat nok til å overbevise øya om at her er det jeg som er hærfører!
Jo da gitt, jeg fikk overtaket og øya datt igjen ei stund til, men 0800 var et på’n igjen.
Men første dagen med fri starter med kaffe i koppen og åpning av pakkekalender nr22.
I bakgrunn på Spotify spiller ei liste som heter Retro Christmas songs. Ute er det -5’C og bakken er fortsatt hvit.
Lag en fin dag. Vi får se hva dagen bringer, frua har en plan.
Et gjenglemt barn på et loft kan skape god latter.
Ingenting ringer inn kvelden så godt som en god film.
En klassiker fra 1990. En storslagen film vi lo til så tåra trille da en liten gutt, glemt på loftet, måtte forsvare sitt hjem da uønskede ville ta seg inn.
Et glohett dørhåndtak, is på trappa, en flammekaster, et strykejern osv. Ja vi husker alle Hjemme Alene filmene. Hvor mange kom det, tre? Men i denne rekken filmer er det bare en som gjelder, den første er og blir den eneste Hjemme Alene filmen som jeg forbinder med serien av Hjemme Alene filmer.
I dag kom Juleferien og knakket på døra.
Det nesten så jeg ikke tror det, men nå er altså Juleferien et faktum, og vi åpner det hele med ei helg føre Julekvelden drar i gang. Vi har glede oss til at Jula skulle komme nå. Ikke bare er det Julefri som kommer godt med. Nei da. For den som venter litt på sommerhalvåret så er Jula også et vendepunkt i året. Når vi går tilbake på jobb har også januar og nedtelling til sommerhalvåret begynt. Det kan kanskje virke litt plagsomt å mase om sommerhalvåret rett føre Juleaften, men det er nå en gang slik at vi som liker å ferdes på to-hjulinger har en lengsel verkende i kroppen fra de parkerer til de er ute og ruller på veien igjen.
Tar du en titt på denne Linken finner du denne sesongavslutningen 2018. Her ligger det også linker til hver tur vi har hatt i sommer.
Tar Jula først.
Tross lengsel etter sommer skal vi nå kose oss i Jula. Noen dager med kjærkommen fri, sene kvelder (særlig) og lange late morgener (trur jeg når jeg ser det) skal bli godt i dagene som kommer.
Fra postkassa ser jeg ned mot huset, lysene viser veien hjem til Jul og jeg har bare 100 meter igjen.
Da lar vi roen falle over hjemmet med noen toner fra Julelista på Spotify. Bakken er hvit og lufta har -4’C.
I morra står vi opp uten alarm, og ingenting sier vel “jeg har tenkt på deg” så godt som når du har pulver i kaffekoppen til din kjære når du står opp.
Det er fredag, lag en fin en.
21.desember – kalenderpakke nr21.
Å himmelske sa’n…
Det kunne jo ikke blitt en bedre timing enn denna, det er fredag, jeg tar Julefri og her kommer det en hel pose med Smash ut av pakkekalenderen.
Bjeller kan ringe så mye de bare vil, jeg ringer inn Julen med Smash.
Lag en fin siste arbeidsdag, 100% fokus i noen timer til så kan vi logge av.
Krasje fullstendig.
Ikke glatt, men krasje kan man gjøre lell.
Nå er det bare timer igjen til Jula 2018 er et faktum. Det som skal være klart er vel klart, jeg setter min lit til frua som ordnet alt som ordnes skal, skapene er ihvertfall fulle.
Med bare timer igjen til Juleferie driver kroppen og går inn i en dvale lignende modus. Men vi er ikke ferdige før vi er ferdige og holder fokuset 100% til klokka er slagen i morra efta.
Men krasje, ja det gjorde jeg på sofaen idag, inn døra og rett på sofaen, rett ut.
Kvelden ruller rolig avsted med Apollo 13 på skjermen.
20.desember – kalenderpakke nr20.
Det nærmer seg slutten.
Med 20.desember på kalenderen kom en liten Jager til gårds. Han skal få en plass i hylla til helga kommer.
Sånn innimellom skal man bytte på litt.
Det er viktig det, å bytte på litt.
Og det hadde jeg tenkt at jeg skulle gjøre idag. Jeg hadde et forslag klart, syntes det var bra, men det skulle vise seg at det skar seg helt. Etter en lang og intrigefullt stund her hjemme var det nesten så jeg ga opp og tenkte at jeg fikk la byttet ligge og sove på det til i morra.
Men så tenkte jeg det at å la uferdige ting ligge slik, uten at vi har prøvd nok bare vil uroe nattesøvn. Nattesøvn har fått seg noen utfordringer i det siste som den har, nei her måtte jeg bare sette meg ned og sammen med F finne en løsning.
Det var bare dumt å begynne å rote med noe som allerede fra før fungerte.
Da lærte vi det at har vi en ordning som virker, la den være, ikke kom med forslag som ikke holder vann. Det skaper bare hodebry rett føre man skal legge seg.
Nei, viss du har et passord på Facebook som er greit og fungerer, og du veit at ingen har vært inne på kontoen din, da lar du det passordet være som det er. Det holdt på å bli en søvnløs natt her, en natt uten innlogging og i utakt med Facebook.
Så tipset herfra er, det er ikke lurt å bytte på litt!
En god dag starter med en god natts søvn. Sov godt.
19.desember – kalenderpakke nr19.
Pass deg for ekstremister!!! Denna er til deg! En Jule advarsel til alle!
Ja denna skal du få med deg, her kommer en advarsel til deg og dine tanker.
Det er viktigere enn noen gang at du tenker sjøl, ikke lar deg dytte på og av og lar deg påvirke av “alle som veit det beste for deg” ekstremistene.
Vi leser om det, vi får høre om det, vi lar oss påvirke av det.
Det trapper opp mot tidas feiring og hendelser, det skjer en gang i året, veldig tydelig at vi blir bombandert med reklame, leger som står frem på tv, artikler i diverse blekker. Flere vil jeg kalle ekstremister!
Hvem snakker vi om? Jo vi snakker om personlige trenere, fitness bloggere, matbloggere som ikke gjør annet enn å telle kalorier og karbohydrater og “hva-det-nå-måtte-være-i-den-maten-vi-spiser”. Jeg kaller dem ekstremister!
Det er Jul for pokker!
Ja det er snart Jul og da propper vi oss full i alt som er livsfarlig og truer vår eksistens på en slik måte at verden blir avfolket mellom Jul og Nyttår, skal vi tru ekstremistene. Det er ikke mellom Jul og Nyttår badevekta får sjokk, det er mellom Nyttår og Jul. Du kan jo se HER hvordan jeg gikk amok på Gottebiten i Charlottenberg shopping senter i går. Ingen karbo eller matblogger skremmer meg fra å kose meg i Jula.
Du er herved advart!
La ikke disse ekstremistene få klore opp din dårlige samvittighet for at du ikke skal kose deg maksimalt i Juleuka.
En sunn kropp er en bra kropp, men i Jula tar vi fri. I januar kan vi lese ekstremistenes blogger igjen 😉
3 dager igjen til Juleferie, nyt dem godt og lag dem gode.