Vedskjulet som forsvant.

Sammen med låven forsvant vedskjulet. Da den nye garasjen skulle opp ble låven revet ned, i låven var vedskjulet.

Men nytt vedskjul er på vei opp. Pappa er som vanlig arkitekten og byggmesteren.



Dette uthuset blir veldig bra når veggene får ny farge og nytt tak. Men først må veden innomhus.

“Har ei tulle med øyne blå….”

Hmmm ja, du veit at ferien er over når du skjærer ost til pizzaen og begynner å nynne på den sangen.

Helt fra det blå så begynte jeg å nynne “har ei tulle med øyne blå….” mens jeg skjærte ost til pizzaen, det var i går. I skrivende stund er faktisk første arbeidsdag over. Og veit du hva, så fin en dag, den første dagen på jobb. 3 uker med ferie går fort, men når du går på et nytt år med håp, forventninger og glede, ja da er det jo bare moro.

Med 5års jubileum på jobben min, 6år med samme aldersgruppe, og nær 7år i samme yrke…hvor ble det av tida? Vi tar med oss erfaring fra fortid, bruker de som positive verktøy inn i fremtid og gjør det vi kan for å skape en god hverdag.

Et lite sammendrag fra ferien og aktiviteter og turer kommer på neste innlegg.

Lag en god kveld.

Hva har Elg, Harley og Goldwing felles?

Hva tenker jeg når jeg sier at de er viktige ingredienser sammen.

Jo det skal jeg si deg. Når man får lov å kjøre den sykkelen man vil, enten det være seg en Harley Davidson eller en Goldwing GL1800 og reise til et sted som heter Sysslebäck i Sverige og spise elgkjøtt slaktet på egen gård hos Nedergårdens Vilt & Natur med en aldeles suveren saus og tilbehør, ja da har vi fellesnevnere som legger til rette for en himla trivelig tur på motorsykkel.

I går tilbakela vi 340 km på veien, Harley Davidson Electra Glide og Honda Goldwing GL1800 i skjønn forening, med middag og dessert.

 

Nedergårdens Vilt & Natur

Dette var et lite og koselig sted som vi aldri hadde vært innom før. Men det er ihvertfall helt sikkert at vi kommer til å komme innom her igjen.

Fornøyde par på tur.

Dessert på Diner 45.

Etter middagen gikk turen videre til Diner 45. Her tok vi desserten.

Maskinene trives på landeveien.

To touring maskiner, en av hver av de største i sine klasser. Disse trives godt på den åpne landeveien. Og vi som kjører dem trives også veldig godt på dem, på den åpne landeveien.

Det ble i går tilbakelagt 340 km på runden vi kjørte. Da vi står ved pumpa igjen får Harley’en på 16.13L og Goldwingen på 16.78L. Veldig jevnt.

Tusen takk for en kjempe koselig tur og avslutning på en 3 uker sommerferie.

Nye Goldwing prøvekjørt i dag.

Det første som slår meg – er det lettsykkel jeg skal prøve?

Vi ankommer Mc-Huset Nydal A/S og ser alle syklene som står ute og klare til prøvekjøring. Det er bare en sykkel jeg ser etter når jeg svinger inn på plassen, den nye Goldwingen. Det er faktisk ingen annen sykkel ute på plassen der jeg kunne tenke meg, jo det er en. Om jeg ikke skulle kjørt Goldwing så er BMW sin GS1200 offroad det eneste alternativet. Men nå er det Goldwingen jeg speider etter. 

Redd det er stor pågang og ser etter noen som kan skrive meg på lista.

Det er mange som prøver sykler idag. Jeg ser ikke Goldwingen noe sted og går en tur inn i butikken. Der inne står det to nye Goldwinger, en brukt rød med manuell giring og en blå helt ny med automat. Det er mye folk som går ut og inn der hele tida, jeg blir gående litt rundt og titte. Så blir en selger ledig, vi skriver lapp til prøvekjøring. Ute dukker en helt ny rød Goldwing opp, jeg går ut med beskjed om at det ikke er noen etter meg som står på lista, jeg skulle tatt en mye lengre tur.

Lett sykkel?

Jeg setter meg på sykkelen, tar tak i styret og vipper støtta inn…wooow…hvor er vekta??? Det kjennes jo ut som en lett-sykkel, hele tung-sykkel følelsen er helt borte! Hmmm hva er nå dette? Frua setter seg på og vi kjører igang prøveturen vår. Det første som slår meg er at jeg vingler litt fordi jeg ikke har noen klutch å styre, jeg må bare gi gass og så kommer draget. Kontrollen over klutch’n er litt vanskelig å gi fra seg, det er med klutchen jeg har kontroll over motor, kraft og fremdrift.

Vel, vi kommer oss ut av krysset og bortover veien. Nå får jeg kjenne hvordan det er å kjøre motorsykkel med automat, i akselerasjon, og det fungerer helt optimalt om du spør meg. DCT kassa girer så jevnt og fint på Goldwingen, i Touring mode, at det kjennes ut som om hele gire prosessen er trinnløs. Girene kommer fort, men motoren har mer enn nok moment til å kjøre på det lave turtallet. Det går lett.

Blir fort dus med sykkelen.

Vi suser bortover veien, småveier med mye svinger og 60kmt soner. Jeg blir fort dus med maskinen, den tar dumpene fint, svingene finner maskinen veien ut av sjøl, her trenger du bare å bli med på turen. En ting jeg savner litt på Bumblebee er ett 6.gir. Når vi suser bortover veien med denne maskinen kjennes det helt riktig å ligge med et så lavt turtall på 80kmt som denne maskinen har. Jeg er så vidt innom de forskjellige gir modusene, men det er Touring jeg faller tilbake på, det er vel en Touring maskin jeg kjører, Sport modus er helt uintresant.

Plassen på sykkelen er veldig forskjellig fra hvordan jeg opplever min GL1800 fra 2001. Den nye Wingen har mye mer plass, det er et hav av plass mellom meg og frua. Vi har ikke kontakt mellom oss. Frua synes det er litt utrygt, ho er vant til at vi sitter tettere og at ho har armlen på vår Wing. Jeg vil tro at ho hadde funnet seg godt til rette på denne Wingen også med armlen, det gir en følelse av å være mer innkapslet.

Likte ikke alt.

Det var ikke alt som falt på plass med en gang, det kan være at jeg trenger litt tilvenning. Automaten opplevde jeg gire så sømløst at man skulle tro den var trinnløs. Det kommer noen klikkelyder i girskifte, jeg regner med at dette skal være slik og at man sikkert blir vant til denne lyden. Giring opp og ned går som en drøm. Men som nevnt over er det en ting som var uvant å slippe kontrollen over, kontrollen over klutch’n. Det at sykkelen girer ned når du reduserer farten, bremser ned fungerte veldig fint. Men med denne girkassa er du alltid i et gir, du får aldri klutchet ut. Når jeg kommer til et kryss, skal rundt ei rundkjøring, bruker jeg å klutche, jeg triller meg gjennom rundkjøringa, triller gjennom en sving inn til ei parkering osv. På DCT er du alltid i et gir, det følte jeg ble litt lugge kjøring gjennom rundkjøringa, inn på parkeringa og der jeg normalt er vant til å la sykkelen min bare trille. Som jeg sier over, jeg likte ikke å gi fra meg kontrollen over klutch, muligheten til å styre kraftoverføringen fra motor til drivverk. Jeg vil tro at dette er en tilvenningsak.

Hadde jeg ville kjøpt den ny Goldwingen?

Ja! Jeg hadde kjøpt denne sykkelen på dagen om det hadde blitt mulighet for det. Jeg likte den veldig godt. Fordelen er mye større enn ulempene, og det jeg har nevnt som ulempe er ikke ulemper, det er tilvenningsaker. Den nye Goldwingen er lettere, går stille og fint, har justerbar vindskjerm, automat fungerte helt suverent, ja det er mange ting her som er positivt. Det er begrenset hvor mye man får prøvd ut på en så liten prøvetur, men at den nye Wingen er fin ble jeg fort overbevist om.

 

Bremser, ja frua var nesten oppi nakken på meg da jeg tok tak og bremset sånn som jeg er vant til på min GL1800.

Så det må jo bare bli en slik Wing, når lotto ringer meg på lørdag. Jeg er jo nødt til å vinne nå, jeg satt på Hamar, på den nye Goldwingen og tippet! Det må bli vinst!

Nedtur å sette seg på 2001 modellen igjen?

Nei absolutt ikke. Jeg var redd for det, det er mange ganger dumt å prøve nye ting, det blir så nedtur å sette seg på den gamle man har, men ikke denne gangen. Ja det er litt forskjell å kjøre en 2019 modell og en 2001 modell, men jeg må si det til alle som kjører GL1800 (jeg har ingen referanser til GL1500), fy flate for noen gode maskiner vi har! Turen hjem fra Hamar gikk via Myklagard og middag der så videre hjem og hele turen med et smil om munn fordi jeg er så heldig som har en GL1800 å kjøre på.

Men dukker muligheten opp. ja da blir nok Bumblebee oppgradert til en med DCT 😉

Dette ble en fin dag. Nå skal vel beinhaugen knytes og kroppen lades til en ny dag.

Her er videoen fra prøveturen.

Jeg følger en kar på YouTube – Cruiseman’s Garage – som har kjørt sin GL1800 DCT i ett år nå. Her er hans tanker rundt Wingen etter ett år.

 

 

For sein eller for tidlig?

Målet var Oscarsborg.

Da du kjører uten å sjekke rutetabeller på forhånd kan du bomme fælt, det gjorde vi.

I går satte vi kursen mot Oscarsborg. Tanken var å ta ferge over til festningen, vi kom for tidlig, eller for seint, det var ihvertfall 50 minutter til neste avgang. Det ble for lenge å vente så vi satte kursen mot Tyrigrava og tok en vaffel der før vi svingte hjem igjen.

Det ble en koselig tur uansett. 280km på trippen en onsdags ettermiddag. 

Rjukan ble en veldig fin helg. Dag 1 vel gjennomført.

Ca 850km tilbakelagt fra fredag til søndag.

Rjukan, årets tur med klubben, ble en helt topp helg. Avreise kl0900 fra Kongsvinger med ei rute lagt om Nannestad, Hønefoss, Vikersund og Kongsberg. Vi ankommer Rjukan og Gaustatoppen på ettermiddag etter en stopp på Mæl stasjon. Mæl stasjon var der båten DF Hydro la ut fra med tungtvann og ble sprengt på Tinnsjøen 20.ferbruar 1944.

Ei slik hytte var over all forventning.

Gjennom Booking.com hadde jeg finni denne hytta, ei hytte til 8 mann. Vi hadde blitt oppgradert til 10 manns hytte, så med 7 mann på tur hadde vi nok av plass.

Middagen er klar.

På fredag da vi kom opp ble det disket opp med gryterett. Gryterett og loff, en kald øl og en snaps med mange gode historier rundt bordet avrundet vår først dag på denne turen.

Reiseleder.

Som reiseleder og Road Captain for denne gjengen er det godt å se at alle har det bra, koser seg rundt bordet og er trygt fremme etter turens første dag.

Lørdagen skulle også bli en fin dag.

 

Utstyret er sjekka og klart for Rjukan.

Vi gjorde det i fjor, det gikk bra, vi prøver i år igjen.

Denne gangen tar vi turen til Rjukan. Ikke bare skal det kjøres motorsykkel i området, vi skal også ha med oss historiske matnyttige ting fra turen. Historien om Rjukan og Kampen om Tungtvannet.

Bumblebee er klar, vasket og sjekket og funnet klar for ny tur. Vi har 1650km fra forrige uke under beltet, vi er klare for ca800-900km til i helga.

 

Tanken fylles til randen – Roll Out!

Skjønner ikke greia med Oslo.

Som å trampe i ei tue med pest og kolera.

Jeg skjønner ikke greia med Oslo, hva trekker folk dit? Jeg skjønner turister, de som kommer hit fra andre land på ferie, ja turistene, jeg skjønner at de gjerne vi inn til Norges hovedstad og se. Jeg skjønner også nordmenn, at man gjerne vil se hovedstaden, men når man har gjort det da, hvorfor reise tilbake en andre gang, en tredje gang osv? Det skjønner jeg ikke noe av.

Oslo er greit nok, der det ligger på kartet, når jeg kan suse rett igjennom på min vei videre til en destinasjon, når jeg slipper å stoppe der, da er Oslo greit nok. Denne gangen skulle vi stoppe der, vi skulle på historisk museum. Fra parkeringshuset og opp Karl Johan går det rimelig kjapt, jeg ser nesten ikke til sidene, jeg bare registrerer at det er masse folk rundt meg, de går for sakte, jeg ser kun frem dit jeg skal.

Det er ikke det at jeg ikke liker mennesker, jeg har stått foran mange tusen og fremført tekster i skuespill, og for å gjenta til det kjedsommelige, til og med sammen med Nils Ole Oftebro, rart det der, det er nok en av de største tingene jeg har vært med på, men å gå gjennom Oslo’s hovedgate, det byr ikke til store hurra rop. Kanskje om jeg hadde skulle fremført noe foran disse menneskene, da kanskje jeg hadde trivdes bedre. Da hadde jeg stått der som noen andre enn meg sjøl, rollefigruren min hadde trivdes, Knut Einar trives ikke.

Kanskje ikke så verdensvant.

For en som er vant til å ha luft rundt seg blir Oslo som å gå i en gryte av dårlig luft, enormt med støy og alt for mye folk samlet på et sted. Lufta ligger tjukk som en suppe i byen, hvert åndedrag jeg tar er som å puste inn noen andres luft, den MDG, den klarer du ikke gjøre noe med. Og igjen, jeg skjønner ikke hvorfor folk søker til Oslo når de kan reise helt andre steder hvor du slipper å puste andres luft, høre en evig surring fra støy som fyller et helt luftrom. Her jeg sitter og skriver nå kvitterer fuglene til morgenkaffen, ingen maskiner og travle folk som har dårlig tid til noe de ikke husker de skal rekke. Jeg er kanskje ikke så verdensvant, men når jeg tenker etter så er ikke det så nøye, ikke når vi snakker storby.

Takk og lov for forskjellene.

For en frittgående sjel, fra landlige steder der skogen ligger deg nærmest, det og se til høyre og venstre når du skal ut i veien nesten er overflødig (satt veldig på spissen), hvor du ikke puster andres luft når du står på din egen veranda med morgen kaffen i hånda, der trives en frittgående sjel. Så takk og lov for forskjellene, at vi er forskjellige, da kan du som trives i byen bruke tida der og jeg får ha roen, freden og lufta for meg sjøl her ute på landet.

Historisk museum.

Vi fikk nå utført dagens mål med denne turen til Oslo, besøke Historisk Museum.

 

Stå i en “ramme” av 15.000 mynter, da føler du deg omringet av rikdom.

 

Et av Oslo’s store bygg, litt blanda følelser om det som blir vedtatt inni der. Ei dose med sunn fornuft hadde nok krydret avgjørelsene litt.

 

Vel hjemme på den åpne landeveien.

Dagen avsluttes på Goldwingen, kaffe og is på Circle K, etter en liten tur på den åpne landeveien.

Er du i Oslo idag, kos deg.

 

 

En var så diger at jeg måtte tæva til’n to ganger.

Hadde’n vært litt større hadde jeg måtte brukt ryddesaga på’n.

Midt i sola, som dukket opp idag, der går det an å drive litt. Når sola går ned om kvelden bruker det å komme fram mygg og knott. Da er det nesten umulig å oppholde seg utendørs.

Men jeg skal si deg det dukket opp både mygg, knott og den forbaska kleggen når jeg satte igang med å kjøre ryddesaga langs veien vår idag.

Og diger var denna kleggen så jeg måtte slå’n to ganger for å få’n over til de evige jaktmarker. Hmmm tja, du får velge sjøl, enten må jeg begynne å trene eller så var’n stor. Han var stor, jeg så’n.

Rydda fikk vi da gjort.

For at sola skal få begynne tininga så fort som mulig om våren må vi rydde ned viukjerr langs veien. Det var grodd igjen brukbart sida sist vi gjorde detta. Jeg tror vi må så langt tilbake som til 2016, da også i ferie.

Det skal brennes, men nå begynner haugen å bli stor.

Det begynner å bli mye på kvisthaugen vår nå. Her skal det nok ikke tennes noe før den første snøen har lagt seg. Da får jeg krype litt innunder haugen og tenne fra undersida.

Idag skal vi ut på litt andre eventyr. Vi får se hvordan det gikk etterpå. Mange er i ekstase når de skal gjøre det samme, jeg er litt mer skeptisk og skjønner egentlig ikke greia. Vi få se, jeg skal prøve å starte med åpent sinn.

 

Kroppen og motoren har mange likheter.

Vi er ikke så langt unna maskinene, renser vi ikke må vi få nytt intravenøst.

Kroppen, den kroppen har sine mange funksjoner. En av tingene inne i kroppen som vi er avhengig av, to ting, det er flere ting, men nå skal vi ta opp to ting som ikke er så ulikt med en motor. Vi trenger blod gjennom kroppen, akkurat slik en motor trenger olje. Og vi trenger nyrer i kroppen, akkurat slik en motor trenger et filter. Se der, så langt er vi ganske like. Blodet har en viktig funksjon i kroppen og oljen har en viktig funksjon i motoren. Og begge trenger et slags filter for å rense vesken. Kroppen bruker nyrene og motoren bruker et filter, altså begge har et filter.

Så kommer ulikhetene, en motor må ved visse intervaller bytte sitt filter og olje. Det må fjernes og erstattes med nytt. Kroppen derimot behøver ikke bytte ut sitt filter eller blod. Men det er ikke helt riktig det heller, i alle tilfeller. Det er faktisk slik at noen kropper trenger å bytte sitt filter om det har kollapset, det kan det være flere grunner til, og mens de venter på nye “deler” må de faktisk kjøre blodet sitt gjennom en ekstern rensemaskin, dialyse.

Så slik er det, vi er like og ulike på samme tid, vi og maskinene.

Bumblebee hadde nå kommet til sitt skifte av filter og olje.

Olja fikk være med på Lista turen vår. Det ble 1650km til sammen på den turen. Olja ble peilet og kontrollert før avreise, jeg syntes den var ok til den turen. En ny peiling etter 1650km viste en litt mørkere olje. Totalt har oljen gått 8200km Da det ikke er mulig å pugge motoren til dialyse må oljen skiftes med ny.

Det skal jo ikke spares når det skal kjøpes olje til en motor. Men det er ikke helt slik at man ikke tar med økonomi inn i vurdering av hva man velger. Olje fra Biltema var jeg litt skeptisk til, men etter en runde, flere runder, med søking på nett finner jeg at det er mange som kjører på denne oljen på sine motorsykkel motorer. Jeg har også forhørt meg med mc venner rundt meg som også har brukt Biltema sin mc olje i 10’tusener av kilometer.

Tømmetut, oljeoppsamler og filter ble også kjøpt inn.

Filter “tang” og en 17mm fastnøkkel er det du trenger for å skifte olje og filter på en GL1800. Veldig enkelt og greit. Det er som å skifte på bilen.

Også er vi jo tilbake på den normale sommeren igjen her. Ikke en dag uten regn! Jeg hadde nå heller ønska meg en sommer som i fjor, DA var det sommer. Det er ikke sommer det vi har her i landet, det er vinter uten snø!

Men nå var det ikke så ille å ligge her tørt og i ly for været i ny garasje, jeg maser fælt om garasjen, men bær over med meg, jeg har akkurat fått den.

Nytt filter på plass og tappepluggen strammet, da var det klart for intravenøst oljeoverføring av ny olje over på motoren. I boka står det at motoren skal ha 3,7L og det stemte bra det når jeg dro i peilepinnen. Først ble motoren startet, det er oljelampa man følger med på da, den skal helst slukke med en gang, og det gjorde den. Oljen får synke, og peilepinnen viser olje midt på.

Da er Bumblebee klar for nye mil på veien. Det neste som står for tur nå er Rjukan tur med klubben. Jeg sitter og ser på om det kan bli en tur til med frua, tråler nettet etter alternativer.

Sånn, da har vi fått litt sammenligninger mellom kroppen og motoren, i mens har frua lagd kaffe, finni seg frokost, spotify spiller i bakgrunn og jeg gleder meg til å montere ny dekoder fra Canal Digital.

Vi hørs, lag en fin dag.