Nå trur jeg vi kaller ei helg for ei helg. Det er mange helger det ikke skjer noen ting på, andre helger skjer alt. Denna helga begynte med overnatting ved Arons hule, med påfølgende Julebord her hjemme. Så jeg må jo si at denna helga har fått sitt innhold.
7 stykker var samlet til Julebord her i går. Det blei ikke Julemat, det spiser vi så mye gjennom Jula så vi kjørte helt greit med pizza i går. Med øl og vin til så blei vi både mette og i godt humør. Ikke fritt for at det blei noen drikke leker som satte i gang formen svært så godt.
Det var en utrolig flott gjeng som var her, ordentlig trivelig var det. Så takk til alle som kunne komme hit i går. Og til de som dessverre måtte stå over…vi tar en reprise 😉
Nå er gulvene støvsugd og vasket, frokost er spist. Nå blir det sofaen og Netflix resten av dagen.
Målet var Arons hule, og sove i Arons hule. Det ble ikke helt slik i forhold målsetningen.
Sjøl om vi ikke helt nådde målet vårt så var detta en opplevelse vi legger godt i minnebanken vår. Jonas og jeg møttes i Lierkrysset og kjørte opp til Speismark. Der slang vi ved sekken på toppen av ryggsekken og gikk de drøye 3 kilometerne inn til Arons hule. Det var -10’C i lufta og vi trudde vi hadde passe med klær på for å gå turen inn. Men den sekken med ved overrasket oss litt, vi gikk oss blaute tross at vi tok av et lag. Tørt skift var pakket i sekken så vi satte på tørre klær når vi kom frem.
Vel framme var det bare å få fyr i bålet og varme seg på med en liten Whiskey.
Gapahuken og bål ga ly for kulda.
Med godt fyr på bålet ble vi stående rundt det og snakke. Et par øl og noen klunker av lommelerka varmet også godt. Jonas og jeg har vært kolleger, vi har hatt noen festligheter sammen og deler interessen for motorsykler. Det var lett å holde praten i gang rundt bålet, timene gikk fort. Over varmen ble det grillet ostepølser, som ble skylt ned med en, ja kald øl. Men det gikk nå fint da, en klunk med Whiskey så var varmen tilbake. Det var rett og slett trivelig å stå der ute med månen over oss i nattemørket.
–
–
Månen lyste fint over islagt vann mens bålet ga et dansende lysspill i snøen rundt oss.
Adjust and Adapt.
Så var vedsekken tom og vi skulle bevege oss til hula til Aron. Det var her vi skulle sove. Jeg var litt spent på om det skulle være kaldt inne i hula. Med meg hjemmefra hadde jeg en gradestokk for å se om det var litt varmere inne i berget. Vi kom oss inn og gradestokken viste fort at det ble varmere inni hula enn det det var utenfor. Vi var så lenge i hula at vi var nesten nede på 0’C.
Da så vi litt rundt oss, vi var ikke aleine!
Jeg hadde trua på at det som bodde i den hula om sommeren hadde gått i vinter dvale, der tok jeg skammelig feil! Det krydde av edderkopper og insekter. Det hadde jeg faktisk ikke trudd det skulle gjøre på vinteren, men her var det opptatt, rett og slett utrivelig! På den ene sida hang det noe som så ut som en kokong. Vi lurte nå veldig på hva detta var, så jeg tok nå fingeren borti den. Det skulle jeg ikke gjort, og valget med å ikke sove inni hula ble vi fort enige om, den freste da jeg kom borti den. Ja faktisk, det kom en frese lyd fra kokongen da jeg kom borti den. Da rullet vi sammen soveposene og liggeunderlagene og krabbet ut igjen. Men ikke bare det, det kravlet edderkopper på “gulvet” og i fra taket overalt.
Denna hula var opptatt, ikke så mye som en krok var ledig. Og da kokongen freste til meg, da tok vi det som at vi ikke var velkomne til å dele husrom.
Tilbake til gapahuken.
Med sekk og oppakning gikk vi tilbake til gapahuken hvor vi hadde fyrt bål på kvelden. Ettersom vi begge ikke er særlig tilhengere av edderkopper, kryp og insekter var det helt greit å rulle ut pose og liggeunderlag på krakkene i gapahuken. Jeg hadde med meg fakkelboks som var tent hele natta. Og det var nok kanskje greit for vi hadde besøk i løpet av natta. Jonas var våken utpå natta og hørte tunge skritt rundt gapahuken, han så ikke hva det var, men noe gikk rundt oss. Mest trolig var det nok en elg som var ute og gikk i månelyset.
Sovinga gikk sånn tålig greit. Jeg fikk testa soveposen min og erfarte det at den tåler ikke -10’C. Men jeg hadde en god Devold strikke genser på meg, Merinoull undertøy og gode raggsokker. Det holdt ei god stund. Men jeg var våken et par ganger på natta av at jeg var kald. Jeg måtte i sekken min og finne frem varmeposer som jeg limte fast på et par steder på kroppen. Det hjalp veldig. Jeg sovnet godt og sov ei god stund til jeg igjen våknet av at føttene mine var helt frosne. Jeg strakk hånda opp fra soveposen, som var helt knytt igjen, for å finne et par varmeposer til å sette på føttene. Da hørte jeg fra andre enden av “planken” -Knutern er du våken? Jonas var våken.
Jeg trudde det var godt i nattetimene, men det viste seg at klokka var 0600. Vi ble fort enige om å pakke sammen og gå tilbake til bilene. Men sjøl om jeg hadde støvlene mine inne i soveposen gjennom natta var de helt klaka, det tok to kilometer å gå før jeg fikk tilbake følelsen i beina.
–
Ingen dårlig utsikt fra “soverommet” i natt.
Vel gjennomført.
Sjøl om turen ikke ble Overnatting i Arons hule” så er vi godt fornøyd med å ha overnattet ved Arons hule. Og jeg må vel få legge til at utfordringen ble ikke noe mindre da vi sov ute i -10’C fremfor inne i ei hule som det nok hadde blitt plussgrader i. Nå skal det sies at det var godt å komme hjem, fyre opp i peisen, ta en god varm dusj og få i seg litt mat.
Ved ei furu hadde vi tisse spotten vår. Her kunne vi beskue måneskinnet på klar himmel.
Takk for turen.
Jonas er ikke helt fremmed for å ligge i telt og sovepose ute. Som Heimevernsmann har han flere netter ute enn meg og er mer vant. Jeg har ikke så mange netter ute i sovepose, noen hengerkøye turer har det vært. Men jeg trur vi hadde en ting til felles på denna turen, ingen av oss hadde sovet ute i det fri i -10’C.
Så takk for turen Jonas. Det ble en fredagskveld og en tur som ble kjempe trivelig. Virkelig moro å gjøre denna opplevelsen med deg.
Nææh si det. Jo, men hvorfor ikke? Ja det kom nå et forslag om å overnatte ute i ei hule nå. Jeg tok det som en utfordring, og YES MAN er ennå ikke over. Det er noen dager igjen av året ennå.
Så nå er sekken pakke, klær er lagt frem, og turen går til Arons hule. Nok en gang skal Arons hule besøkes. Denne gangen er målet å overnatte der. Ja turen heter OVERNATTING I ARONS HULE. Så inne i hula til Røveren Aron skal natta tilbringes. Han levde der for mange år sida og klarte det, så hvorfor skulle ikke gå nå også.
Den siste episoden av Kautokeino må bli ferdig, det kommer et nytt spennende prosjekt snart. Jeg har blitt spurt om jeg kan lage en film fra noen mc venner som har hatt en kjempefin tur i USA. Her er det bilder og videofiler som skal settes sammen til en film. Det blir et veldig spennende prosjekt å begynne på, derfor må siste delen av jaktturen bli ferdig så jeg er klar til å ta fatt på den oppgaven.
Egentlig skulle siste delen vært laget og lagt ut for flere uker sida, men det har vært ting som har kommet i veien. Jeg har rett og slett ikke klart å sette meg foran pc’n og drive med hobbyen min. Det ser ut som vi kanskje er over den verste kneika der nå. Energien har vært så lav at det å sitte på en stol og knatre på pc’n ikke har vært et alternativ.
Så skal jeg rekke en tur til Sverige, jeg skal se om jeg får lånt noen stoler så jeg får sitteplasser til avdelingen min som kommer på Julebord på lørdag. Ikke bare det, jeg skal på overnatting i Arons hule fra fredag til lørdag. Så alt her må være klart til torsdag, onsdagen er jeg opptatt, så jeg har ikke så mange dagene å gjøre alt på. Men jeg skal komme i mål 👌
Juletreet og Julepynten i stua er ihvertfall oppe.
For ei stund tilbake falt det ned ei bru, det er i seg sjøl dramatisk og kunne hatt mye større fatale følger enn det ble.
Etter at den brua falt ned har mange bruer blitt stengt og mange har blitt lysregulerte, slik som du ser på bildet her på brua over toglinja på Kongsvinger. Her er det lysregulert og man slipper bare over ei og ei fil om gangen.
På vei fra jobb til Julebordet vårt i år, som var på Hov Ridesenter, så kom en kollega til å spørre -hvorfor er det bedre å samle alle bilene på rødt lys, for så å slippe dem frem i en lang kø? Er det ikke bedre å la bilene kjøre som vanlig, da kommer dem ihvertfall spredt over brua.
Ja var ikke det et godt spørsmål?
Hadde det ikke vært bedre å la trafikken passere som vanlig, fordelt over brua, fordelt vekta over hele, ikke samle alle til ei stor rekke for så å slippe dem over i ei pulje med med stor vekt?
Dette spørsmålet kan man jo stille seg. Hadde brua vært så dårlig at den ikke kunne krysses så skulle den vel egentlig vært helt stengt?
Dette er aktuelt for hele landet så del gjerne. Gode refleksjoner er velkomne.
Hvorfor savne jeg ikke den idag tidlig når jeg dro?
Tru jeg ble litt overrasket når jeg tok klær ut av vaskemaskin i sta.
Det var på tide med en runde i vaskemaskin, ikke jeg altså, men klæra i skittentøy dunken. Jo jeg gikk nå ned i kjelleren og la inn vasken, det skulle ta 1 time 30 minutter. I god tro om at alt var i orden gikk jeg opp, satte meg på sofaen for å ta en rolig kveld, formen er fortsatt ikke bra.
Alarmen på mobilen ringte, jeg setter den på nedtelling så jeg ikke skal glemme vasken nedi kjelleren. Jeg tar ut klæra, gjør en liten omdreining på trommelen for å sjekke at jeg har med meg alt. Og der ligger det noe jeg kjenner igjen, som slettes ikke skal ligge der.
Ja der ligger lommeboka mi igjen. Jeg hadde nå heller håpet på at det var en sokk, men neida! Lommeboka mi! Alt ligger nå til tørk og jeg håper kortene virker neste gang jeg skal i butikken. Nå blei dem bare vasket på 40’C så jeg har et håp om at det gikk bra 🙈
Fortsatt god kveld. Kveldsmaten er to Paracet og straks senga.
Men her skal ikke vekta være redd for at den som kommer er for tung.
Det var et aldeles helt supert Julebord i år. Julebordet i fjor ble litt amputert for min del, men i år ble det feiring på flere plan, det kjentes veldig godt å bare gode mennesker rundt seg. Det ble en svingom med både gamle og nye kolleger til musikk jeg ikke visste hvordan jeg skulle ta stegene til, men nå kan ikke jeg danse uansett musikk, så det kvitter 😂
–
Sulten var jeg da jeg kom til bords. Jeg hadde spist en liten kebab til lunsj, men det var nå noen timer sida. Ribbe, medisterkaker, pølse, potet, surkål og saus. Detta var virkelig godt.
Quiz’n gikk så som så, jeg trenger betenkningstid, det har man ikke i Quiz 🙈
Hele kvelden ble avsluttet med et besøk på ElgElg til mer musikk og en tur på disco gulvet 🤩
Så kommer jeg hjem.
Jeg får skyss hjem klokka 01. Jo vi har det veldig moro, men jeg tenker at det er greit å gi seg mens man er på topp, nå var det liksom ikke mer å hente ut av denna kvelden, det var greit å komme seg hjem til seg sjøl. Litt fornuftig tankegang mellom øl og drinker. For moro skyld blåser jeg i alkomåleren, jeg har kun prøvd den dagen etter at jeg har vært ute, den har alltid vist 0,00. Virker den i det hele tatt? Jo da, den virker, jeg blåser 0,25. Men det slår meg at jeg er i en veldig dårlig form til bare å blåse 0,25. Men jeg antar at jeg bare er sliten og går og legger meg.
Dagen etter skal være normal med litt “sjuke”.
Det går noen timer, noen timer til, nå skulle jeg egentlig ha satt pizza’n i ovn og spist. Men jeg får ikke til det, det er rett og slett ikke plass til mat i kroppen. Jeg ligger og svetter på sofaen, noe annet må være feil. Svaret ligger i feber måleren. 38,9’C 😒 FUCK! Der gikk resten av den helga til å bli frisk. Feberen har holdt seg gjennom hele helga, hele lørdag, hele gårsdagen. I dag tidlig var det ingen feber, men jeg tar med Paracet pakka på jobb i fall den skulle komme tilbake.
–
Badevekta behøver ikke frykte mine besøk.
Jeg tror jeg er den eneste ene som etter denne helga har mistet 1,4kg. Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har vært på do i løpet av de to siste dagene, det gjør noe med kroppen og vekta. Jeg tror faktisk ikke kroppen min tåler den feite Julematen. Men som du ser så har jeg fylt opp godt i matboksen i dag. Knekkebrød, Morrpølse, tomater. Det får være et pent steg opp for å få tilbake de 1,4kg. Vekta viste idag 74,6kg, jeg har sjekke yr.no og det skal ikke blåse for mye idag så vi ses til vel kanskje til neste innlegg, om jeg ikke har blåst bort.
Det ligger å gnager det uttrykket jeg la ut har for et par dager sida. Det blir slik når det følger deg hver eneste dag. Men jeg syntes det var et godt uttrykk som beskriver en fortvilet hverdag.
“Tung er sannheten å bære, når den må lyves” -Knut Einar-
Tung er sannheten. Sannheten skal jo ikke være tung, å lyve skal være det tungt, men når du er bevisst en sannhet uten å kunne formidle den, da blir sannheten tung å bære. Da du må lyve en annen sannhet, gi et alternativ til det som faktisk er, da blir sannheten tung å bære. Du må altså lyve noe for det er det du er forventet å formidle. Ikke si det de bør høre, men det de vil/ønsker høre.
Ganhdi sier Lykke er når det du tenker, sier og gjør er i harmoni.
Lettere blir livet når du kan gjøre det som du har som din intensjon. Om du har som intensjon å gjøre noe, noe godt, å ha et mål om å gjøre en forskjell, du er genuint oppriktig og målrettet om å fullføre en oppgave, da må du kunne gjøre det du tenker, bruke dine egenskaper og kunnskap og erfaring til å nå de målene. For å få til dette må også forutsetningene og rammene ligge til rette for det. Tungt er det når du ikke er gitt forutsetningene til å utføre det du tenker til handling. Da blir man ikke i harmoni.
DDE har også ei linje i sangen Kvite Flekka jeg synes passer godt både til mitt uttrykk og Ganhdi’s.
“Kartet og terrenget stemme itj i dag”.
Kartet og terrenget stemmer ikke idag. Det ligger nært Ganhdi’s Lykke er når det du tenker, sier og gjør er i harmoni. Når kartet og terrenget ikke stemmer så går du deg bort, du blir fortvilet og forvirret, du blir ikke i harmoni. På lik linje med mitt uttrykk Tung er sannheten å bære, når den må lyves. Når sannheten må lyves stemmer heller ikke kartet og terrenget, det du sier og det du gjør/formidler stemmer ikke, du er langt fra å føle harmoni og balanse.
Slik gnager det mellom øre på meg føre 06:00 om morran når jeg våkner med slike tanker. Det er slitsomt, å ikke kunne skru av hue, å ikke kunne få litt fri for grubling over hverdagen, å aldri kunne få en pause fra å gruble over hvorfor ting må være slik de er, å ikke finne en plass hvor alle har en genuin intensjon om å presentere et kart som stemmer med terrenget, å ikke kunne finne en plass hvor det du tenker, sier og gjør er i harmoni med hverandre, å finne en plass hvor du slipper å lyve en sannhet.
Men et slikt sted trur jeg ikke finnes. Med snart 49 år på strømpelesten har jeg begynt å miste trua. Som bror min sa “nå er vi snart 50 år, så hvorfor skulle det snu nå?” Det trur jeg jaggu han får rett i.
Mange tanker etter ei urolig natt. Men om du som person er litt djupere enn en Cola kork så skjønner du hva jeg tenker og skriver.
Hva faen er feil, når du skal hjem fra ei helg, ei lenge etterlengtet og trengende helg på hytta, og du sitter og skriver i hyttaboka så tårene triller?
Ja det kan en jammen lure på.
Jeg fikk endelig tatt turen opp til Trysil denna helga. Bilen gikk som en drøm. Tilhengeren hang fint bakpå med en balansert fin last med rekkverk planker og tak panel og et helt perfekt trykk på kula som gjorde at jeg knapt kjente at jeg kjørte med tilhenger. Farten ble stilt inn på 86kmt på cruise kontrollen, maks tillatte fart med tilhenger er 80kmt og med 86 på cruise’n sier gps at jeg da ligger i 82kmt, det er innafor.
Jeg kommer opp og fyrer opp i ovnen, det blir raskt varmt, romtemperaturen er 18’C når jeg ankommer, så oppfyring til komfort temperatur går raskt. Tv’n slås på og tre skiver med salami, ost og paprika smøres før jeg setter meg foran ovnen. Materialene lar jeg ligge til lørdag, de er godt pakket inn og klimaet ute er tørr luft med -8’C.
Lørdag. Jeg har tatt med meg fjellklær for en tur på fjellet. Men først skal jeg lesse av tilhenger’n så den er klar til avreise. Jeg får alt av, det som skal inn på hytta til tørking blir lagt på gulvet og tar av plasten for raskere tørking, resten blir lagt under tak så det ikke skal snø på materialene, litt triveligere å ta igjen når de skal jobbes med.
Jeg går inn, tanken er en kopp kaffe før jeg skifter til fjellklær. I stolen holder hjerte på å hoppe ut av brystkassa, jeg blir i stolen resten av dagen. Jeg tør rett og slett ikke ta turen opp på fjellet, da hadde jeg blitt der 😒 Detta var veldig urovekkende å kjenne på, jeg vil si jeg er over snittet aktiv og i god form. Denna gangen måtte jeg lytte på kroppen og bli på hytta.
Hva pokker er feil?
–
–
Veldig fornøyd med bilen min.
Peugeot’n går som en drøm. Med tilhenger og materialer, ikke så store lasten, men den gjør en slik tur uten anstrengelser. I de lengste og bratteste motene går den ned fra 6. gir til 5. gir og holder farten jevnt og fint. Det beste med hele bilen, bortsett fra en fantastisk kjørekomfort er det lave forbruket. Med denne tilhenger’n går den opp til hytta på 0,55L. Turen er på 20 mil og starter på 170moh til 840moh. Med tom tilhenger hjem faller forbruket til en total på 0,51L
Det er ikke annet å gjøre enn å sette seg i bilen og starte. Kommer vi fram så kommer vi fram.
Slik tenkte jeg ikke da jeg prøvde å ta turen til Trysil forrige gang, det var den turen jeg måtte reddes med to biler og biltralle. I dag har jeg igjen muligheten til å prøve en ny tur til Trysil, denne gangen også med tilhenger og materialer som skal være med oppover. Jeg gleder meg veldig til å ta fatt på turen.
Materialene som skulle vært oppover da bilen stoppet ble kjørt opp seinere i uka, tur retur en ettermiddag/kveld, nå tar jeg med ei vending til. Og jeg har trua, jeg har jo gjort en tur i mellomtida. Men trist var det å komme inn på hytta den tirsdagen, og vite at det var der jeg skulle ha tilbragt ei mye etterlengtet helg. Når jeg kommer opp i kveld, da skal jeg være der til søndag.
Baggen er pakket, maten pakkes etterpå. Tilhenger’n står klar og pakket og skal bare kneppes på bilen når jeg kommer hjem, så bærer det nordover. Og nå skal alt som ligger her få ligge igjen her hjemme…
Turen kan bli “seig” oppover da dagen her startet føre kl 0500. Men vi lader opp med Monster, sjokolade og kaffe 😊 og Spotify på fyll guffe.
