Det ser ikke så bra ut detta, den krymper i takt med temperaturen ute, det går ikke rette veien, det er helt sikkert.
Det skjedde like fort som august vippe over på kalenderen. Plutselig falt temperaturen ned på et helt annet nivå enn juli hadde, jeg likte juli bedre 😉
Men kan den krympe? En digital gradestokk?
Nå må det virkelig bli slutt! Slutt på å kjøre tanken så tom at jeg sitter med hjerte i halsen på vei til pumpa, idag var det VIRKELIG med hjerte i halsen.
Jeg skulle jo bare hjem, fylle neste dag, ikke noe stress, det sto jo at jeg hadde 3 mil igjen med rekkevidde. Men da jeg starte bilen var det noe helt annet som møtte meg i displayet.
Bare fire streker og ingen indikasjon på rekkevidde, jeg hadde bare en hvit strek igjen på tankmåler, den ble borte når jeg rullet av gårdsplassen. Det er ikke mer enn 7km til nærmeste pumpe, men når alle instrumenter viser at det er TOMT!
Det viser seg at det går 69 liter på bilen, jeg trur tanken er på 72 liter, så det var jo mer enn nok igjen…? Men nå, ja jeg har sagt det før, men nå er det slutt på å kjøre tanken så tom. Det går mot høst, snart, og deretter vinter og da skal tanken holdes på minimum halv tank.
Lurer du på hvordan hele Rampestreken turen ser ut, fra du går opp fra parkeringa, opp til toppen og tar Gondolbanen ned igjen?
Det kan du se her. Tidspunkt, eller tid brukt må du se bort i fra, det vil være veldig individuelt hvor lang tid man bruker på denne turen. Det kommer helt an på hvilken form du er i, eller hvor fort du ønsker å gå til toppen. Om du stopper på restauranten og spiser et måltid, hvor mye kø det er på de forskjellige punktene gjennom turen.
Men slik ser altså hele turen ut når du går den med Garmin klokka.
Som du sikkert skjønner så er den lange rette streken Gondolbane turen ned 😉
Jeg samler på kaffekopper fra steder jeg har besøkt, eller kopper som har en sammenheng med ting jeg har sett eller hørt. Men i steinrøysa oppi Besseggen, der finner du ingen kaffekopper. Så mens jeg gikk over Besseggen tok jeg helt impulsivt opp en stein, der det var som brattest, putte den i lomme og sa til meg sjøl at den skulle ligge på peishylla. Og slik ble det.
Så var jeg jo på vei opp Rampestreken, der lå det en stein, putta den i lomme, opp på peishylla. Så nå har jeg ikke bare kaffekopper jeg samler på, nå skal jeg jaggu fylle opp med små steine fra turer også…det blir en heavy samling til slutt for jeg har ikke tenkt å slutte å gå.
Den store er fra Besseggen og den lille er fra Rampestreken.
Det var litt rart å våkne idag, klokka var jammen nærmere ti og natta hadde vært helt uten en eneste drøm, ikke en tanke var å huske da jeg jeg satte hælene på gulvet. Det var jo særdeles godt, slippe å drømme, drømmer er best når du er våken, da jeg litt form for kontroll på hva jeg skal drømme om, er det det vi kaller dagdrømme det kanskje? Så dagdrømme er nok de beste drømmene. Natta, ikke så kult, null kontroll over hva som sveiper innom hjernen mens man sover.
Men da du sover så godt og så lenge kan du våkne sulten, jeg våkna veldig sulten idag. Så hvorfor ikke bare slenge på det du hadde planlagt til middag idag, jo det var det ingen grunn til å ikke gjøre, så gjort. Middag ble frokost, en sein frokost eller tidlig lunsj.
–
Regnet er av og på hele tida, skyene henger over oss. Det er liksom ikke helt så jeg har lyst til å gjøre meg en tur på Harley’n nå da det er utrygt. Kjøre i regn, jo selvfølgelig gjør jeg det, om jeg er på veien, men å dra ut med en “nesten garanti” på å bli klissblaut for bare noe kilometer, ikke så nøye.
Men har da fått gjort en tur på Biltema, kjøpt superlim og reparert frontlista på vifta over ovn, satt på nytt dosete og kjøpt flue smekke. Nå er det faktisk kaffe og litt godt som står på agendaen. Men det er fort gjort å spise så mye sjokolade at en får litt sukkerkick, da er det vel bare å ta seg en kopp til med kaffe 😉 Lag en fortsatt fin lørdag.
Det var tidsmessig flaks å gjøre denne turen, detta besøket i år, for det er bare i år du får se den urørt.
Hva snakker vi om?
Tungvannskjelleren på Rjukan.
Jeg var veldig spent på å se hvordan det var nedi kjelleren, forventningene var nok litt for store. Jeg forventet å se kjelleren helt urørt med forvrengte apparater, ledninger og falleferdige vegger og tak. Helt slik var det ikke. Å komme inn i kjelleren var som å komme ned i et støpt vælv, eller en bunker. Det var ryddet bort det meste så det var bare vegger og tak igjen. Det var litt, tja litt nedtur, eller kanskje var forventningene mine for store?
Uansett så kunne jeg kjenne på følelsen da jeg gikk i kjelleren at jeg nå sto på det samme betonggulvet, mellom de samme veggene og under det samme taket Tungvannssabotørene hadde gjort sin aksjon. Bare DET er en opplevelse i seg sjøl! Og jeg er veldig glad for at jeg fikk se dette slik som det sto.
Det er bare i år du kan oppleve dette slik som det står nå. Men så har jeg tenkt tanken, vil dette kanskje bli mer publikumsvennlig når det blir gjort om til mer et museum? Det bygges nå et museum over kjelleren. Jeg veit ikke, men tror kanskje at det kan bli like så fint å oppleve kjelleren og alt rundt den når det er klart. Etter hva jeg skjønte så skal det komme tilbake apparater osv slik at man får se hvordan det så ut. Ta det med forbehold og ta sjøl kontakt med Vemork om det er noe du lurer på. Jeg synes ihvertfall dette var verdt både tid og penger…jeg har fått stå der operasjon GUNNERSIDE ble utført.
Å få trampe historisk grunn gjør øya mine store.
Hele veien opp, ja opp Rampestreken, var det ikke et vindpust, det var dønn stille. Ikke før jeg kom på toppen var det litt vind å få i hårsveisen. På toppen sto det et skilt om at man helst bare skulle bruke to minutter for at køen skulle bevege seg jevnt og fint, dette tok 20 sek så var jeg på vei videre opp. Ja du er ikke på toppen når du har nådd Rampestreken, nei det er ennå noen høydemeter igjen før du er helt oppe, oppe ved Gondolbanen, den ligger på 708moh mot Rampestreken som ligger på 537moh.
Vel opp var det å knipse noen bilder før jeg kjøpte billett med banen ned igjen. Det var morsomt, min første tur med på en Gondolbane.
Neste tur jeg gjør til Åndalsnes skal jeg gå over Romsdalseggen. Det rakk jeg ikke nå på denne turen. Det skulle jo vise seg at jeg ikke fikk brukt for soveposen bak i bilen. Jeg tok turen rett hjem. Det er nok mange som går Rampestreken, Romsdalseggen osv. Men det er kanskje ikke så mange som setter seg i bilen, kjører 43 mil, går opp, setter seg i bilen og kjører over Trollstigen og Geiranger og hjem igjen på samme dag.
Fra å reise hjemmefra kl0640 til jeg var hjemme igjen kl2355 hadde jeg kjørt 93 mil og gått Rampestreken. Det er kanskje ikke vanlig dagskost.
Det er helt tullete hva man kan drømme om. I natt var det helt surr, rett og slett et fantastisk mareritt, om man nå kan kalle et mareritt fantastisk? Jo det kan man vel like godt som når man sier at en skrekkfilm var god…eller 🙄
Så da klokka var 0530 var natta over. Tross dårlig søvn og noen bilder i hode jeg ville vært foruten satte jeg meg i bilen og satte retningen nord-vest.
Kanskje du ser på bilde hvor jeg har vært innom. Mer om turen kommer når jeg er foran pc’n igjen…det vites ikke når 😂
Denne gangen var det lagt opp til mer opplevelser enn lange kjøreturer. Klubbturen 2021 var mer preget av historie enn kjøring.
Dag 1 på tur var lagt opp med en tur til Gaustatoppen. Og som Bikere var det ikke et mål å gå opp til Gaustatoppen, som du ser på bildet er ikke detta rette skotøyet å gå en topptur med. Nei målet var å oppleve turen inne i fjellet med toget, jeg kaller det tog, det er faktisk en opplevelse alle bør få med seg, sjøl om du påberoper deg å være så sprek at det er kun å gå opp som gjelder…da har du faktisk mistet en spennende opplevelse med Gaustatoppen.
Klesknaggen i gangen og boots på gulvet levner ingen tvil om hvem som er på tur. 
Parkeringa er linet opp med Harley Davidson…og en Yamaha med navn VIRRE 😉 Det er, kanskje, litt tilfeldig at det er så mange Harley’er på tur her, men det er viktig at folk får kjøre det dem vil, da trives dem best på mc tur. Prøv å sett meg bak rattet på en Lada og se hvor glad jeg blir!
Fornøyde med turen opp til toppen. Jeg hadde tatt den turen i fjellet før og syntes det var moro å oppleve den igjen, men ikke alle følte seg like komfortable med turen opp. Det skjønner jeg godt, det er trangt med 6 godt voksne Bikere i disse små vognene, det rister og bråker og knirker og gnager i i metall når vognene ruller langs skinnene.
Oppe på toppen var det godt med en kaffe og en vaffel.
Vi var veldig heldige med turen vår. Ikke noe kø da vi skulle opp og ingen kø når vi skulle ned igjen. Rett på og rett av vognene. Det ga oss litt mer tid enn vi hadde sett for oss denne dagen. Da ble det en tur nedi sentrum av Rjukan. Hva var vel bedre enn å slenge seg ned på gresset og bare nyte skyggen fra et stort tre. Litt mat ble det også, en pølse og mos lunsj fra en matvogn som sto på torget.
Pølse og mos fra ei matvogn kan være svært så godt sånn midt på dagen mens man prater om dagens innhold og opplevelse.
Første dagen ble en fullklaffer for gruppa vår. På kvelden kom to medlemmer til. De hadde hadde ikke mulighet til å kjøre på torsdag.
Det kommer mer fra dag 2 etter hvert her.
Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.
