Ikke et pust før toppen var nådd.
Hele veien opp, ja opp Rampestreken, var det ikke et vindpust, det var dønn stille. Ikke før jeg kom på toppen var det litt vind å få i hårsveisen. På toppen sto det et skilt om at man helst bare skulle bruke to minutter for at køen skulle bevege seg jevnt og fint, dette tok 20 sek så var jeg på vei videre opp. Ja du er ikke på toppen når du har nådd Rampestreken, nei det er ennå noen høydemeter igjen før du er helt oppe, oppe ved Gondolbanen, den ligger på 708moh mot Rampestreken som ligger på 537moh.
Vel opp var det å knipse noen bilder før jeg kjøpte billett med banen ned igjen. Det var morsomt, min første tur med på en Gondolbane.
Neste tur jeg gjør til Åndalsnes skal jeg gå over Romsdalseggen. Det rakk jeg ikke nå på denne turen. Det skulle jo vise seg at jeg ikke fikk brukt for soveposen bak i bilen. Jeg tok turen rett hjem. Det er nok mange som går Rampestreken, Romsdalseggen osv. Men det er kanskje ikke så mange som setter seg i bilen, kjører 43 mil, går opp, setter seg i bilen og kjører over Trollstigen og Geiranger og hjem igjen på samme dag.
Fra å reise hjemmefra kl0640 til jeg var hjemme igjen kl2355 hadde jeg kjørt 93 mil og gått Rampestreken. Det er kanskje ikke vanlig dagskost.
