“Det går opp det går ned, det går hit det går dit”
Ja den ligner litt på en evighetsmaskin denne kroppen nå. Hit og dit og like langt. Jeg trodde faktisk at jeg var på rett vei, men vi er nok ikke ferdig med sjukestua ennå.
Og selskap har jeg fått, frua ligger som et slakt ved siden av meg. Her är inte trevligt just nu.
Starta helga med 39,1 i kroppen. Det var akkurat så jeg klarte å komme meg igjennom fredagen på jobb. Da jeg kom hjem var det helt slutt. Kvelden endte med 39,3 og en helt hjelpesløs kropp som trengte hjelp til å gå på do og legge seg.
Lørdagen, idag, startet med 38,1. Utpå eftan her var vi nede på 37,1. Hva den viser i kveld tør jeg ikke tenke på, hue verker, hvert ledd i kroppen skriker og huden, ja det kjennes ut som om jeg ikke har hud, sår på kroppen ja.
Men jeg har nå fått i meg mat og drikke, takket være frua som passer på. Ho har noen dårlige minner med meg og feber for mange år tilbake.
Dette var middagen i går. Det ble egg og bacon til frokost idag og pizza fra Pizza Bakern idag.
Ikke annet å gjøre enn å ta det med ro.
Det som gnager litt er at det er mc messe i helga, den missa jeg, kjett!!! Det er mc messe hvert 2. år. De siste årene har det blitt hvert 4. for min del, jeg var sjuk for 4 år sida også. Hmmm irriterer litt.
Men vi tar en gjensyn med filmene Jon Skolmen har gjort stor suksess med og minnes en fin kar på film og TV.
Du sier hade bra og takk for i dag, skynder deg i garderoben for å rekke neste avtale. Du slenger på deg jakka, hiver sekken på ryggen og, ja spenner på deg skoene, prøver å spenne på deg skoene, men det går ikke, skoen passer ikke!
Sånn med det samme tenker du at du vil spenne hardere til, så du får foten inni skoen. Men det er noe som også sier at du bør stoppe, trå forsiktig, litt sånn som når du kjenner at du går på noe, noe du er redd skal ryke eller gjøre veldig vondt når du tramper på det.
Jeg stopper opp og løfter skoen. Inne i den ene skoen ligger en pose med Polly peanøtter og et ønske om en god helg. Slik er det å ha gode kolleger.
Når jeg kommer hjem står det Påskeegg i kjøleskapet fra frua, og sjokolade plater. Helga kom fort og brått på en torsdag, jeg kjenner at jeg ikke skulle tatt den siste sjokoladebiten. Men men, så trampa vi litt i klaveret idag da, men siden det ikke ble noen stor lille lørdag i går fikk vi ta det igjen i kveld som torsdagskos.
Tirsdagen kom og tirsdagen gikk og vi er en dag nærmere helga og MC Messe på Norges Varemesse. Det er MC messe annenhver år så dette ser vi frem til. Det skal blant annet bli moro å den nye 2018 Goldwingen.
Vi var der 2017, ser frem til ny tur til helga. Det blir sikkert en del bilder derfra.
Når du bruker 3 forsøk for å lage en kopp pulver kaffe, da er det mandag 😲
Første forsøk -glemte å skru på vannkoker, tror vannet er klart, har stått og smurt matpakka, ser at pulveret ikke løser seg opp i koppen, men skjønner ikke hva som er feil før jeg prøver kaffen 😫
Andre forsøk -jeg skyller koppen min i vann, kaldt, og setter den på benken med varmt vann i, så porselenet skal bli litt varmt før jeg har i vann fra vannkokeren, glemmer av at det er lunkent vann i koppen, har da ei skje med pulver i koppen, i det lunkne vannet 😓
Det er vel med Donuts på Eurocash som det er med en spesial på Sybilla, du reiser aldri derfra uten noe godt. Og noe godt ble det til kaffen når vi kom hjem. På bilde er min favoritt.
Hardbarket Gamer.
Nei det er jeg nok ikke. Det er lenge sida jeg var noen Gamer. Men siden vi har PS4, primært for å se film og til streaming av film, så hadde der vært moro å hatt et spill å prøvd innimellom. Jeg hadde fire spill, de bytta jeg inn i dag.
De forrige spillene begynte jeg litt på, ble fort kje de og la de bort. Vi dette en sjans så får vi se. Det siste spillet jeg spilte som holdt meg foran skjermen var Max Payne.
Et fjøstak fra midten av 1950 tallet har sett sine siste vintre.
Et fjøs, en låve og et uthus. Her er det ting som har stått siden midten av -50tallet. Dette var kjærkomnde bygninger på den tida. Tida da det var gårdsdrift, dyr og mat til dyra skulle oppevares, produseres og lagres. Slik er det ikke idag.
Vi har brukt disse bygningene, ja til ingenting annet enn å lagre rot. Ting man hadde kjørt bort med en gang har fått ligge lagret i uthusene, fordi man har hatt plass til det. Og det blir en opprydding nå og da, en eller kanskje to dagers jobb hver gang vi må ta et tak. Det skjer jo ikke så ofta da, vi har stor plass…nå var ikke det noen fordel.
Låven har hull i taket, den takstein som har ligget der siden byggene ble satt opp begynner å bli sprø og knekker fort. Låven er ikke tett lengre så lagring av nyttige ting er ikke lenger en mulighet. Som sagt, det blir bare rot som vi skulle ha kjørt bort.
Fjøset var en livlig plass.
Det var en livlig plass i fjøset. Idag er det veldig stille der. Jeg tror at fjøset har huset griser, kuer og høner en gang i tida. Dette var føre vår tid her, som startet juli 1998. Som liten mener jeg å huske hønen, men de andre dyra kan jeg ikke huske.
Men nå ser det ut til at fjøset er på vei til å takke for seg. Det var godt jeg ikke hadde bilen i carporten for et par dager sida, da hadde bakruta gått og mer til. Takstein løsner og faller ned, og det er flere steiner som driver å løsner høyrer opp på taket. Undertaket har nok bært sin siste stein på sin siste vinter, håper jeg.
Blir ikke brukt.
Uthusene er inndelt og tilpasset til høy og redskap. Fjøset er inndelt med båser til dyra. Ingenting av dette har vi, eller kommer vi tilå ha. Det er biler, motorsykkel, tilhenger og hageutstyr vi bruker i dag og som trenger oppevaring. Derfor har det aldri vært aktuelt å bruker masse penger på uthusene.
Vi har to bygninger vi skal ta vare på. Det er stabburet og motorsykkelgarasjen/verkstedet. Denne bygningen var et snekkerverksted Oldefar brukte, i den bygningen er det også et kaldtlager/garasje. Denne garasjen isolerte pappa for et par tre år siden. Det ble en knall garasje for Goldwingen.
Igland Fjære 620×800
Drømmen er å få planert ut og kjørt vekk låve, fjøs og carport og få satt opp en Igland Fjære garasje.
Det hadde fått rydda opp plassen her fint. En garasje og god plass til biloppstilling.
Ja også den bålpanna da, den har frua finni “vinterplassen” til allerde. Ho er flink til å visualisere hvordan ting skal bli 😉
Et badekar godt fylt opp, og pus ser ut til å nyte en stille stund i hjørnet mens vi pusser tenna. Hvorfor et badekar med vann? Jo det har vi gjort til en vane nå, så fort det blåser eller er meldt vind, fyller vi opp badekaret med vann. Strømforsyningen i distriktet er usikker så fort vind og snø melder sin ankomst er det best å være på den sikre sida.
Hva er vel bedre vårtegn enn de du får på Facebook.
Det stråler varme fra ei sol som henger stadig høyere på himmelen. Det begynner å rykke litt i hendene, ikke rockefoten, jeg følger smeltinga med nypussende briller så jeg kan si Hastala Vista til hver eneste snøflekk som ligger på bakken.
Ja det er mange vårtegn ute nå. Noen deler bilder av blomster og grønt som så vidt er i sin spede begynnelse mot det som nå skal bli vår og sommer. Jeg har mine egne vårtegn. Jo da, asfalten kommer frem og snøhaugene blir mindre. Men det er et annet vårtegn jeg ser komme frem nå om dagen. Vårtegnene Facebook gir meg.
Facebook’s vårtegn?
Minner, vi snakker minner fra tidligere innlegg, og da tenker jeg på minner som viser første vårturen på MC.
I fjor spant vi oss ut av vinterdvalen 14.april. I 2016 var vi ute 23.mars, altså på denne dag. Jeg skal nok ikke dra ut 400kg mc ut på det føret vi har idag, vi må nok vente litt. Men jeg har trua på at vi får gjort jumfruturen 2019 i Påsken.
Nå skal jeg ut og finne frem steamer og hageslange, Priusen skal få seg en runde.
V70’n sto på flatt hjul da jeg kom hjem i går, da jeg skulle jekke den opp for å sette på et sommerhjul, slik at jeg kom meg til dekkverkstedet falt bilen av jekken 3 ganger pga av isen. Jeg fikk på hjulet, kom meg til Digerud Dekkservice som tok bilen rett inn og vips så satt det 4 nye vinterdekk på V70’n.
Bilen til Silje måtte kjøres bort på verkstedet da den pajet i går, det var en slange som ikke var blitt festet riktig så den hadde hoppet av. Null liv i den 🙁
