Når lever vi?

Å leve er å ha varierte ting i hverdagen.

En hverdag skal ikke være for monoton, inneholde det samme hele tida, det må være en viss form for variasjon. Jeg trenger å ha en viss form for variasjon, jeg må ha innhold og noen utfordringer. Hverdagen nå har ikke hatt mye av det. Det blir å holde hode over vannet og komme seg igjennom dagene, det sliter på. Bare å gå å “holde ut” dagene. Da blir dagene lange.

Men nå har endelig sommerværet kommet og Harley’n er på veien igjen. Det er som balsam for en rotløs sjel som ikke helt finner tilhørighet i hverdagen.

Ny hjelm ble kjøpt på mc messa i vår, den har jeg fått prøvd et par ganger nå og den sitter som et skudd. Veldig godt å kunne åpne hjelmen helt og få inn luft i ansiktet.

Harley’n har som alle andre kjøretøy fått et navn. Det måtte jo selvfølgelig bli etter Transformers denne gangen også – Optimus Prime.

Etter en liten tur med brorsan i går kjentes det ut som om det vi har gått og ventet på i mange måneder nå endelig er en realitet, Harley’ene er tilbake på veien og håpet om en lang og varm sommer ligger som et stort ønske i kroppen.

Dette er den variasjonen jeg trenger nå, mc livet, endelig skal jeg nå få være litt mer av meg sjøl i noen uker/måneder fremover. Vinteren har vært veldig fin den også, med mange turer til Trysil og skigåing. Men om jeg fikk velge så er det jo sommeren jeg helst vil ha.

Vinteren har hatt sine fine turer:
-Ro i sjelen. 
-Snømåking og fastkjøring av Peugeot. 
-Gnolla Cup i bitende storm. 
-Gikk meg bort med snøfreser på slep. 
-Påskeaften som nesten fikk brudd i nesa. 
-RSM fuglehund prøve som ble avlyst. 

Dette er noen av turene gjennom vinteren. Jeg har hatt bil stopp, gått meg bort på fjellet, nesten knekt nesa og opplevd et ganske kaldt fjellvær med snø og vind. Et variert innhold og mange fine minner.

Noen kommer og noen går.

Slik er det i livet. Noen kommer og noen går, livet er flytende bruker jeg å si. Så hender det seg at det kommer noen som kommer innunder huden på deg. Noen av disse kravler og lager uro, de er det godt å bli kvitt. Det er som å være sjuk, det kan være godt å være hjemme litt, men så vil du ha sykdommen bort. Så kommer det noe annet og kravler innunder huden på deg, noe du gjerne vil skal bli der. Jeg har fått litt innunder huden nå som jeg håper blir, blir lenge, blir veldig lenge…

Men akkurat nå, med 22’C ute, nå klarer jeg ikke sitte stille lenger. Optimus Prime må bare ut og rulle en tur.

Lag en fin dag.

 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg