Yeesss nå er det endelig fredag igjen. Denne har jeg ventet lenge på, venter på alle fredager, men denne helga skal jeg og brorsan på mc messe. Det er mange år sida sist faktisk. Men i morra er bare to gubber aleine på tur til paradis, mc messe.
Men først, i ettermiddag blir det en tur til Jessheim igjen. Jeg skal se om det ikke går å gå byttet til en litt kortere stang i tunge piercingen. Det har gått to uker nå sida jeg tok den.
Det er liv her, og noen har seg, det er helt klart. Altså, nå veit ikke jeg om disse har seg, eller hvordan fisk lager små 😜 Ikke dissa ihvertfall, men noe gjør dem for her blir det bare flere og flere fisk.
Da jeg kom hjem fra Trysil forrige helg telte jeg 7 fisker, jeg kjøpte jo bare 6! Men jammen var det 7 der når jeg kom hjem…merkelig? Eller kanskje ikke. Det er jo 2 hanner og 4 hunner der, mirakler kan jo skje.
Men jeg så også at det hadde kommet en pytte liten tass der også når jeg kom hjem fra jobb. Idag når jeg kommer hjem og skal gi dem mat, ja trur du ikke at det var kommet enda en liten tass oppi der 🙈 Jo da gitt. Der var det en liten tass til. Så nå er det 7 store og 2 små oppi akvariet. Fortsetter det slik må jeg bytte til ett større akvarium, eller begynne å selge fisker.
Det er ikke bare i akvariet det ligger fisk nå. Neida, nå prøver jeg meg som kokk. Maten blir liksom den samme hele tida. Idag har jeg slengt småpoteter, grønnsaker og laks i ei form og hivd det inn i ovnen. Litt olje, smør, salt, pepper og ja honning. Vi får se om det blir spiselig når jeg tar det ut av ovnen. Noen kokk er jeg overhode ikke, men man må jo prøve.
–
Se der ja!
Jeg hadde ikke helt trua på detta. Det må jeg slutte med, jeg kan jo 😜 Detta ble jo super godt! Jeg tok sjansen, slang alt i ei form og heiv det i ovnen. Resultatet ble toppers 👌
Så da tar jeg kvelden, altså litt foran tv’n med en øl og Pringles. Det er da tross alt Lille Lørdag 🤩
Det er nesten slik det føles ut, eller ikke bare nesten, det ER slik det føles ut når man er i Trysil. Du får nesten ikke kommet opp før du skal hjem igjen, til hverdagen og det den har med seg. Jeg kunne tenkt meg ei litt lenger pause fra hverdagen. Helgene kunne godt ha vært litt lenger, vart litt lenger. Slik er det nå ikke, men jeg har fått ladet opp så jeg skal holde ut ei uke til, i hverdagen, men så, så spørs det nok ikke om jeg “snur i døra” her også og reiser opp igjen. Du veit, skal’n få sove ei hel natt, god natt, ja da må’n til Trysil.
Denna helga var jeg med på min første Gnolla Cup. 14 hunder med førere var med i Cupen.
Fredag og selvfølgelig seinvakt på jobben. Men bilen var pakket og klar så jeg reiste direkte opp. Det var ingen stopp før jeg sto ved hytta. Der venta det middag, øl og vin. Hytta var fylt med godt selskap så det var en veldig trivelig start på helga.
Det ble hyggelig utover kvelden så jeg var ikke i seng før klokka hadde passert midnatt. Så da alarmen gikk 0600 var jeg ikke helt klar i toppen, trøtt som ei strømpe. Men spenningen var til å ta og føle på, vi skulle jo ut å forsvare tittelen fra i fjor. Det var brorsan og Milla som vant Cupen 2022 så vi var spente på om vi klarte å forsvare den tittelen.
–
Med friskt vær gikk vi ut på fjellet.
I bilen sto det at det var -9’C da vi kom til oppmøte. Det er jo for så vidt igjen avskrekkende temperatur, men når det blåser med 14-16ms i kasta så blir det en helt annen opplevelse. Den første timen gikk vi med vinden rett mot oss. Skal si det var kaldt! Det er lett å se at det vi er på fjellet når du ser rundt øye til Milla, det rimte rundt bryna. Vi gjorde så godt vi kunne å tørke det bort, men det kom tilbake.
Det var ikke helt fritt for at tanken om at hele Cupen skulle avbrytes når de kalde isende vindkastene kom, men både hunder og førere er godt vant og hardføre folk. Viljen og pågangsmotet var det ingenting å si på, prøven gikk som planlagt og ble fullført. Er det en ting jeg skulle ønske jeg hadde hatt så er det den styrken og viljen disse hundene har, det finnes overhode ingen grenser for hva de klarer og vil…kanskje jeg har litt av det hundene har? Jeg fullførte jo Cupen jeg også, resten med de andre hundeførerne 😉
–
–
–
Søkte ly i vindfanget på ei hytte.
Ved halvgått prøve var det på tide med ei lita pause. Stedet vi var på het Bitter Sætra. Her søkte alle ly for vinden bak vegger fra hytter og uthus som sto på plassen. Jeg så bort på ei hytte og fant ett lite vindfang ved ei inngangsdør, der søkte brorsan, Milla. Tiril og jeg ly for vinden ei lita stund. Så takk for til hytteeierne for lånet av vindfanget.
–
Hvordan gidder dem?
Det lurte jeg litt på, hvordan gidder dem? Ja det kan man lure på, hvordan gidder hunda å kjempe seg gjennom den tunge snøen time etter time for å jakte etter den rypa, jeg hadde nå skier på beina og gikk greit oppå snøen. Men hunda, de har bare de små potene sine som tramper igjennom snølaget og hoppe seg bortover for å ta seg frem. Men som nevnt, det finnes ikke større pågangsmot enn på en jakthund. Drivkraften er helt enorm!
Jeg sa det til en hundefører -tenk om vi skulle tatt av oss skiene og løpt bortover her, det hadde jeg IKKE giddi! Så jeg tar av meg hatten og bøyer meg for den viljen og drivkraften hundene har.
–
Det var nesten så brorsan måtte være vert neste år.
Det var knepent rundt 1. og 2. plassen i år. Milla vant i fjor, da var det bare en fugl på runden så ho vant med den. I år var det flere fugler og dommeren kunne dømme etter fuglearbeid og ikke bare på søk. Og jammen var det ikke gamle Tiril som fant fugl først i år. Poengsummen ble høy, vi trudde nesten at seieren skulle være i boks. Men litt seinere kom Gru i fugl og gjorde en god jobb i situasjonen og fikk kneppet høyere poengsum.
Langt framme i bildet her har Tiril tatt stand. Jeg var ikke nære nok til å klare å fange situasjonen til Gru på bildet.
–
Ertesuppe og hjemmebakt loff.
Da vi var tilbake på hytta var det klart for ertesuppe og hjemmebakt loff. Jeg trur det var 23 personer som kom på premieutdelinga etter prøven. Det ble en veldig trivelig premieutdeling og vi gratulerer Gru så mye med seieren i Gnolla Cupen 2023. Nå går vandrepokalen videre, det er jo veldig fint for da blir det mange plaketter med navnene til hunda på. Pokalen må vinnes 3 ganger med samme hund for at den skal bli til odel og eie, men jo lenger den går rundt jo flere plaketter blir det på den, det er moro.
–
–
Jeg takker for ei fin helg.
Det var første gange jeg var med på denne Cupen. Det var veldig moro å få se hvordan den ble avholdt. Det er ikke helt fritt for at luftveiene er litt såre etter den kalde vinden, men det regner jeg med går over ganske fort. I skrivende stund sitter jeg med ett glass vin og koser meg inne i varmen fra varmepumpa.
Jeg avslutter med ett par bilder her og takker for ei veldig fin helg, med ost, ost og ost 😂
Her er vi på vei til hytta etter jakt prøva. Det var godt å sette seg i XC90’n med webasto etter timene i fjellet. Godt fornøyde var vi også. Tiril fikk 2.plassen og Milla fikk 5.plassen av 14 startende hunder.
Denna må grave seg ut før avreise.
På veien tilbake fikk vi øye på en bil som var godt nedsnødd. Eieren her har litt graving før han kan vende nesa hjem.
Som alltid når jeg skal ut på tur så ligger det en liten gnuende tanke om at noe skal være glemt. Jeg går igjennom pakkinga mi, en gang, to ganger, tre ganger…ja du skjønner tegninga. Det er liksom så kjett å stå klar til utmarsj og finne ut at man glemt noe. Som regel går det bra. Jeg har til og med pakket med ekstra briller til turen. Når man er så avhengig av briller bør man alltid ha med seg ett ekstra par på tur.
Avreise er direkte fra jobb i morra. Alt ligger klart på stue gulvet, hiver alt i bilen i morra før jeg reiser på jobb. Tanken skal fylles, så bærer det nordover igjen. GoPro kameraene er også med om det skulle være stemning for å lage en video av Gnolla Cupen, men får vi høre med hele laget om når vi går ut i fjellet.
Nå slukkes lysene her. Dagen har vært lang nok, den startet 03:00 i natt.
Litt flaut, men det har kanskje en gyldig forklaring.
Ja det var litt flaut, men det har kanskje en gyldig forklaring?
Men først, detta var min første rapport. Ja jeg ble litt overrasket over at jeg fikk en epost fra Jakt- og fangst innrapportering registeret. Jeg løste inn jegeravgiften på nyttårsaften. Den jager avgiften var for 2022-23. Så derfor fikk jeg epost om å registrere fangstrapport for 2022-23, den var lett å rapportere, ingen fangst. Jeg har jo ikke begynt å jakte ennå, det vil jo bli fra høsten av. Målet mitt er å få gjort en tur på fjellet i år med to seniorer, Tiril og pappa. En tur på fjellet med Tiril og pappa er målet for i år, og kanskje klare å felle ei rype for Tiril. Tiril begynner å bli ei veldig godt voksen dame nå, vi veit ikke hvor mange sesonger ho har igjen før ho må pensjonere seg og ikke lenger klarer å være med på jakt. Med sine snart 11år er Irsksetter Tiril på “vi tar en sesong av gangen” stadiet i livet sitt. Ho er ei fantastisk dame, men å planlegge flere år fremover, det kan vi ikke. Jeg har vært med på flere turen med Tiril, men nå som jeg har løst inn jegeravgiften er håpet om å klare å felle ei rype stor, før Tiril går helt av med pensjon.
Ja litt flaut var det når jeg tok piercingen i tunga.
Det er fredag, jeg har vært oppe lenge, nettene har ikke akkurat vært generøse med natte søvn, uka hadde vært tøff og arbeidsdagen ble avsluttet 1630. Jeg satte meg i bilen og tok turen til Jessheim. Lunsj hadde jeg spist sånn rundt kl 11:30, og ikke noe mer etter det. Jeg var både sliten og sulten da jeg satte meg i bilen og tok turen til Jessheim. Det snødde en del på Kongsvinger, men det tok seg veldig opp jo lenger jeg kom mot Jessheim. Snøfnuggene var store som grytekluter og trafikken sneglet seg fremover og køen ble bare lenger og lenger. Da jeg svingte av og begynte siste innkjøringa mot sentrum var det kommet så mye snø at det hadde lagt seg i veibanen. Det gjaldt å holde seg i hjulsporene for ikke få få “vannplaning” i slapset. Slapset la seg tjukt på billysene, verken lampene på bilen eller LED-baren ga noe lys foran bilen. Her var det bare å holde godt i rattet og følge med.
Da jeg satte fra meg bilen i parkeringshuset var jeg nok mer sliten enn jeg sjøl kjente på. Jeg fant studioet, gikk inn, satte meg på en sofa til jeg ble ropt opp av ei veldig trivelig dame. Ho gikk og gjorde klart stolen, det kjentes litt ut som å være hos tannlegen. Jeg fikk noe å skylde munnen med, en veldig god forklaring på prosessen jeg skulle gjennom, jeg følte jeg hadde kontroll og var klar for det som skulle skje. Hele prosessen gikk fint, nåla ble tredd gjennom tunga, kjente bare litt svie, så var jeg ferdig.
Vi gikk ut av rommet. Jeg fikk beskjed om at jeg bare skulle vente litt mens ho gjorde klart papirene, hvordan man skal gjøre etter en piercing osv. Jeg sto der ett minutt, så kjente jeg at jeg ble litt uvel. Jeg så at det sto en barkrakk ved disken så jeg gikk dit for å sette meg ned. Jeg fikk satt meg ned, hode begynte å svinge litt.
Jeg ble dratt inn i en samtale, jeg husker ikke med hvem eller hva vi pratet om…trodde jeg. I det neste øyeblikket kjente jeg at dama sto bak meg, holdt rundt meg og en mann sto ved siden av henne og pratet. Litt forvirret satt jeg der og skjønte egentlig ikke noen ting. Hvorfor sto denne trivelige dama og holdt rundt meg mens jeg satt der på barkrakken?
Det viste seg at det at når jeg trodde jeg satt der og pratet med noen folk så var det ikke det som hadde skjedd. Virkeligheten var en helt annen. Ubehaget jeg hadde kjent når jeg måtte sette meg ned var et blodtrykksfall, jeg hadde rett og slett besvimt på stolen! Takk og lov for at ho hadde sett dette og hadde kommet løpende rundt disken og fanget meg opp før jeg gikk i det steinbelagte gulvet fra den høye barstolen.
Jeg sitter egentlig med litt bløte øyer når jeg skriver dette. Det var litt flaut.
Men jeg tror det har sin forklaring. Som sagt en krevende hverdag, ei uke som hadde kjentes ut som en evighet, altfor lenge mellom måltidene, en krevende kjøretur inn i en aldri så liten snøstorm en sein ettermiddag, spenning rundt det jeg skulle gjøre, jeg gikk i svart! Omsorgen jeg fikk av dama, og personellet i studioet var helt enorm. Jeg fikk servert solbærtoddy og druesukker tabletter for å få opp blodsukkeret igjen. Mens jeg satt der i sofaen fikk jeg tilbake kontrollen over kroppen og kunne reise hjem igjen i bilen.
Det ble særdeles mektig opplevelse hele seansen. Jeg må bare få takke så mye for en utrolig profesjonell håndtering av studioet, samtalen og omsorgen de viste ovenfor meg mens jeg var der. Piercingen sitter fortsatt i tunga, jeg har ingen planer om å ta den ut og ser frem til å kunne bytte ut stanga gjennom tunga til ei litt kortere stang. Den som sitter der nå er lang og butter nede i tunge festet og oppe i gummen. Men det må være slik til hevelsen i tunga har gått ned til normalt igjen. Da blir det lettere å prate og å spise igjen 😊
Nå skal jeg legge meg litt nedpå sofaen og gjøre meg klar til en ny dag. Natta har ikke vært generøs med søvn. Det ble seint i går, var i seng 00:30 og våknet 03:00. Men det er snart helg og ny tur til fjells.
En ettermiddag uten for mye prating, ingen å prate med, det var den medisin tunga trengte. Nå kjenner jeg ingen sviing i tunga, ikke noe ubehag i munnen. Middagen er spist og ei lita økt er unnagjort.
Så med god samvittighet og ro i kroppen har jeg nå inntatt sofaen med ett glass vin, en snus og tv. Er godt inne i sesong 6 i serien 24. Seinvakt i morra, målet er å holde seg våken litt lenger, sove litt lenger i morra og være klar til en ny dag.
Men det er noe jeg ikke har fortalt rundt piercingen ennå, det er litt flaut, men det har sin forklaring, tror jeg. Jeg skal fortelle om det når jeg er klar 🫣
I går spiste jeg seint middag, jeg tok ett glass vin, jeg tok også ett par flak med potetgull etter maten. Men det kan være at det ble for mye bevegelse på piercingen med alt detta, for nå da jeg står opp til en ny dag, da er det veldig sårt i tunga.
Det må ha vært den sein middag som gjorde det, tunga fikk ikke ro før leggetid, det kan da umuuulig være det glasset med vin 😜 Det har roet seg igjen nå, det var akkurat i det jeg sto opp at det var litt sårt. Det går nok bra skal du se…kjørrrr 👌 Det er snart helg og ny tur i fjellheimen.
Ja gjør det egentlig det, finnes det noe som helst ett lite snev av fornuft bak detta?
Det kan nok for mange, de fleste, måtte leites veldig lenge og veldig djupt for å finne noe som helst snev av fornuft bak det å gjøre detta jeg helt spontant fant på ei natt jeg ikke fikk sove lenger enn til klokka 03:00.
Helt ute i natta fant jeg på at jeg skulle stikke høl i tunga, ja pierce tunga! Ikke spør hvordan jeg kom på det, men det var det første som dukka opp i huet mitt da jeg den natta ikke fikk sove lenger enn til kl03:00.
Men sånn blei det altså til, tanken var der, valget var tatt og nå er det gjennomført.
Litt galskap må en få lov til å “unne” seg i en ellers så “trang” hverdag. Vi lever etter klokker, regler og beskrivelser…men veit du hva? Akkurat detta trengte jeg ikke spørre noen om, detta var mitt valg, min avgjørelse og ingen kan gjøre noe med det.
Noen ting i livet har vi full bestemmelsesrett over…kan det ligge ett lite snev av fornuft i valget der?
Hvorfor gjør jeg detta, det hører jo ingen stand hjemme!
Det kommer ett innfall klokka o3.00 om natta, det er helt utafor all fornuft, helt utafor alt jeg noen gang kunne tenke meg å gjøre, men nå skal jeg gjøre det. Ingen har bedt om det, det er ingen Yes Man utfordring, det er bare ett dumt støllete innfall som kom klokka 03.00 på natta, som jeg bestemte meg for å gjennomføre.
Men slik er det, hvorfor ikke? Hvorfor ikke bare prøve og se hva det er, hvordan det blir, hvordan det kan føles?
Det er torsdag idag og jeg har fått tid til å tenke meg om, tid til å angre meg, men nei. Detta skal gjennomføres, koste hva det koste vil! Så får vi se da om angeren kommer i etterkant. Men nå lar vi det ligge der enn så lenge. I morra får vi se hva detta nattlige støllete greiene handler om.
