Vi går inn i den siste helga av en 4 uker ferie. Og helga skal tilbringes på Harley’n. Det er tid for årets klubb tur. Denne gangen går den sørover. Nå tar vi ingen sjanser med mer fjelloverganger, nå har vi kjørt mye på kryss og tvers over fjellveier med varierende værforhold. Nei nå går turen til Sverige, i nærheten av Smøgen.
Det blir ikke en veldig lang kjøretur, men det er lagt inn besøk på HD Låven og en stopp innom Ørje sluser. Så går turen ned til Sunnebostrand Vandrerhem Gammelgården der vi skal ha base til søndag. Været ser ut til å være med oss, detta kan bli en bra tur. Det trengs nå…
Ultra’n med navnet Optimus Prime er klar. Vi mangler bare en ting – full tank 😉
Turen blir vel logget på Facebook på veien nedover med #allinmcgranli
–
Nesten så han gå opp.
Det har vært så lite kjøring i sommer at tanken om å selge Harley’n og kjøpe en billigere mc til litt ranglekjøring har vært oppe til vurdering. Detta har rett og slett ikke vært min sommer. Gløden til å sette seg i salen og sluke mil har ikke nådd denne kroppen i år. Men jeg skal prøve en sesong til, kommer ikke gløden tilbake neste sesong så spørs det nok ikke om denne dyre sykkelen ryker til fordel til en billigere sykkel. Sykkel må jeg ha, det er helt klart, men det behøver ikke være en sykkel til over 200.000kr når det blir brukt så lite 🙄
Ingen forhastede beslutninger er tatt, satser på at gløden tar seg opp igjen til neste sesong.
Akkurat nå er det så jeg nesten ser frem til høsten og vinteren. Da lokker fjellet med alle sine elementer. Vind, regn, snø og kuldegrader. Jeg har klær til alt, og nå bil som tar seg frem om det så skulle være en ubrøytet vei med en halvmeter snø foran meg (litt overdrevet). Våpen søknad er også levert så her skal nye stier trampes og prøves.
Ja nå har bensin fyllingene de siste par dagene kommet tett 😁 Men jeg har funnet igjen gløden til å kjøre Harley igjen, det er godt. Turen til Elverum og Hamar i går ga mersmak, idag ble det 16 mil til i salen.
Jeg skulle bare til Charlottenberg og kjøpe meg en hamburger spesial, men veien hjem ble, som før om åra, ble veldig lang. Det ble en lang omvei denne gangen også. Været var helt fantastisk, 60 talls rocken jomet over stereoen og kilometerne og svingene gikk som en drøm 😊
Til uka er det ny klubb tur. Denne gangen går turen til Smøgen i Sverige. Ja nå er vi litt ferdige med å kjøre over fjell og daler. Nå skal vi “bare” kjøre en drøye 30 mil og så skal syklene parkeres til vi skal hjem igjen. Det skal legges vekt på noen late dager nå, ikke mange mange mil i salen.
Jeg må jaggu få i gang kameraene mine så jeg får dokumentert litt av turen. Lurer på om jeg husker hvordan jeg bruker dem? Har ikke hatt framme kameraene siden Kautokeino turen i fjor høst 🙄 Den kan du se her, det er 6 episoder fra ei uke med rype jakt.
–
–
Men jeg får det vel til når jeg bare får dem ut av veska igjen. Nå avsluttes denne dagen med en film og en kald øl. Syntes jeg kunne ta meg en kald en idag etter plenklipping.
Sånn som meg har også pappa en stor interesse for historiske hendelser og steder.
Spesielt historien rundt det som skjedde i Rjukan rundt 1942-43. Det er Kampen om Tungtvannet vi snakker om. Det har lenge vært ett ønske fra pappa om å få se den historiske grunnen Vemork, få gå der det skjedde, sprengningen av Tungtvanns fabrikken, få stå på grunnen der man reddet verden fra at Tyske okkupasjonsmakter fikk tak i atombomben.
Rjukan reddet verden to ganger. Først med kunstgjødsel som økte matproduksjonen i en verden som hadde matmangel. Så med å sprenge Tungtvanns fabrikken og hindre at Hitler fikk tak i atombomben.
I går fikk vi gjort turen til Rjukan. Det ble en dagstur, det er en drug tur. Det er 28 mil hjemmefra. Men nå er turen tatt og vi hadde en helt super opplevelse og dag. Vi fikk mer enn vi kunne tenke oss. Les og se.
På hettegenseren min kan du se navnet på de tapre menn som utførte aksjonen.
–
Mæl stasjon.
Første stopp var Mæl stasjon. Herfra skulle Tungtvannet fraktes fra jernbanen. Om jeg husker riktig så skulle bomben gå av 45 minutter etter at den hadde gått fra kaia. Båten ligger idag på 420 meters dyp.
–
–
Fra Rjukan sentrum ble vi fraktet med buss opp til Vemork. Under høysesongen er det ikke mulighet for biler å kjøre opp sjøl, det blir ikke nok plass til parkering der oppe. Men da vi gikk av bussen ved brua sa jeg til pappa at vi skulle gå opp. Alle andre på bussen gikk over i minibusser og ble kjørt opp. Men for å få med seg veien og historisk grunn så er det bedre å gå opp.
Da vi kom midt på brua spurte jeg pappa om han gjorde seg noen tanker om det å hoppe strikk fra brua. Jeg hoppa i fjor, det kan du se film av her. Men han tittet bare stille ned over kanten på brua og skjønte ikke helt hvorfor noen ville hoppe ned i ett juv på 84 meter med en strikk rundt beina.
–
Omvisning på Vemork Museum.
Da vi kom oss opp til Vemork startet det en omvisningsrunde akkurat i det vi kom inn døra. Så vi fortet oss å skanne billettene og fikk med oss alt fra begynnelsen.
Det ble en veldig fin og informativ omvisning. Ho som snakket bodde rett ved fabrikken og hadde familie som hadde opplevd krigen derfra. Det ble en meget god og “nære” fortelling fra Vemork.
–
–
–
De obligatoriske bildene.
Det er jo noen bilder som må tas når man er på Vemork og Rjukan. Turbinene, Tungtvanns apparatene, ved siden av Gunnar Sønsteby (Kjakan) og så klart oppe i svingene med Vemork i bakgrunn.
–
–
Rjukan Fjellstue og middag.
Etter en veldig fin tur satte vi nesa oppover, opp til Rjukan Fjellstue. Der har jeg vært før og det var ikke noe annet enn en selvfølge at vi måtte dit å spise middag for å avslutte turen før vi tok fatt på veien hjem.
Da jeg var der med klubben sist fikk vi ett veldig godt foredrag fra verten. Han hadde en lang karriere bak seg i militæret og kjente Rjukan og dens krigshistorie veldig godt. Detta fortalte jeg pappa før vi dro.
Da vi kom til Fjellstua takket jeg for sist, og de husket at jeg hadde vært der tidligere med klubben. Så når matsalen ble tom og bare pappa og jeg satt igjen der kom verten bort til oss og begynte å fortelle om krigen og Rjukan. Pappa fikk samme foredrag som klubben fikk sist vi var der. Det var ikke noe mer enn helt fantastisk. Bare pappa og jeg aleine på Rjukan Fjellstue med historier fra Rjukan, aksjonen og historier rundt Fjellstua osv. Vi kunne ikke vært mer heldige og fornøyde da vi takket for oss og dro derfra.
–
Ikke nok med ett historisk foredra, men maten…den kan bare beskrives som aldeles nydelig!!!
Fra menyen valgte vi røye. Skal du til Rjukan så reis oppom Rjukan Fjellstue og spis middagen der, det kan varmt anbefales. Du kan selvfølgelig også overnatte der. Link til Rjukan Fjellstue har du her.
–
Tungtvanns kjelleren.
I kjelleren vises det film fra når gutta var der inne og plasserte sprengladningene. Både bilde og lyd gjør hele opplevelsen veldig autentisk og mektig.
Ikke ett skudd ble avfyrt under aksjonen.
Detta ble en fantastisk fin tur og dag. Vi fikk mye mer enn vi kunnet håpet på denne turen. Og endelig fikk pappa se denne historiske plassen som vi så mange ganger har pratet om, og sett film om.
Idag ble det en liten tur til grensen. Det er jo helt tragisk å tenke på at jeg kun har fylt bensin på Harley’n to ganger denne sommeren. To tanker, det er knapt 90 mil det, altså det vil si 45 mil på veien, jeg har jo ikke kjørt opp det jeg fylte på idag. Når jeg har kjørt opp denne tanken, da begynner jeg å nærme meg 90 mil 👀
Slik er det når våren nesten har tatt knekken på en, og det har ikke vært helt stille i mellom øra på starten av denne sommeren heller. Ja jeg deler litt tanker her nå, som jeg også før har gjort. Vanskelig valg har blitt gjort og mye følelser tar mye krefter.
Du veit det at slike ting ser du egentlig bare på museum, stående stille og bare til utstilling. Idag fikk jeg se dem LIVE, rullende på veien. Jeg fikk også snakket med eierne.
Da brorsan og jeg kom rullende inn på Krakken så sto det to gamle Harley’er der. Det viste seg at det var to gamle gode Harley’er fra 1922 🤩 Altså, å se noe slikt i drift, som den gangen for 101 år sida. Ja 101 år sida, jeg måtte faktisk opp med kalkulatoren for å tru det sjøl. 2023 minus 1922 er lik 101!!!
Helt utrolig å se slike sykler stå rett foran seg, se de starte opp og kjøre derfra. Helt fantastisk å vite at det er folk som tar vare på disse gamle syklene, ikke bare som utstillingsmodeller, men også har dem i daglig bruk. Han ene eieren kunne fortelle at han kjørte 10.000km i året på den gamle Harley’n.
Jeg tar av meg hatten for slike folk. Utrolig moro å se.
Etter nok en bil kollaps (jeg gir snart opp, har akkurat bytta bil og da måtte jo dynamoen gå i den til en prislapp på 10.460kr) så var det duket for en tur til Oslo byen idag med Martin. Han hadde lyst til å gjøre en tur innom Teknisk Museum og Historisk Museum, det var lenge sida han hadde vært der. Så klokka 0830 satte vi nesa mot “storbyen”.
Vi ankom Teknisk Museum først.
Det er litt rart og litt moro å gå å se på alt som er utstilt. Da man har blitt sånn nogen lunde “voksen” så ser man også det at tida har gått fort. Det var en gang denne Boom Blaster’n var kjempe HOT…ikke så mye nå lenger.
Idag har vi ikke lenger musikk lagret fysisk på en apparat, vi streamer. Men det var en gang du måtte ha sekken full av disse rullene med musikk om du ville høre på forskjellige sanger og musikk.
–
Siamesiske tvillinger. I følge plaketten var de dødfødte. Tenk for et liv det ville vært å vokse opp sammen på den måte. Søskenkjærligheten burde ihvertfall ikke være noe annet enn optimal.
–
–
–
Norges første bil.
–
Kongens sykkel. Denne hadde en prislapp opp mot 260kr. Det var en veldig dyr sykkel den gangen når man tenker på at en industriarbeider tjente 50kr i uka.
–
Kongens bil. Denne er vel også sett i Max Manus filmen.
–
–
–
–
–
–
Så gikk turen over til Historisk Museum.
Det var kommet en ny utstilling her. Samurai utstilling. Det andre som var der hadde ikke forandret seg så drastisk.
Men utstillingen var veldig bra. Ikke nok med at det var en opplevelse å se så mye utstyr, det var også skrevet veldig bra og informativt om hvordan Samuraiene levde, både som Samuraier og tiden etter.
–
–
Vi avsluttet turen med en matbit, på McDonalds så klart 😉
Takk for turen Martin. Det ble en trivelig tur til Oslo idag.
Aldri har vel en ferie vært mer velkommen enn i år. De siste ukene har vært dryge, for å si det mildt! Men nå er endelig dagen her. DET ER FERIE🤩 og alt er lagt vekk.
Bilen er klar, bagen er klar og vi er klare. Nå venter en biltur på ca 4,5 timer foran oss. Den blir fin, jeg gleder meg til å rulle denne turen i Mercedes R-Class. Det er ingen ny bil, men for en flott vogn å ligge på veien med.
Kjølebagen er pakket med litt drikke, ett par knekkebrød og en liten sjokolade. Vi er straks klare til avreise. – 4 uker ligger foran oss uten å forholde seg til tid og sted. Nå skal jeg bare være, være i øyeblikket. Bilder fra dagene kommer etterhvert som dagene går.
Det er slik vi beskriver Lille Juleaften, dagen før dagen. Men jeg tar med meg den også når det kommer til ferie. I morra er det nemlig ferie, 4 uker med ferie. Det finnes nok ikke ord som kan beskrive hvor godt det skal bli. Jeg har ventet lenge på sommerferien nå. Tida har gått i sneglefart den siste tida nå, ikke bare sneglefart, men som snegler på en limpinne.
Men i morra er dagen her. Klokka 1515 er tida endelig inne for 4 uker med tid man bare styrer over sjøl, ingen klokke å se på, ingen tider å forholde seg til. 4 uker hvor bare jeg bestemmer over tid og gjøremål sjøl. Det skal bli så utrolig godt. Jeg får si som dem sier “ikke ringe meg, jeg ringer deg”. Men jeg kan si det slik at jeg ringer ingen om noen skulle ringe meg…jeg har ferie!
Nja, så bastant skal jeg ikke være, men jeg kommer til å være veldig selektiv over hvem jeg gidder å ringe tilbake, om du skjønner hva jeg mener 😉
Huset er vasket, ryddet og gjort klar til ferie. Klokka 1515 går jeg lettet ut fra jobb. En time seinere skal jeg en tur på togstasjon, og så kan ferien begynne. Som sagt, ord kan ikke beskrive hvor mye jeg gleder meg.
Jeg måtte har en liten pause i vaskinga i dag. Det ble en tur på Krakken med brorsan. En is og en boks med Battery og et hyggelig møte med mc folk var et velkomment avbrekk.
Nå sier jeg god natt. Om jeg får det til så kommer det en liten oppdatering gjennom feriens dager.
Å det er så lenge side jeg har sittet her og delt ting fra hverdagen min, det er nesten så fingrene ikke finner frem over tastaturet. Men her kommer en liten hendelse fra hverdagen.
Panikken? Jo nå skal du høre.
Lærlingen vår, Azra, på jobben har flere ganger spurt om ho ikke kan få flette håret mitt, det er det beste ho veit, å flette håret til folk. Og ho fletter stadig vekk håret til både voksne og barn. Så da ho spurte meg i dag om ho ikke kunne få være så snill å flette håret mitt sa jeg endelig ja. Det ble jo tight og fint det, ho er veldig flink.
Det ble også en god latter på avdelingen når jeg måtte gå runden og vise meg frem. Men det er nå bare moro det, å kunne gi andre en god latter. Men jeg ble nå litt bekymret når jeg fikk høre at jeg var i overkant feminin med den fletta. Med bare ti minutter igjen av arbeidsdagen fikk jeg smått litt panikk når jeg prøvde å få fletta ut igjen, den var skikkelig tight.
Kjære vene, jeg kunne da ikke gå ut i det offentlige rom med en slik feminin flette på hue! Jeg brukte nok 5 minutter på å få den ut igjen, i grei tid til arbeidsdagen var over 😁
Håret forsetter å vokse og jeg har ingen planer om å klippe meg 😉
Det er ikke bare denne sida som blir glemt i kampens hete. Nei da, du skjønner det at det er ikke alt en kan huske på når man har det travelt i en hverdag, eller når du ser ett lys fra noe som ligner et romskip komme oppover veien sånn litt før kl23 i en sommerfest.
Jau da. Vi hadde jo denna sommerfesten vår, en veldig trivelig kveld ble det. Men vi fikk jo lyst til å reise ut en tur da når det ble litt utpå kvelden. Bil ble bestilt, tida gikk fort og vips…der kom det ei drosje oppover veien. Da ble det litt hurramegrundt, vi var litt for mange til den drosja så vi måtte få fylt den og en privatbil.
Så var kvelden over og vi kom oss hjem igjen. Der sto det veldig mye igjen på bordet, sånn som det skal etter en sommerfest. Rydde fikk vi gjøre dagen etter, men vi gjordet en runde og fikk inn det som var av mat å ta vare på før vi fant senga.
Det var da jeg skjønte at jeg hadde glemt noe før vi dro.
Jeg tok opp lokket på grillen…den var da veldig varm? Jo den grillen sto fortsatt på den! Og på grillen lå det to kjøttstykker meget godt stekt, litt mer som to kullbiter. Det frista ikke særlig til nattmat for å si det sånn, jeg trur også at påfølgende dag hadde blitt særdeles kjedelig. Å sitte fyllesjuk hos tannlegen for å reparere tenner hadde ikke blitt en noe mer god “dagen derpå” enn det den allerede lå an til å bli.
Så begynner hue å gruble. Hvordan kunne jeg glemme å stenge grillen? Så kom jeg på det. brorsan hadde spurt meg om hvordan han skrudde av grillen, da hadde jeg sagt at han bare kunne sette den på minimum styrke i fall noen ville slenge noe mer på grillen. Her kom det fort en tanke til ettertanke. Hvorfor hadde jeg sagt det? En gass grill trenger da ingen forvarming! Den er da varm og klar med en gang.
Men sånn ble det, ett par kjøttstykker så harde og brente at det lignet mer på gråstein. Mulig jeg tenkte på han fra eventyret som åt gråstein fordi han var så kjøtt sulten hele tida…men han kom aldri 😂
Det er onsdag og en kaffe på Krakken står på agendaen. Det har blitt lite mc så langt denne sommeren, det har sin grunn, kanskje en fortelling om det en annen gang.
