Jeg tør ikke nevne dem ved navn.

I dag Milla, idag kommer’n far og a mor hjem.

Nå er vi ved ukas ende. Nå har Milla og jeg kost oss her på Gaustad i ei uke. Vi har hatt ei fin uke sammen og Milla er vel like husvarm som meg nå. Det er ikke så mye mer tid jeg har hatt her sida jeg flytta inn før Milla kom.

Det blir rart når ho reiser og huset igjen blir tomt. Vi har gjort sykkelturer og gåturer sammen hver eneste dag, jeg trur det bare var tirsdag vi ikke var ute. Ellers så har vi vært på en tur hver dag. Vi har gått og sykla turer som har vært på mellom 5km og 13km.

Jeg har ikke turt å nevne at mor og far kommer hjem etterpå, ho skjønner alt jeg sier.

I starten var så var ho litt skeptisk til trappa ned i 1.etg. Men nå durer ho opp og ned som ingenting. Jeg har sånne små tepper i trinnene som ho har finni ut at det er fint å gå på. Står jeg øverst ved trappa og spør om vi skal en tur ut, da durer ho ned trappa og står ved døra klar og venter på meg.

Ho er en raring ho Milla. I dag når jeg hadde spist frokosten min, foran tv’n så klart, så kjenner jeg at noen sitter og ser på meg fra andre siden av sofaen. Da jeg ser på henne kommer ho rett bort og setter seg på fanget mitt, da vil ho ha litt kos igjen. Slik sitter ho lenge og klemmer seg inntil meg. Men idag Milla, idag kommer mor og far hjem igjen. Jeg sier ingenting, men det skal bli moro å se gleden når ho møter dem.

I dag samles hele klanen. Tiril🐕, Milla🐕 og Hermine🐕