Montering av nye lamper og snømåking blir det film av ;)

Dagstur til Bittermarka.

Vi har gjort turen til hytta for å montere nye lamper og skifte pærer, og måke snø.

Vi har skiftet ut gamle lysstoffrør lamper til diode lamper. Hver Lysstoffrør lampe som var der brukte 16W. De nye lysene  er på 2W. Pærene på soverommene var på 5W hver, de er byttet ut med 1W pærer. Vi har nå redusert forbruket fra 57W til 11W. Da er det rom for å ha på litt lys på batteristrøm om kveldene uten at man tapper ned batteriet for hardt, og slik at solcellepanelet klarer å opprettholde lading på dagtid.

Forbereder til en vinterdag i Trysil. 

Det har blitt vinter på fjellet. 

En stopp på Circle K Hernes har blitt like stor selvfølge som stoppen på Tiur’n var når vi hadde hytte i Folldal. Hernes ligger “nøyaktig” halvveis opp til hytta. 

Ei lampe prøves på hylla bak sofaen, det har vært litt mørkt i den delen av stua når mørket faller på. Denne kaster litt lys opp i taket og ut i rommet. Med bare 2W kan denne fint stå på utover kvelden, om man da ikke bare vil ha myslys.

Under kjøkkenbenken ble det skiftet ut lysstoffrør lamper til led. De gamle lampene brukte 16W fordelt på to rør, de nye led lampene bruker nå 2W. 

Film.

Det blir jo en film av dette også. Klippene er lagt over på pc, Movavi Video Editor er åpnet, kaffekoppen er fyllt og redigeringen kan begynne. Det ble 71 klipp med denne gangen, de skal redigeres, ses igjennom og vurderes. Og som normalt blir 60-70% av innholdet slettet og resten brukt i filmen. Det tar litt tid å sitte med dette, men det er kos å drive med og har blitt en godt likt hobby. Så inntil denne filmen er klar kan vi se på det som er klart her.

Lag deg en fin dag

Neste tur blir en tur til Melhus Trøndelag for å bytte motorsykkel. Bilder og film blir det også fra den turen så følg med 😉 

 

Juleaften og 1.dag lunsj.

Julemiddag 2020.

Julemiddagen ble akkurat slik den skulle den. Ribbe, medisterkaker, poteter, pølse og alt annet tilbehør som vi bruker å ha til Julemiddagen vår.

Det blir gjerne litt stort det måltidet, så det var godt med en liten pause mellom middag og riskremen. Vi prøvde et nytt spill -Hold Masken- I fjor spilte vi -Politisk Ukorrekt- et spill jeg syntes var litt på kanten, jeg tror det faktisk kan kjennes litt på kanten sjøl med noe akevitt innafor. -Hold Masken- var ikke så ulikt -Politisk Ukorrekt- så det ble et par runder så gikk vi over til Yatzy. Det er mulig spillene blir prøvd igjen, men i en annen setting med noe annet enn Cola i glassene rundt Julemiddagen.


1.Juledag lunsj hos mamma og pappa.

Det heter lunsj, men når du ikke har spist frokost så blir det vel frokosten min. Den er verdt å vente på den, når dagen starter med et slikt måltid. Nå har vi spist middag, sett Charlie og Sjokoladefabrikken på tv. Det har vært to dager med litt dårlig søvn så kvelden idag blir ikke så sein. Skal jo tidlig opp i morra.

Knut Einar går seg bort!

Jo det hender seg. Jeg tar med meg videokamera, setter en kurs og trasker i vei. Jeg går helt til jeg ikke kjenner meg igjen, så må jeg frem med gps og navigere meg hjem, med en gps som halvparten av tida ikke har kontakt med satelliter.

I morra er det ut på tur, men jeg skal ikke gå meg bort. Vi skal til Trysil og Myra for å montere nye lamper, led, og skifte pærer i noen andre lamper, også til led. Og siden jeg da ikke har ski skal jeg gå på truger inn til hytta. Det er ca 900 meter å gå inn, greit på beina om sommeren, usikker på truger, men det skal jeg finne ut i morra. Så neste film blir ikke om jeg har gått meg bort, men om jeg i det hele tatt har kommet meg inn til hytta…med truger!

Det skal visstnok være 50cm med snø og 8-10 kuldergrader oppe i Bittermarka. Vi får se hvordan dette ender 😉

Snømåking i fjor kan du på denne filmen.

Vi var oppe og måkte av taket på hytta i Romjula i fjor, da hadde jeg lånt brorsan’s Felleski.

Har det blitt en vane, å gå seg bort?

Er det en liten Lars Monsen jeg tar hver gang jeg går meg bort?

Putt gps i sekken og tramp i vei, halve moroa er å gå seg litt bort. 

Jeg går ikke så langt unna områder der jeg veit hvor jeg er, det vil si at jeg går jo litt utenfor kjente veier, men er aldri langt unna kjente områder. Det er bare slik at jeg tramper i vei med en retning og følelse av at jeg går riktig. Så viser det seg at jeg går helt feil, det er da det begynner å bli moro og spennende å gå på tur.

I dag gikk jeg på en vei jeg har gått før, for mange år sida. Det var slik at jeg skulle tatt opp fra grusveien og inn i skogen på et visst sted, det gikk jeg forbi og helt i enden av veien. Så tenkte jeg at jeg skulle gå inn der skogsmaskin hadde kjørt, jeg hadde jo retning i hue.

Jeg gikk og gikk. Etter 2t 30min kom jeg til dette fine stede, Damtjennet, hvor det var en gapahuk og rastebord. Her var det jo fint. Så her ble det ei lita pause med Mandariner og havreflarn, og vann, ingen kaffe.

Herfra gikk jeg i feil retning, og et godt stykke også. Jeg måtte jo ta frem GPS’n for å finne retningen, jeg hadde da aldri vært oppi her før! Men så treg som den GPS’n er “trodde” jeg jo at retningen var klar når jeg slo inn neste punkt, så jeg gikk jo bare på feelingen. Det ble feil! Så da var det bare å snu og gå tilbake igjen.

I enden på veien som tok meg nærmere neste punkt var det en sti, den gikk jo til den veien jeg gikk av tidligere. Så jeg gikk i enden på en skogsvei, ut i skogen, så i enden på en ny skogsvei for så å havne på den skogsveien jeg gikk av…

Ja det er ikke rart det går rundt når jeg går i skogen. Jeg fant neste punktet til slutt, elgpost 3 på Raudberget. Derfra gikk det fint hjem.

Det var en fin tur på 5 timer over 1.6 mil i skogen. Litt regn i lufta var det, akkurat så mye at jeg måtte på med regnjakka. Det som ikke var så bra var de nye skoene, de fant jeg ut at ikke var vanntette!!! MERELLE klarte ikke å erstatte de gode gamle Viking Sniper skoene. Så her må jeg finne noen andre alternativer.

Video fra turen kommer når den er klar.

Lag ei fin ny uke i morra.

Litt på kanten, spørs hva som ligger under.

Du tenker at du har matpakke liggende på jobben, den har liggi der i to dager, det er to skiver med brunost, det er på kanten, men okay det kan gå.

Det er bare det at det er ikke brødskiver under brunosten… det er knekkebrød😫 Det er ikke greit, for det knekkebrødet var mjukt! Men jeg var sulten, spiste litt knekkebrød og osten av det siste. I morra skal det lages ny niste.

God natt 🤣

Til og med de beste har sine begrensinger.

LED med slafs.

Det ser litt ut som om vinteren er på vei i kveld. Å kjøre bil på slike dager har gjerne en økt risiko, det er slik at folk glemmer fra vinter til vinter hvordan det er å kjøre på vinterføre. Men nok om det.

Priusen har sine flotte lykter med LED og automatisk dimming osv. Men det er slik at når det er slik vær som det var i kveld, da sliter på lys, kamera og radar. Kamera ser ikke skilter, radar blir snødekt så jeg får feilmelding om at cruise kontroll ikke virker, den har adaptiv funksjon og når rader ikke ser objektene foran seg kan den heller ikke holde avstand. Lampene, ja lampene har jo ingen varme så de fryser jo igjen i dette snøværet.

Slik ser det ut etter bare noen få kilometer på veien. Så om lysene er aldri så bra så vil de aldri helt være optimale i slikt vær. Hva med varmetråder i glasset, slik som det er i bakruta?

Kjør pent i snøværet 😉

Dagen i bilder.

Kaffe hos mamma og pappa. Mat på Jafs og sekking av ved.

Når det var visning på huset var det best å skygge banen. Da ble det demontering og montering av seng, med en smultring og en kaffekopp innimellom. Søndagen avsluttes med sekking av ved.

I morra starter ei ny spennende uke.

Lag en fin kveld.

 

Hvor mye kan 30 sekker veie?

Jeg veit hva Polarisen kan trekke, eller jeg trur jeg veit, det står i vognkortet. Men jeg veit ikke hva en sekk med ved veier, har ingen aning om hvor mye 32 sekker med ved veier, men jeg mener det står at Polarisen kan trekke tilhenger med brems på 830kg.

Vel uansett hva den tilhengeren veier med 32 sekker på så er det helt sikkert at fort skal du ikke kjøre med slik tyngde. Med litt snø under hjulene kjenner du at det glir litt på underlaget, det kjennes ikke helt trygt å kjøre 50-60kmt med slik last og underlag. Jeg fant ut at 40kmt var maks En ting er sikkert, Polarisen er trekkvillig og en god arbeids maskin.

 

Du kan gjøre det vanskelig, eller lett.

Det utgjør faktisk en forskjell.

Ja det utgjør faktisk en forskjell å ha litt utstyr når man skal drive med ting, uansett hva det skulle være. Slik som det å sekke ved uten en sekkekanal, ja det kan jo fort ta sin tid. Du har sikkert tatt opp ved å fra slike strisekker og kjent litt at det ikke er helt greit når kubben sitter fast. Vel da kan du jo tenke deg å skulle sekke ca 300 sekker med uten hjelpemiddel. Det går ei kule varmt, du skjønner, det kjekker ikke mindre når du skal ha veden ned i sekken.

Løsningen. Det er å erverve seg nødvendig utstyr til jobben, ja en sekkekanal. Tre sekken på kanalen, hiv kubbene oppi, dra kanalen ut og knyt. I går sekke jeg 30 sekker og kjørte de bort (3.3km hver vei) på 2t 30min. Forrige dagen jeg sekke uten kanal brukte jeg 4t 30min på å sekke 42 sekker, uten bortkjøring.

Til kvelds.

Ei lita økt ble det, men klokka var 2100 når jeg kom tilbake. Da var det godt med en dusj og litt munngodt. Litt seint ble det, øya begynte å duppe rundt midnatt og hue traff puta litt før 0100. Et nytt lag med hvitt har lagt seg ute på bakken, det kan minne litt om vinter her nå.

Dagen idag.

Den skal fylles med mer sekking av ved. 80 sekker er så langt pakket, da er det ca 220 sekker igjen.

Lag en fin dag.