Ja det falt på Biff Stroganoff…Var det mitt valg??? Nja samme kan det være. Vi hadde nå denna posen i skapet som det var på tide å bruke. Og vi hadde noe kjøtt i fryseren. Da var det bare å slenge seg rundt og vispe det sammen.
Feil bilde 😱. Dette var frokosten. Karbonadesmørbrød med egg? Jeg kaller det bare for brød med hamburger og speilegg 👍
På kjøkkenøya er det bare plass til to. Så var gjør man da? Jo man drar ut en skuff og legger over ei fjøl…plass til tre 😉
Søndagen og ferien ble avsluttet med en tur på kino og en bra film. Suicid Squad i 3D var slettes ikke dum den 👍.
En fin avslutning på en god og lang ferie. Nå venter nye spennende dager som jeg gleder meg veldig til.
En liten tur på en motorsykkel butikk kan jo fort gi skjelvende knær, og en aldri så liten angst i lommeboka og kontoen. Utstillinger med helt nye sykler kan jo bringer frem et aldri så lite sukk hos enhver som begir seg inn dørene.
Vi måtte en tur til Oslo i dag, girspaken til Harley’en, eller leddet, falt jo av i går, (bra det ikke skjedde på Bergens turen) slik kan ikke Harley’en stå, som “halta Lotta” borti garasjen uforberedt til en eventuell kjøretur. Nei det var bare å kaste seg i bilen det og komme seg avgårde.
Nytt ledd ble kjøpt, det kosta den nette sum av 70kr (takk for det) og så var det hjem for å skifte delen.
Bella som ikke er med og kjører så mye bil ble med på turen i dag også. (vet ikke hvorfor noen bilder legger seg på siden?)
Men hjem kom vi og jeg gikk straks til verket og begynte rep.operasjon. Nå var ikke dette noe reparasjon, vil mer kalle det et skifte av en slitedel. Liten eller stor, det er som det sies at “lita tue velter stort lass”. Det stemmer godt, uten dette lille leddet her så er det umulig å gire, altså umulig å kjøre.
Der var det nye leddet på plass.
Men tilbake til skjelvende knær og angst tyngede lommebøker og kontoer.
Det er ikke bra for hjerte å gå rundt å se på det nye som står i utstilling. Her kom jeg litt for nær en doning som var rett så fin.
Jo…ja denne skal få stå i fred for min del, med en prislapp på 475.000kr må jeg nok be til Hamar om at de snart trekker rett Lotto rekke på meg. Jeg blir helt svimmel bare tenker på prislappen.
Jeg får nok heller tenke på dekkskifte og oljeskifte på den jeg har.
Vi er nå godt fornøyd med vår Harley Davidson Electra Glide Ultra Classic 2003. Det har, så langt i år, har ikke tenkt å parkere ennå, vært bra med kjøring. Mellom regn og annet så har vi rullet i overkant av 6000km. Sykkelen er god, men vi ser litt på overgang tilbake til Honda Goldwing 1800 som vi kjørte i fjor.
Endelig skinner sola og varmen tørker opp regnvannet som himmelen så grasiøst har beriket oss med, vi setter oss på HD’n, kobler opp vårt nye Midland headset og suser av gårde – så hopper jaggu girspaken av på Harley’n! Det var jo pokker så typisk!
Så var det ikke dumt med langt hår allikevel da, da har man alltids en hårstrikk i lommen, nesten alltid, men som flaks var så hadde jeg en i lommen idag 🙂
Det var akkurat det jeg trengte for å komme meg hjem. Tvi tvi og bank i bordet, dette er bare en liten bagatell. Så i morra blir det en tur Lazy Boys og få tak i en ny girspak. Skipt men slik får det bli, Harley’n må være i orden 🙂
The legend of the Biker Bell The true origin of the biker bell may have ties to the Sturgis Motorcycle Rally. In the 1930?s the Jackpine Gypsies Motorcycle Club was formed in the Black Hills of South Dakota. The rally started as a half-mile dirt-track race, with a few racers and small group of about 200 onlookers. It is said that a bell was given to entrants to pin on their shirt as a token of entry?much like a button or wrist band might be given today. As the story goes, an old gray-beard was riding home from Mexico, with saddlebags loaded full of toys and trinkets for some kids in an orphanage near where he lived. It was a cold night in the high deserts just north of the border. As he rode he thought of rides past, epic journeys with long lost friends and the many nights just like this spent in the saddle. Ahead in the small beam of his old headlamp he thought he saw something. As he rode on it appeared again, this time there were more of them. Tiny little creatures that seemed to dart in and out of the beam as fast as the wind. They were dark little dodgy spirits, quick, and all but translucent in the moonlight?they were road gremlins. Before he could react they were on the bike. As he mashed on the brakes the front tire blew, and the old rear drum brake that had served him well for years locked up. When he came to he was nearly ten yards from his bike. One saddle bag had been torn loose and was lying next to him in the cold, hard packed dirt. In the light of the moon he could see his bike, the little spirit like road gremlins dancing on top. He raised himself up to his elbows, where he could see them more clearly, and they caught a glimpse of him too. That?s when they began to approach. Slowly, almost curiously, they stalked towards him. As they advanced he picked up the only thing that was within reach, the saddle bag, and began to wave it at them trying to keep them at bay. From inside the bag came a ringing noise. He noticed that if he shook the bag the little gremlins would fall back, plugging their ears in retreat. He quickly unstrapped the bag and dug out two sleigh bells from a set of toy reindeer buried in the bag. As he knelt there shaking the bells the gremlins retreated off into the darkness. As if attracted like a moth to a flame, two staggered lights approached from the distance, and came upon the lone rider in the darkness. To the lone rider they seemed like angels coming upon him with wings, guided by the sound of the bells. The two riders helped the old gray-beard brush himself off and gather his belongings. They set up camp and talked long into the night, about the old man?s brush with the road gremlins, and of many rides past. The old man offered to pay, but as-is biker tradition, the two men would not accept any form of repayment. In the morning the men helped the gray-beard patch his tire and limp to a little service station in the next town. Again, as they prepared to go their separate ways, the men refused payment. The old man had suspected this, so in the early morning hours just before dawn, he had awakened and attached two bells, one to each of his angel rider?s bikes. As the old man watched his new friends roll out of the dusty service station driveway, he thought he could hear the ringing of bells over the low rumble of the bikes. There are many variations of the ride bell legend, and almost as many ways to tell it as there are bikers to tell the tale. Like many other time honored stories of past, in the beginning it was passed on through word of mouth, from one biker to the next. In a way, this story is just like any true biker, it doesn?t matter how you dress it, the core of the story remains. Protection is offered in the generosity of friends or in random acts of brotherhood along the road. The spirit of camaraderie and brotherhood between bikers is what the ride bell encompasses. If you buy your own bell, the magic will still work but if you receive one as a gift from a friend or a loved one the magic is doubled because out there somewhere you have a friend looking out for you. If you steal a bell from a biker, you steal all the gremlins and the evil that comes with them. It is ill advised that you steal a bell, the consequences could be dire.
Det skal klippes hardt og omfattende for å få alle videoklippene man tar på en tur ned til ca 10 minutter, om man da vil dele dette på YouTube. Og det kan jo ta en hel evighet å høre gjennom klippene flere ganger føre vi er sånn bortimot sikre på at vi kan publisere videoen. Det har seg slik at vi sitter og prater konstant når vi er på tur, bil eller motorsykkel. Og det er ikke alle temaer som kanskje gjør seg så godt i almenheten…det bli noe private emner og ingen hører oss…helt til jeg kommer på at jeg skal publisere det :O
Men jeg fikk da gått på med saks og stoppeklokke slik at jeg fikk denne “teipen” ned til under 10 minutter. Det blir kjørevideo, slik som jeg skal kose meg med når vinteren kommer og jeg sitter og venter på at vegene skal bli isfrie igjen.
Skulle jeg gjort som Hurtigruta minutt for minutt så hadde dette tatt nesten 2 timer, eller 9 timer da som det tok å kjøre hele turen…det slapp vi. Her går det tur retur Bergen, Hardangervidda, en hel haug med tunneler og litt inni Bergen sentrum på under 10 minutter.
Etter kun å ha sett Bergen på postkort i en hel evighet så var det moro å kunne kjøre Harley’en forbi torget. En stor opplevelse det for en fra Østlandet.
GoPro Hero4 Session
Kamera jeg bruker et GoPro Hero4 Session. Fungere veldig fint til vårt bruk. Det er vanntett, lite og lett. Du filmer ca 2 timer på hver lading. Setter du det på foto med ett bilde pr minutt så varer det ca 6 timer. Med et minnekort på 64GB har du godt med plass til ferieminnene dine. Jeg ladet kamera med iPhone mobil laderen min. Jeg har ett feste på sykkelen, festet på speilen, ett på hjelmen og ett håndtak om du skulle filme mens du er ute og går. Det håndtaket er også flytende så du kan bruke kamera i vann uten å være redd for å miste det.
Fint utstyr for å samle minner fra turer og opplevelser.
“Nå blir det ikke noe mer handling i år til mc” sa jeg for knappe to dager siden. Men det har seg slik at det ikke alltid går an å bestemme seg for noe på forhånd…bank i bordet og lagt kort ligger…og alt det der. For når intercomen vi bruker når vi er ute og kjører mc svikter, ja da fikk frua litt smått panikk. Og jeg kan jo være enig i det at å kjøre mc uten intercom ikke blir det samme, ikke for to så prateglade som vi er. Og i tillegg når frua tar initiativ til å fornye utstyret…da er det bare å smi mens jernet er varmt 🙂
Så da ble det tur til EC RIDE på Lillestrøm for å se på intercome. Denne gangen skulle vi ha et system som var av riktig kvalitet. Det har litt betydning for hva man bruker når man kjører, ja vi er sikkert langt fra de som kjører mest, men vi har da noen mil på veien, og da blir det godt å få et skikkelig system i hjelmen, også uten ledninger da gitt.
Valget falt på dette systemet. Ikke bare det at vi får god lyd, men nå kan jeg ta telefonen mens jeg kjører også, slett ikke dumt når jeg er uten alene og frua lurer på om det er liv 😉 Dette blir jo reine luksusen for oss som har kjørt rundt med ledninger og sus og brus i øra nå i flere år.
Bestillingen ble gjort i går og neste tur er planlagt til søndag. En liten svingom på ca 260km med innlagt minigolf i Sunne (om det er ledig) og en matbit langs veien. Og da veit du, da hadde det vært moro om vi hadde fått den nye intercomen.
I skrivende stund har vi vi nærmere 6000km på Harley’en. Det blir vel fort noen mil til føre vi legger inn årene, for mc sesongen altså 😛
Det er jo helt kart en opplevelse å ha kjørt den. Det var et av målene våre også på Bergens turen. Vi måtte ta en tur med banen og spise etter eller annet på Fløibane toppen. Og det gjorde vi. Men turen opp, og turen ned…?
Jo det var nå med en begrenset begeistring jeg satte inn i den vogna der. Hvorfor det? Jo det har seg slik at jeg ikke er noe glad i karuseller, det unngår jeg så langt det lar seg gjøre, det samme gjelder å fly. Når jeg satte meg inn i vogna her så fikk jeg de samme refleksene som når jeg går opp i en karusell eller fly -jeg har null kontroll over det som nå skal skje! Og det liker jeg ikke.
På turen opp ville jeg rope til sjåføren -nå må du gi gass skal vi ta oss opp her! Men denne skyssen seig seg oppover bakken. Og like før den var oppe så senket den farten ennå litt, men da hadde jeg mest lyst til å hoppe av.
Ned var enda litt ubehageligere. Det var ikke lett detta for en som vil kjøre sjøl og ikke liker karuseller. Men det var nå en opplevelse.
