Der skal knalles og tusles enhver Jul, hvert et år i mange år har vi knallet i skogens takt. Jeg tror nesten en tradisjon vi dette må kalle, når vi går fra stuer varme og lune. Ut i skogens blåst og blest, der trives en jakt hund best.
Hvor mange ganger må en ting igjenstas for at det skal kunne kalles en tradisjon? Jeg finner ingen fasit på nett, men det jeg finner er at det har vært en Juletur helt tilbake fra 27.des 2011. Da gikk vi også over Raudberget. Den turen ligger på en annen side, og turen kan man lese her. Det har blitt en tur hver Jul som jeg kan se fra tidligere innlegg. Da kan vi kanskje kalle det en tradisjon? Det var ikke mye snø det året heller, men i år var det helt reint for hvitt på bakken. En og annen ispytt hadde litt is på seg, det var det nærmeste vi kom som et bevis på at det er vinter.
Det er ikke mye is på denne vannpytten, eller myra får jeg vel heller si. Her hvor det var lunt var det ikke frosset på vannet. Noe som satte merker i huset når Bella skulle legge seg på teppet sitt i stua. Poter overalt…
Det finnes ingen frost i bakken. Her går vi så vannspruten står fra myra.
Med bare et par kilometer igjen hjem fant vi en ly for vinden. Det blåser ganske bra utpå sletta her så det var fint å krype under bergkanten her.
Litt drikke og fem minutter på rompa var godt. 
Litt over to timer, 7.1 kilometer med tre hunder og to gubb.
Takk for turen.
#blogg #jul #skog #tur #leonberger #irsksetter #raudberget #desember #2016 #gopro #hero #session
Moro å se tilbake på slike turer.
En herlig og fin tradisjon😊
sølvi waage: takk for det.
Så koselig:) Fine bilder.