Har vi fått vår egen Mountain Man her, eller har vi hatt besøk av Tom Oar? Nei det kan ikke være Tom Oar, hans neverkurv er ikke så stor. Dette er nok vår egen lokale fjellmann i skikkelsen til pappa.
Da vi drev litt med prosjekt henger kom mamma og pappa nedom en tur. Mamma fikk øye på en stor kurv og ei lite veske, begge flettet i never, de fikk ho med seg. Det var da Mountain Men og Tom Oar sammenligningen kom.
Prosjekt tilhenger klar for maling.
Nå er lokket festet og sentrert så godt som det lar seg gjøre. Da er neste steg å male det gult. Vi er spent på hvordan det blir når fargene skal på. Heng med så kommer det oppdateringer.
Det er pent med grønt. Men det er ikke ALLE steder det er pent med grønt.
Dette er tida, dette er tida da jeg kjenner at jeg lever. Varmen slår mot kroppen, vinden svalner litt når det blir littebitte granne varmt. Bjørka har fått den fine fargen sin med blader som har slått fullt ut. Det er grønt og pent.
Men så er det et lite men her da. For når alt dette grønne slår ut i full blomst, da er det pollensesong. Det meste blir grønt, tilogmed inne i huset blir det en nyasne grønt, om man da skulle være så uheldig å lufte litt med vinduene på fullt gap. Det er nå så, så har vi pollen som finner veien inn i nese og hals regionen. Ja det tas medisiner, men jommen skal jeg ikke fortelle deg og det har nå sin begrensende virkning. Bihulene sprenger og hode veier usedvanlig mye. Det får bare stå sin prøve, jeg synes vi er i den beste tida på året i disse dager.
Jeg har respekt for nasjonalsangen, jeg tar hendene ut av lommene og retter meg litt i ryggen.
Under fremføringen står det en av våre utenlanske nye landsmenn og gjør narr av nasjonalsangen, en person rister på hode av dette hvor da denne utenlanske personen utroper -er du rasiste eller? Tja hva skal man si? Det blir ihvertfall ikke lettere å ta imot nye landsmenn når de oppfører seg på den måten. Jeg synes at man skal vise respekt for en nasjons nasjonalsang og holde seg for god til å drive ap når den spilles.
Kake og god mat hører til.
Vi tente opp grillen, gass, og la på kjøtt og tilbehør, men ingenting skjedde. Det ble litt varmt under lokket, men ikke nok til å steke kjøttet. Da var det bare å ta med seg alt inn og slenge det i stekepanna. Mat ble det om det ikke ble grillet på grillen. Men det kan være at vi må ta en sjekk på grillen, noe er ikke riktig.
Kvelden får komme hit til oss nå. Vi slenger beina høyt med litt godis og en film.
Også ukjente faktorer er antall knekte skruer og mista muttere.
Overraskende nok ingen banneord (sjekka med frua) og det er jo helt fantastisk. Det må innrømmes at ei og annen glose kommer under pressede omstendigheter, men ikke i dag.
I går ble det ikke noe laging på tilhengern. Det vi fikk gjort i dag var å skjære til platene og lime de sammen.
Det neste blir å sette på hengsler, male/lakkere. Så skal vi se om det kan pyntes litt på lokket, jeg har spurt ei som er flink til å tegne og male, kanskje det blir et bilde på lokket.
Prosjekt tilhenger er å få lagd et lokk, låsbart, til mc tilhenger. Vi har bare presenning idag, vi vil gjerne få låst når vi går i fra sykkel og til henger.
Så langt kom vi igår. Og nå går det et par dager før vi får gjort noe mer.
Nok ei helg er over og det går mot midten av mai. En del regn har helga hatt med seg, og snø. Snøen la seg ikke denne gangen, men nå er det nok. Nå vil jeg ha varme i lufta.
Amcar klubben var også invitert og stilte med mange fine biler.
Og vi møtte et par av gutta fra Wunderland.
Jeg spurte om rydding i bilen, det ble visstnok en skjau i mnd. Men vi ble enige om at de var flinke til ikke å søple, alt ble i bilen. Og det har dem jo helt rett i. Etter bilde å dømme tror jeg vi nærmer oss månedsslutt og en skjau.
Kjøre kjøretøy, med hjul, kanskje vinger, nei ikke vinger. Motorisert kjøretøy med vinger har jeg aldri prøvd, sjøl om jeg har hatt en liten drøm å ta sertifikat på helikopter. Men det blir nok bare med drømmen.
Så er det motoriserte redskaper da, som ikke har hjul på seg, og heller ikke kjøres på vann. Hva snakker vi om?
Jo, SYMASKIN! Det er nå ikke bare å sette seg bak en symaskin og dra i gang med et syprosjekt. Noe så enkelt som å sy et merke på mc vesten kan bli en aldri så liten utfordring.
Først så må jeg rydde av spisestuebordet, da klarer jeg å slå vingen av en engel, så kjerver tråen seg og vesten er for stor så jeg klarer ikke sy alt på en runde. Superlimet jeg limer vingen på engelen med er ikke så super som jeg trodde, så her må jeg prøve flere ganger. Nå begynner det å bli varmt på innsida t-skjorta.
Jeg får igang maskineriet og det ser ut til at jeg skal få det til. Da setter jeg fingeren for nærme nåla, så den skruen som holder nåla fast, den klemmer pekefingeren min ned i brettet…vondt!!!
Etter litt prøving og feiling fikk jeg på Goldwing Club Norway merket på vesten min.
Hjelp fra frua? Nei dette skulle jeg klare sjøl.
Vi skal ut og rulle litt i byen i dag. Det skulle vel ikke forundre meg om det ikke kommer noen bilder fra dagen. Følg med 😉
