Er det ikke typisk.

Ikke før du får den på veggen ser du at den er ødelagt.

Da er det bare å ta hageslangen ned og reise å bytte. 

Du skulle liksom ha det siste stikket du, men den som ler sist ler best.

Jeg veit hva som kommer, det gjør du også!

Varmen har vist 31 grader i solveggen i dag og jeg har vaske 3 biler, atv og tilhenger så svetten har rent nedover ryggen på meg.

Jeg har holdt meg i sola. Men bortme en vegg, der skyggen ligger lengst ligger det en liten snøflekk og lurer. Den klamrer seg fast i livet, det siste den har. Rundt snøflekken har den latt seg smelte så kanten er bare superglatt is. Og der, der på den iskanten klarte jeg å forville meg utpå, før jeg visste orde av det så lå jeg med begge beina i været og kutt i hånda.

Snøen tror kanskje den fikk det siste stikket, men jeg veit bedre, med 31 grader i solveggen går det heller ikke mange dagene føre isen og snøen smelter i skyggen.

 

 

Timer til overs.

Det ble ikke mange timer til overs idag. Men vi fikk nå gjort oss en liten tur på Bumblebee føre sola gikk ned og kvelden kom sigende. Men det er greit, jeg er ganske sigen sjøl nå, så vi siger ihop både jeg og det som er igjen av dagen.

Snurr film.

Vask vaske den en har.

Alt skal vaskes.

Etter støvsuging og gulvvask var det bare å spenne på seg skoene og fortsette utendørs. Her var det også en rekke kjøretøy som vil ha litt våroppmersomhet 😉

Kan vi snakke sammen?

Det var det store spørmålet idag.

Kan vi prate sammen? Den ene kjører Harley Davidson og den andre kjører Honda Goldwing. Og vi knives hele tida om hvem som kjører den beste sykkelen.

Jeg synes jeg har et fortrinn fordi jeg har hatt begge deler. Først en Goldwing i 2015, så en Harley Davidson, for så å gå tilbake til Goldwing igjen. Og på Goldwing blir vi. Det er og blir vår beste sykkel, Goldwing GL1800.

Men godt er det nå at vi kan kjøre hver våre sykler, den vi liker best, og trives på.

Og ja da, vi kan prate sammen også, eller som vi grunna litt på idag, kan sykla våre prate sammen? Og det gikk så mye bedre enn fryktet. Her var det bare Plug and Play.

Vi prøvde kanal 11, og kanal 20 og til slutt kanal 10 og alle virket. Disse tre kanalene var bare noen vi prøvde, det er mange fler.

Noen av de største syklene du får på veien. Og her trives vi. Hvem er best? Den syklen du liker, enten det er Goldwing eller Harley Davidson, det er den beste sykkelen.

Det er du som skal trives med det du kjører, ikke alle andre.

Jo nå skal du høre det at vi var litt spente på om CB radioen gikk mellom HD’n og Goldwingen. Og det gjorde det, og rekkevidden på radioen var grei nok. Vi hadde kontakt over en strekning som om vi skulle kjørt 20-25 sykler i følge.

Og første turen, bortsett fra den til Kongsvinger Festning og bilder av sesongstarten, ble til Charlottenberg. En liten handletur og hjem igjen.

Ja og her fikk vi vår første hjelmsveis også. Nå får vi se om det kanskje blir en liten svingom i morra også.

 

Bare timer igjen.

Hode kan lures.

Hadde det vært bare en vanlig onsdag i morra hadde jeg ikke ventet så mye, men i og med at det er onsdag før påske og arbeidsdagen avsluttes kl1200, ja da er vi plutselig i helgemodus med en gang.

Værmeldingen  ser bra ut for de kommende dagene. Så nå kan vi legge oss på lading, om noen timer.

Ut på dato.

Kort holdbarhet.

Jeg var nå ikke klar over at øl kunne ha så dårlig holdbarhet. Innkjøpet jeg gjorde til Jul er i ferd med å gå ut på dato, her må alle kluter settes inn, vi tar en øl til maten og ser om vi ikke kan redde de små brune fra å ende i vasken.

Innkjøpet til Jul…ja det var det da. Nå er det i midten av arpil og jeg har ikke klart å drikke opp det jeg kjøpte til Jul, går ikke så mye av den brune veska her. Eller kjøpte jeg inn for mye til Jul?

Godis, ja godis går ikke ut på dato, den rekker ihvertfall ikke det her. Denne ladningen er innkjøpet til Jul, den er borte. Vi har en ladning til klar som er til Påske.

Når jeg tenker meg om, det ligger noe innerst i skapet, det må jammen kastes.

Ja ja, lag en fin dag. I morra er det kun jobb til kl12, da kommer Påskeharen og knakker på døra her.

Er det slik det blir?

Lever i håpet.

Kan vi håpe på at det blir slike dager fremover, i Påsken og videre langt utover sommeren?

Man får jo håpe og tro at vi skal få mange slike fine dager. Bålpanna var rett og slett helt suveren å grille på. Det er mulig at gassgrillen som står inne på låven har fått en liten konkurrent nå.

Nettene drar fortsatt med seg noen minusgrader. I natt var det -6’C. Men dagene er helt suverene. Akkurat i skrivende stund er det faktisk på pluss sida, er det mulig å ta Goldwingen til jobb i morra? Det ser vi nok ikke før vi står opp i morra, forholdsvis tidlig, det vil si 0530.

Vi får se. Lag en fin kveld.

Arbeidssomt med ny tilhenger etter lunsj.

Det ble arbeidssomt etter lunsj på lørdag.

Men med rette utstyret blir det litt moro oppi alt også.

Lunsjen var jo upåklagelig god da. Jeg likte godt disken til Coop ute på Langeland. Her var det mye godt, mange forskjellige tomater og agurk. Dette passe jo helt fint til baguetter med kylling. Og som seg hør og bør, kakao i koppen.

Så ble det jobbing. Pappa har felt nesten alle buskene i nedkjøringa, det skal bli ved. Kvistryddinga tok vi fatt på.

Det var inngangen vår til Påsken. Tre dager til på jobb også er det en liten miniferie som står for tur. Det er vel ikke jobb igjen før tirsdag vil jeg tro.

Mandagen er her, lag en fin en.

Et inkluderende arbeidsliv. Se min historie fra AAP til fast jobb.

Inkluderingsdugnaden.

Den 10.april fikk jeg lov til å delta på Inkluderingsdugnad semester på Sentrum Videregående skole på Kongsvinger. Det var veldig moro å få være med, det ga en ny giv og ny energi, en aldri så liten boost i hverdagen.

Det er mange som står utenfor arbeidslivet. Mange står utenfor ufrivilig. Og noen trenger kanskje en litt tilrettelagt hverdag så fungerer det.

Det å stå utenfor arbeidslivet kan være, og er hardt for mange. Man mister den sosiale kontakten med andre, med kolleger, som man trenger utenom den kontakten man har med familie.

Man identifiserer seg gjennom yrket man har, det blir ditt ståsted i samfunnet, og den sosiale arenan du har tilknytning til.

Jeg fikk være med på en reise gjennom sjukemelding, AAP og omskolering takket være et samarbeid mellom to aktører i vårt lokalsamfunn. Da jeg følte at jeg ble “borte” i NAV systemet, mistet min tilknytning til arbeidsplass, til kolleger, mistet jeg min identitet og ståsted i samfunnet, dukket det opp en samarbeidspartner til NAV som klarte å gi meg en ny retning og omskolering. Denne samarbeidspartneren het Eskoleia AS. Her fikk jeg en veileder å forholde meg til, som fulgte opp og så meg som en person, ikke en “bruker” i lang rekke med andre “brukere”.

I filmen snakker jeg litt om dette. (alle godkjenninger for publisering er på plass, av barn og video).

På seminaret fikk jeg også mulighet til å høre og hilse på Petter Nyquist, også kjent som Petter Uteligger. Han delta sine erfaringer med det å leve på gata i 52 dager. En sterk og gripende historie flere av oss kunne hatt nytte av å høre.

Lørdagen her har gått med til god lunsj, kjøp av tillhenger og rydding av kvist, med ny tilhenger. Det kan vi se på i morra. Nå ønsker jeg alle en god lørdag kveld.