Da NAF MC arrangerte Barnas MC dag på Rikshospitalet var det ingen tvil at her ville jeg stille opp.
Vi har selv stor tilknytningen til Riksen gjennom mange år. Sønn er født med leppe- og ganespalte så her er vi godt kjent. Og det var det som gjorde det så ekstra moro å stille opp på nettopp Riksen.
Vår gule BUMBLEBEE med tilhenger var klar for tur for de som ville være med. Og det ble tur med passasjer bakpå.
Sammen med meg stilte også Ola opp og ble med inn til Riksen. Det ble en tur i regn, ihvertfall et stykke innover. Men på Riksen stakk sola frem og jeg begynte å lure på om innerforet i kjøredressen var litt overdrevent. Det skulle vise seg at jeg var veldig glad for innerforet når vi skulle kjøre hjem.
Stikker seg frem.
Det er ikke til å unngå at den gule GL1800’n med tilhengeren får oppmerksomhet. Men vi er nå veldig sosiale av oss, både jeg og Goldwingen og synes det er veldig moro når folk kommer og prater med oss. Både BUMBLEBEE og tilhengeren får mye positive kommentarer. Det sier vi takk til.
Nå har dagen vært lang nok. Den startet kl0530 idag så nå skal vi avslutte og finne det innerste rommet i gangen, der står senga mi hvor jeg skal legge meg på lading til vi tar fatt på ukas siste dag.
Bumblebee er klar for en tur til Rikshospitalet og barnas mc dag i morgen. Goldwingen og tilhengeren er klargjort og står bare å venter på avreise. Først til jobb og tidligvakt til 1445, så bærer det innover til Riksen fra Krakken rundt kl1515.
Jeg har vært ute og sjekket lys, bremser, dekktrykk osv. Her skal alt være klart til avreise. Tanken må fylles opp, men det gjør vi på Circle K Arkovegen i morra.
Med stadig synkende temperaturer tenkte jeg det var best å sette i innerforet i kjøredressen. Det blir ikke kevlarbukser innover i morra.
Det siste og ikke minst viktige merket er plassert på vesten – BUMBLEBEE – merke i gult så klart, det må jo sitte på når vi kaller oss BUMBLEBEE og kjører gul Goldwing.
Været ser bedrøvelig ut.
Men skal vi tro yr.no skal det bli en grei dag i morra. Alt som er 0,ett eller annet med regn er greit. Det ser faktisk ut til at sola skal skinne fra kl1700 da arrangementet starter i morra. Jeg tror dette blir en fin ettermiddag og en fin opplevelse både for barna og de mc’ene som møter opp.
Jeg skjønner ikke greia med Oslo, hva trekker folk dit? Jeg skjønner turister, de som kommer hit fra andre land på ferie, ja turistene, jeg skjønner at de gjerne vi inn til Norges hovedstad og se. Jeg skjønner også nordmenn, at man gjerne vil se hovedstaden, men når man har gjort det da, hvorfor reise tilbake en andre gang, en tredje gang osv? Det skjønner jeg ikke noe av.
Oslo er greit nok, der det ligger på kartet, når jeg kan suse rett igjennom på min vei videre til en destinasjon, når jeg slipper å stoppe der, da er Oslo greit nok. Denne gangen skulle vi stoppe der, vi skulle på historisk museum. Fra parkeringshuset og opp Karl Johan går det rimelig kjapt, jeg ser nesten ikke til sidene, jeg bare registrerer at det er masse folk rundt meg, de går for sakte, jeg ser kun frem dit jeg skal.
Det er ikke det at jeg ikke liker mennesker, jeg har stått foran mange tusen og fremført tekster i skuespill, og for å gjenta til det kjedsommelige, til og med sammen med Nils Ole Oftebro, rart det der, det er nok en av de største tingene jeg har vært med på, men å gå gjennom Oslo’s hovedgate, det byr ikke til store hurra rop. Kanskje om jeg hadde skulle fremført noe foran disse menneskene, da kanskje jeg hadde trivdes bedre. Da hadde jeg stått der som noen andre enn meg sjøl, rollefigruren min hadde trivdes, Knut Einar trives ikke.
Kanskje ikke så verdensvant.
For en som er vant til å ha luft rundt seg blir Oslo som å gå i en gryte av dårlig luft, enormt med støy og alt for mye folk samlet på et sted. Lufta ligger tjukk som en suppe i byen, hvert åndedrag jeg tar er som å puste inn noen andres luft, den MDG, den klarer du ikke gjøre noe med. Og igjen, jeg skjønner ikke hvorfor folk søker til Oslo når de kan reise helt andre steder hvor du slipper å puste andres luft, høre en evig surring fra støy som fyller et helt luftrom. Her jeg sitter og skriver nå kvitterer fuglene til morgenkaffen, ingen maskiner og travle folk som har dårlig tid til noe de ikke husker de skal rekke. Jeg er kanskje ikke så verdensvant, men når jeg tenker etter så er ikke det så nøye, ikke når vi snakker storby.
Takk og lov for forskjellene.
For en frittgående sjel, fra landlige steder der skogen ligger deg nærmest, det og se til høyre og venstre når du skal ut i veien nesten er overflødig (satt veldig på spissen), hvor du ikke puster andres luft når du står på din egen veranda med morgen kaffen i hånda, der trives en frittgående sjel. Så takk og lov for forskjellene, at vi er forskjellige, da kan du som trives i byen bruke tida der og jeg får ha roen, freden og lufta for meg sjøl her ute på landet.
Historisk museum.
Vi fikk nå utført dagens mål med denne turen til Oslo, besøke Historisk Museum.
Stå i en “ramme” av 15.000 mynter, da føler du deg omringet av rikdom.
Et av Oslo’s store bygg, litt blanda følelser om det som blir vedtatt inni der. Ei dose med sunn fornuft hadde nok krydret avgjørelsene litt.
Vel hjemme på den åpne landeveien.
Dagen avsluttes på Goldwingen, kaffe og is på Circle K, etter en liten tur på den åpne landeveien.
Hadde’n vært litt større hadde jeg måtte brukt ryddesaga på’n.
Midt i sola, som dukket opp idag, der går det an å drive litt. Når sola går ned om kvelden bruker det å komme fram mygg og knott. Da er det nesten umulig å oppholde seg utendørs.
Men jeg skal si deg det dukket opp både mygg, knott og den forbaska kleggen når jeg satte igang med å kjøre ryddesaga langs veien vår idag.
Og diger var denna kleggen så jeg måtte slå’n to ganger for å få’n over til de evige jaktmarker. Hmmm tja, du får velge sjøl, enten må jeg begynne å trene eller så var’n stor. Han var stor, jeg så’n.
For at sola skal få begynne tininga så fort som mulig om våren må vi rydde ned viukjerr langs veien. Det var grodd igjen brukbart sida sist vi gjorde detta. Jeg tror vi må så langt tilbake som til 2016, da også i ferie.
Det skal brennes, men nå begynner haugen å bli stor.
Det begynner å bli mye på kvisthaugen vår nå. Her skal det nok ikke tennes noe før den første snøen har lagt seg. Da får jeg krype litt innunder haugen og tenne fra undersida.
Idag skal vi ut på litt andre eventyr. Vi får se hvordan det gikk etterpå. Mange er i ekstase når de skal gjøre det samme, jeg er litt mer skeptisk og skjønner egentlig ikke greia. Vi få se, jeg skal prøve å starte med åpent sinn.
