Mens jeg sitter her og knatrer på pc’n ser jeg det stikker frem en arm og et ben fra bak skjermen. Jeg synes jeg drar litt kjensel på skikkelsen, den har vært vist i sosiale medier mange ganger før, spesielt sånn rett før Jul. Nå er jeg redd den har kommet hit også.
Velkommen til The Giswold, vi er der nå, eller kanskje vi er litt tidlig ute?
Preget av reklame, tv og radio, eller kanskje det var de to posene med Julemarsipan som har gjort at vi i dag satte opp julebelysningen?
Eller kan det være at det er mørkt og trist ute?
Men en ting er ihvertfall sikkert, belysning gjør noe med atmosfæren rundt deg.
På stuebordet tennes alltid ei lampe hver morgen. Her drikkes det en kopp kaffe og det spises en eventuell frokost, ikke hver dag man orker frokost. I kveld, som i går kveld, er lampene tent og vi synker inn i en rolig og fin lørdagskveld.
Ja slik var det, en ettermiddag i høst. Funnet av et lik i veien satte en stopper for den rolige kvelden.
Ja det var slik at jeg skulle svinge meg nedpå når jeg kom hjem. Det hadde vært en lang dag og en rolig ettermiddag og kveld var etterlengtet, slik ble det altså ikke.
Øya spretter tidlig, kan det være det gamle minnet som holder meg våken? Uansett så er dagen her, og frisk er den med sine -10,5’C nå på morras kvisten. Teddy Bofors har vi ikke hatt liv i på flere dager nå, men idag skal han få seg en tur ut.
Det er fælt å kalle denne dagen for dagen derpå, 1.Juledag er jo dagen etter den store dagen.
Men dagen etter kan være tung den. Kroppen har ennå ikke sluppet taket i maten den fikk i går, tung mat vi ikke eller er vant til, så står vi opp til 1.Juledag og spiser ikke mindre enn vi gjorde juledagen. Er det rart dagen etter dagen er tung?
Først lefse, det er jo greit, den er ikke så tung å fordøye, men så kommer 1.juledags lunsj, den jeg sa vi skulle på, på andre sida veien. Ja hos mamma og pappa var det duket til lunsj. Det var et fat til jeg glemte å ta bilde av, ribb-pølse-medisterkake fatet.
Men dagen startet ikke her.
Nei den startet med en helvetes oppvask, eller ikke, neida så ille var det ikke. Og da frua mente jeg bare skulle vaske tallerken og kjeler gikk det jo ennå fortere. -Jeg tar glassene sjøl jeg, om det knuser noe så får jeg bare meg sjøl å skylde på, sa frua. Jo jeg skal ikke motsi det, glassene er skjøre og har en helt spesiell plass hos frua.
Så ble det middag igjen, Rambo la seg i håndvasken på badet mens vi satte oss i sofaen for å se denne filmen.
Dagen har vært bra, veldig bra. Vi avslutter med en ny film på Netflix.
Lag en fortsatt fin kveld. I morra skal vi gjøre noe komplett, det ser vi i morra.
Ja det aller viktigste er at maten blir bra, treffer vi der så er kvelden fullkommen.
Frua mente at -detta får vi til, tenk ikke på det. Jo ho har rett i det, vi får det til hvert år. Men allikevel er jeg slik at det gnager litt til alt er klart. Får til maten, jo det er klart det, det er mer timinga jeg tenker på. Alt skal jo bli klart samtidig, klart til servering.
På detta kjøkkenet har vi stått sammen i 20 år nå.
Og ingen har gått sultne herfra.
Det ble en god juleaften.
Roen har senket seg over det lille stykket Norge vi disponerer over og kaller Fagerli. I morra er lunsj rett på andre sida veien hos mamma og pappa. Da ses vi derfra neste gang.
Ja det var den tanken som kom først til meg i dag, det var da jeg så på klokka og den viste 0430 liksom! Øya hadde spretti opp og var helt klare for å stå opp, her var vi ikke enige, øya og jeg, jeg som nå representerte resten av kroppen.
-Her skal soves litt til! sa jeg høyt til meg sjøl, ikke så høyt at frua hørte det, men akkurat nok til å overbevise øya om at her er det jeg som er hærfører!
Jo da gitt, jeg fikk overtaket og øya datt igjen ei stund til, men 0800 var et på’n igjen.
Men første dagen med fri starter med kaffe i koppen og åpning av pakkekalender nr22.
I bakgrunn på Spotify spiller ei liste som heter Retro Christmas songs. Ute er det -5’C og bakken er fortsatt hvit.
Lag en fin dag. Vi får se hva dagen bringer, frua har en plan.