Det er ikke mange ting der ute som får en som går med godt planta bein på Moder Jord til å føle litt småpanikk. Men alle har sin akkileshæl, kanskje flere akkileshæler, men jeg har ihvertfall en og det er disse små krekene her…fy pyton!
Nyklekka edderkopper 🙁
Disse er rett og slett ekle kryp.
Også denna da, som hang i taket da jeg parkerte bilen i efta. Denna er nesten så han ikke passer i et kjøkkenglass!!! Eller…jo i kjøkkenglasset passer den vel, men strekker’n på beina så skrever den over eggeglasset…grøsssss! Det verste var at jeg lot den henge der. Så det blir jo moro å se om jeg glemmer denna i morra da, når jeg skal ut i bilen kl0615.
Blææææhhhhh vel vel sjekk under senga føre du legger deg i kveld 😛
Det var tredje turen min hit, og andre tur bare i år. Men farsan hadde aldri vært der. Jeg husker at vi mange ganger gjennom tida har pratet om Finnskogen og blant annet dette korset i bakken som aldri vil gro. Så da måtte jeg jo ta med farsan en tur hit, det var på tide at han fikk se Røgden korset.
Da vi skulle tilbake kom jeg også på at det skulle være en stein her, en stor stein som ligger oppe på noen små steiner – Tolgravsteinen. Jeg prøvde å Google noe om denne steinen, men der kom det ikke opp noe informasjon.
Da vi nærmet oss Flisa kom farsan på at det var jo lunsjtid. Og da han lurte på om en hamburger kunne smake var jeg ikke sein om å takke ja til det.
Gutta i lunsjpause etter å ha opplevd litt historie på Finnskogen.
Jo det kunne vi gjort, og så ble gjort. Vi svingte oss på en liten biltur etter at vi hadde vært en tur på Langelandshjemmet og besøkt Mormor.
Selvfølgelig må trippen og data nullstilles når en slik tur skulle kjøres. Det var ingen lang tur, men rundt 100 km ble det.
104,7 km for å være helt nøyaktig. Runden gikk på 0.33l. Jeg mener Toyota oppgir at landeveien skal dra 0.36l på bilen vår. Da er vi innenfor.
Hva er den luka på høyre sida på bilen?
Tanken er farlig nær tom nå. Det er så vidt man kan se at det er en liten strek i tankmåleren der oppe, se godt etter. Rekkevidde på bensin var 12km da vi parkerte hjemme…Running on Empty!!! Priusen står på lading så vi tar oss til pumpa i morra og får fylt opp. Det er siden siste fylling gått…skal vi se…hmmm sist vi fylte var den 26.juli 🙂 Så da kan du telle sjøl.
Det ble noen bilder fra Skasen idag.
Nå har vi slengt denne i ovnen, så får vi se hva som kommer ut.
Til turen er det medbragt matpakke som gjelder. Vi har satt menyen til en boks med lys lapskaus, baguetter, Kvikklunsj og Cola. Det hele skal surres og varmes over stormkjøkkenet. Kaffe var tiltenkt Ellingsæter Sport og Turistsenter.
Bumblebee er klar for avgang. Tanken fylles opp til randen og trippen nullstilles.
……………..…………..
Stopp er viktig. Først Minnesund Circle K. Og en liten strekk på Bjørnen.
Etter mange mil og bare 18km igjen til Ellingsæter var det på tide å finne frem stormkjøkkenet og lapskausen. Det gjorde vi i en nedstigning med 10% helling og en utsikt som ikke kunne vært bedre under en lunsj.
Videre bar det nedover en god bit og jeg begynte å tro at Ellingsæter la i lavlandet, men så bar det oppover igjen på andre side dalen. Og der var det så bratt at jeg måtte sette meg godt opp i salen og rett i ryggen.
Ellingsdæter.
Endelig sto vi på Ellingsæter Sport og Fritidssenter. Da var målet for turen nådd. Målet var å komme frem hit og få oss en kopp kaffe. Jeg hadde sittet og sett på dette som et reisemål siden i vår da sesongen var i startgropen.
Nå var det meninga å reise over til Gol. Men det var ikke den gamle mobilen jeg brukte som gps enig i. Det ble til at vi valgte en annen vei videre. Det skulle vise seg at det skulle bli litt mer spennende enn hva jeg hadde lagt opp til å følge den ruta.
Denne veien ser ikke så ugrei ut. Her gikk det fint å kjøre Goldwing i mellom 40kmt og 60kmt.
Veien skulle vise seg å bli mindre, og mer “skogsbil” preget når vi fulgte ruta vi hadde lagt opp.
Hit skulle vi, men det viser seg at denne veien var stengt med ei grind. Den gikk til ei hytte. Kanskje det bare var ei grind som stengte buskapen inne, eller ute, men det så veldig privat ut så vi valgte å snu og fortsette ned veien vi hadde fulgt. GPS ville ikke den veien, men jeg kjørte og håpet at den ville legge om kursen. Bensintanken var nå under halv.
Fortsetter på veien. Nå har GPS lagt om kursen og vi hadde en retning å følge. Men hvor ville vi ende opp?
Det var nesten litt ubehagelig bratt ned den siste biten. Jeg brukte både for -og bakbremsene ned bakkene. Bare forbremsene ble for dårlig, jeg kunne kjenne at hjulet ville slippe.
Neste kryss, var det E15 eller E16? Men uansett så var det en Europa vei, den måtte da vel ha asfalt?
Og det var det, her var det asfalt. Må si jeg var glad for det etter å ha kjørt kilometervis (milesvis?) på 2 gir på grus/skogbilvei med en Goldwing på nesten 600kg (når begge sitter på).
Siste biten hjem på motorveien til Kongsvinger. Frua sitter med sola i ryggen og vi begge tenker at dette har vært en fin tur, og det nå skal bli godt å komme seg hjem. Sola går ned og det begynner å bli kaldere. Nå skal det bli godt å tappe opp et bad og få igjen temperaturen i kroppen.
Fredag og helga kommer snikende på. Ja det er ikke bare slik at det er “nesten slik det kjennes”, det er faktisk slik det er! I går, på torsdag, kjente jeg på denne følelsen. Jeg sto der på en torsdag og følte at igår var det mandag, også skulle det liksom være fredag i morra, altså idag…helt vilt! Men tida kommer og går altså så fort at dager blir borte. Og her sitter vi da igjen på en fredagskveld, som nå straks er over…helt vilt!
Men så har det da vært en fin fredag og en fin uke, en helt fantastisk uke har det vært når jeg tenker etter. Og spent er jeg på fortsettelsen, men først skal vi ha helg, den får vel få lov til å få sine to dager den også, ettersom uka har sine fem dager.
Så var det grilling som sto på agendaen. Det drar seg mot slutten av en sommer og det som er igjen av grillmat skal jo fortæres. Det skal sies at vi grilla ute og spiste inne. 90% av all mat blir spist foran tv’n og i dag var intet unntak. Det ruller og går noen episoder med Walking Dead hver kveld her, gubbanoa for en serie, lar den ligge, kanskje vi tar opp igjen tråden på den en annen gang.
Maiskolbe, kobra kjøtt, pulled pork, ris og en liten tass av en paprika.
Det blir jo nesten like godt som treretteren på jobben. To skiver brød, en Youghert og en neva mandler.
Fredags kveld. Tja hvor ikke ta seg en tur rundt i distriktet med Priusen. Stort sett så går Priusen mellom jobb og hjemme, nå ville jeg har en liten runde med kosekjøring. Og jammen ble ikke den runden såpass at vi brukte opp hele rekkevidden på EV-modus.
Helt til slutt svingte vi rompa på Priusen opp mot festningen og tok noen bilder. Ja det ble en fin fredag dette. I morra skal vi se om vi ikke får svingt noen mil på Goldwingen, en tur ligger i tankene.
Lag en fortsatt fin kveld de som fortsatt har tenkt å sitte opp ut i de små timer.
Hvil deg godt nå Bella. Takk for alle fine turer i skogen og alle rundene vi har gått sammen. Du ble 7 år og var hos oss i 6 år. Silje og jeg kjørte tur retur Kvinesdal for å hente deg for 6 år siden. Det ble en tur på 107 mil og 18 timer for å få deg hjem, og hjemme på Fagerli ble du til du måtte avslutte ditt liv.
Jo det gjør det. Dagen har tidligvakt. Avreise fra hjemmet til jobb er kl0615. Reiseveien er på ca 7,5 km. Batteriet er fulladet ved start og ligger på 84% når jeg parkerer på parkeringsplassen på jobb. Rekkevidden tilsier 51,3km.
Dagen er fin, men en og annen sky sveiper over området vårt og gjør at soltaket kommer litt i skygge i løpet av dagen.
Når jeg skal hjem har batteriet økt med 5% fra 84% til 89%. Rekkevidden har økt fra 51,3km til 54,3km.
Her har jeg fått 3km gratis rekkevidde med soltaket på bilen. Med 7,5km reisevei bruker jeg nå bare 4,5km av batteriet på hjemreisen.
Bilen gikk på denne turen i ECO mudus. Idag kjørte jeg samme turen i NORM modus. Jeg hadde 83% på batteriet når jeg parkerte på jobb, sola, det som var av sol i dag, ladet bilen til 86% når jeg skulle hjem. Når jeg stopper hjemme har batteriet 70% igjen. I snitt 15% hver vei, med dårlig ladingsforhold på denne regnværsdagen.
Turen ble på 407,9 km. Det ble tur-retur Kristinehamn. 4 voksne i bilen. Dette er den mest krevende turen vi har hatt med bilen, da tenker jeg på at snittfarten på denne turen er forholdsvis høy. Den var på 74 kmt. Det går mye i hastigheter mellom 100-120 kmt, og litt over det om man tar en forbikjøring. Cruise controllen (adaptive) blir flittig brukt og kjøremønsteret ble derfor påvirket av bilene foran oss, hvor da hastigheten blir noe ujevn.
Kjøremodus står på normal. Hybridsystemet går hele turen og batteriet er ladet opp fra start. Klima i bilen står på ECO, temperaturen varierer vi mellom 20-22’C mens temperaturen ute går fra 15’C da vi reiser om morran til helt oppe i 24’C når vi skal hjem.
Vår Prius Plug-in gjør denne turen på 0,39L pr mil. Vi har kjørt på 36% strøm og hatt en snitt hastighet på 74kmt. Ettersom bilen hele veien har gått i Hybrid modus er batteriet helt opplade når vi kommer hjem. Det laveste batteriet har ligget på er 97%.
Score på turen blir 86/100 og kommentaren i displayet er at kjøringa er bra, men at vi kan bruke klimaanlegget mer økonomisk. Med 24’C i skyggen utenfor bilen blir det ikke aktuelt, vi trengte å bruke klimaanlegget sånn som vi gjorde for å holde en levlig temperatur inne i bilen.
Godt fornøyd med resultatet etter turen. Det er en krevende tur med høye hastigheter og gasspådrag. Neste tur får bli på “vanlig norsk vei” hvor snitthastighet faller betraktelig. Da får vi se hva det gjør med forbruk og andel kjørt på strøm i hybridmodus.
Frokost på “krakken” føre Sommertoget ankom Kongsvinger stasjon.
Det måtte til en skikkelig vask på Goldwingen føre avreise. Mange dør i trafikken, men godt er det at vi snakker om insekter 😛 Etter 45 mil i går ble det noen lik i lakken og på vindskjermen 😀
Der kommer Sommertoget rullende inn.
Ja det koster da 30 kr å stoppe i byen for å delta på “folkefest”.
Svært høyt oppe og en modig mann kommer skridende på stylter. Da jeg fikk øye på denne karen tenkte jeg på en skrekkfigur som går ved navnet Slenderman. Det er ikke en så hyggelig mann som denne.