Lørdag, opp og vekke sola, opp i trærne og en tur i takrenna.
Jo det er lørdag, sola kom ikke fra morran av sjøl om jeg var oppe for å vekk ho. Henning Kvitnes ligger godt i hjertet når jeg ligger der på senga, så altfor tidlig om morran og drømmer om å kunne få sove litt lenger, men da er det godt å nynne på “opp å vekke sola, så lita tid på denne jorda…”. Med de ordene i tankene er det lett, nja lett og lett, men lettere å dra seg opp og få full utnyttelse av dagen. Lørdag, skal da ikke sove bort fridagen.
Opp i trærne ble det ikke noe av, men det ble litt rusk og rask borte da vi fikk kjøpt oss ei skikkelig ryddesag idag. Det sto ikke på lenge føre hele kjerret var historie. Det går så lett så jeg må holde igjen så ikke hele tomta blir sletta helt ved rota.
Takrenna. Ja opp i takrenna ble det. Med kost og langstøvler. Med all den løvskogen bak huset så samler det seg en hel del i rennene.
Vi var nå godt fornøyd med dagens innsats. Gresset ble klipt, kjerr falt og takrenner renset. Det var godt å sette seg ned med denne tallerken.
Men Silje og jeg var ikke ferdig med timeplanen vår sjøl om middagen var inntatt og roen begynte å senke seg i kropp og sjel. Silje hadde invitert meg på film, Askeladden i Dovregubbens hall. Det var veldig koselig, filmen avstår jeg å si noe om.
Søndag, løpe, strikke, lese, se på tv eller hva det måtte være. Lag deg en god søndag, slik en god søndag kan være bare for deg.
Første gange vi skulle prøve EV rekkevidden var på langtur. På den turen klarte vi å nå 47.1 km før batteriet var tomt og vi gikk over på HV.
Idag ble det gjort en test med bare gate/småkjøring. Det viste seg at jeg skulle rekke å kjøre hele rekkevidden tom mens frua var hos frisøren.
EV turen ble på hele 46.1 km føre Priusen måtte over på HV.
Temperaturen i bilen sto på 20’C da turen startet, men den var helt oppe i 25’C ettersom jeg var litt hutrete idag. Ute var det mellom 10-12’C.
Med Toyota sin oppgitte rekkevidde på 50 km så er jeg godt fornøyd med denne testturen. Toyota sier også 63 km rekkevidde, men det er når du skrur av klimaanlegget. Det er for min del ikke så interessant da jeg liker å ha et temperert klima i bilen. Men det kan jo hende jeg tar den testen også, 63 km uten klimaanlegget, ja det har jeg faktisk troa på. Jeg har oppnådd 51 km med klimaanlegget på.
I går var det Caravanmesse på Lillestrøm – Norges Varemesse. Dit tok vi turen. Målet var å se på bobiler. En ting er å se dem på nett, det blir noe helt annet å se dem foran seg og få gå en tur inni dem. Da får du romfølelsen, men det er ikke de største og dyreste som gir den beste følelsen.
Først og fremst skal vi se på dataene fra turen med Priusen vår, KITT.
Vi starter med 24% på batteriet. Bilen skal gå i hybrid modus denne turen så vi har ikke ladet bilen over natta.
Fremme på parkeringa utenfor Norges Varemesse har vi 86,4 km på trippen. Batteriet viser 22%. Forbruket er på 0,34L med en snittfart på 66 kmt. 43% av turen er kjørt på strøm.
Når vi står hjemme igjen har vi kjørt totalt 172,6 km. Batteriet står på 28%. Forbruket slutter på 0,35L med en snittfart på 65 kmt. 45% av hele turen er kjørt på strøm.
Vekslingen mellom el-motor og bensinmotor er så og si helt sømløs. Det vil si at om du sitter og ser på diplayet og ser når bilen er i ferd med å gå over til bensin, da merker du et lite nugg. Det kjennes akkurat ut som om du skulle kjøre over et tau på tykkelse med startsnora til gressklipperen, det er ikke merkbart om du ikke sitter og følger med og kjenner etter, asfaltskjøter i veien gir mer bevegelse.
Caravanmesse.
Det blir noe annet å gå inn i bilene enn å se dem på nett. Det er også slik at de bilene som er dyrest og størst ikke nødvendigvis gir den beste følelsen. Noen blir bare store og ukoselige, mens andre blir lune og varme.
Jeg synes det ser veldig fint ut med en helintegrert bil. Vi fant en som vi fikk en god følelse når vi gikk inn i.
Men den vi falt aller mest for var faktisk en delintegrert bil fra Adria.
Det var også noen overdimensjonerte ting her som vi ikke gikk inn i, når det blir så stort at det ikke (nesten) kan kjøres på norske veier var det ikke intr å se på engang.
Inntil videre, så lenge helsa holder og interessen er tilstede, så holder vi oss til MC Touring. Det kommer nok en dag da det ikke er går å kjøre MC, da får vi vurdere bobil eller campingvogn. Men det er leeenge til får vi tru.
Det er ikke mange ting der ute som får en som går med godt planta bein på Moder Jord til å føle litt småpanikk. Men alle har sin akkileshæl, kanskje flere akkileshæler, men jeg har ihvertfall en og det er disse små krekene her…fy pyton!
Nyklekka edderkopper 🙁
Disse er rett og slett ekle kryp.
Også denna da, som hang i taket da jeg parkerte bilen i efta. Denna er nesten så han ikke passer i et kjøkkenglass!!! Eller…jo i kjøkkenglasset passer den vel, men strekker’n på beina så skrever den over eggeglasset…grøsssss! Det verste var at jeg lot den henge der. Så det blir jo moro å se om jeg glemmer denna i morra da, når jeg skal ut i bilen kl0615.
Blææææhhhhh vel vel sjekk under senga føre du legger deg i kveld 😛
Det var tredje turen min hit, og andre tur bare i år. Men farsan hadde aldri vært der. Jeg husker at vi mange ganger gjennom tida har pratet om Finnskogen og blant annet dette korset i bakken som aldri vil gro. Så da måtte jeg jo ta med farsan en tur hit, det var på tide at han fikk se Røgden korset.
Da vi skulle tilbake kom jeg også på at det skulle være en stein her, en stor stein som ligger oppe på noen små steiner – Tolgravsteinen. Jeg prøvde å Google noe om denne steinen, men der kom det ikke opp noe informasjon.
Da vi nærmet oss Flisa kom farsan på at det var jo lunsjtid. Og da han lurte på om en hamburger kunne smake var jeg ikke sein om å takke ja til det.
Gutta i lunsjpause etter å ha opplevd litt historie på Finnskogen.
104,7 km for å være helt nøyaktig. Runden gikk på 0.33l. Jeg mener Toyota oppgir at landeveien skal dra 0.36l på bilen vår. Da er vi innenfor.
Hva er den luka på høyre sida på bilen?
Tanken er farlig nær tom nå. Det er så vidt man kan se at det er en liten strek i tankmåleren der oppe, se godt etter. Rekkevidde på bensin var 12km da vi parkerte hjemme…Running on Empty!!! Priusen står på lading så vi tar oss til pumpa i morra og får fylt opp. Det er siden siste fylling gått…skal vi se…hmmm sist vi fylte var den 26.juli 🙂 Så da kan du telle sjøl.
Det ble noen bilder fra Skasen idag.
Nå har vi slengt denne i ovnen, så får vi se hva som kommer ut.
Til turen er det medbragt matpakke som gjelder. Vi har satt menyen til en boks med lys lapskaus, baguetter, Kvikklunsj og Cola. Det hele skal surres og varmes over stormkjøkkenet. Kaffe var tiltenkt Ellingsæter Sport og Turistsenter.
Bumblebee er klar for avgang. Tanken fylles opp til randen og trippen nullstilles.
……………..…………..
Stopp er viktig. Først Minnesund Circle K. Og en liten strekk på Bjørnen.
Etter mange mil og bare 18km igjen til Ellingsæter var det på tide å finne frem stormkjøkkenet og lapskausen. Det gjorde vi i en nedstigning med 10% helling og en utsikt som ikke kunne vært bedre under en lunsj.
Videre bar det nedover en god bit og jeg begynte å tro at Ellingsæter la i lavlandet, men så bar det oppover igjen på andre side dalen. Og der var det så bratt at jeg måtte sette meg godt opp i salen og rett i ryggen.
Ellingsdæter.
Endelig sto vi på Ellingsæter Sport og Fritidssenter. Da var målet for turen nådd. Målet var å komme frem hit og få oss en kopp kaffe. Jeg hadde sittet og sett på dette som et reisemål siden i vår da sesongen var i startgropen.
Nå var det meninga å reise over til Gol. Men det var ikke den gamle mobilen jeg brukte som gps enig i. Det ble til at vi valgte en annen vei videre. Det skulle vise seg at det skulle bli litt mer spennende enn hva jeg hadde lagt opp til å følge den ruta.
Denne veien ser ikke så ugrei ut. Her gikk det fint å kjøre Goldwing i mellom 40kmt og 60kmt.
Veien skulle vise seg å bli mindre, og mer “skogsbil” preget når vi fulgte ruta vi hadde lagt opp.
Hit skulle vi, men det viser seg at denne veien var stengt med ei grind. Den gikk til ei hytte. Kanskje det bare var ei grind som stengte buskapen inne, eller ute, men det så veldig privat ut så vi valgte å snu og fortsette ned veien vi hadde fulgt. GPS ville ikke den veien, men jeg kjørte og håpet at den ville legge om kursen. Bensintanken var nå under halv.
Fortsetter på veien. Nå har GPS lagt om kursen og vi hadde en retning å følge. Men hvor ville vi ende opp?
Det var nesten litt ubehagelig bratt ned den siste biten. Jeg brukte både for -og bakbremsene ned bakkene. Bare forbremsene ble for dårlig, jeg kunne kjenne at hjulet ville slippe.
Neste kryss, var det E15 eller E16? Men uansett så var det en Europa vei, den måtte da vel ha asfalt?
Og det var det, her var det asfalt. Må si jeg var glad for det etter å ha kjørt kilometervis (milesvis?) på 2 gir på grus/skogbilvei med en Goldwing på nesten 600kg (når begge sitter på).
Siste biten hjem på motorveien til Kongsvinger. Frua sitter med sola i ryggen og vi begge tenker at dette har vært en fin tur, og det nå skal bli godt å komme seg hjem. Sola går ned og det begynner å bli kaldere. Nå skal det bli godt å tappe opp et bad og få igjen temperaturen i kroppen.
Fredag og helga kommer snikende på. Ja det er ikke bare slik at det er “nesten slik det kjennes”, det er faktisk slik det er! I går, på torsdag, kjente jeg på denne følelsen. Jeg sto der på en torsdag og følte at igår var det mandag, også skulle det liksom være fredag i morra, altså idag…helt vilt! Men tida kommer og går altså så fort at dager blir borte. Og her sitter vi da igjen på en fredagskveld, som nå straks er over…helt vilt!
Men så har det da vært en fin fredag og en fin uke, en helt fantastisk uke har det vært når jeg tenker etter. Og spent er jeg på fortsettelsen, men først skal vi ha helg, den får vel få lov til å få sine to dager den også, ettersom uka har sine fem dager.
Så var det grilling som sto på agendaen. Det drar seg mot slutten av en sommer og det som er igjen av grillmat skal jo fortæres. Det skal sies at vi grilla ute og spiste inne. 90% av all mat blir spist foran tv’n og i dag var intet unntak. Det ruller og går noen episoder med Walking Dead hver kveld her, gubbanoa for en serie, lar den ligge, kanskje vi tar opp igjen tråden på den en annen gang.
Maiskolbe, kobra kjøtt, pulled pork, ris og en liten tass av en paprika.
Det blir jo nesten like godt som treretteren på jobben. To skiver brød, en Youghert og en neva mandler.
Fredags kveld. Tja hvor ikke ta seg en tur rundt i distriktet med Priusen. Stort sett så går Priusen mellom jobb og hjemme, nå ville jeg har en liten runde med kosekjøring. Og jammen ble ikke den runden såpass at vi brukte opp hele rekkevidden på EV-modus.
Helt til slutt svingte vi rompa på Priusen opp mot festningen og tok noen bilder. Ja det ble en fin fredag dette. I morra skal vi se om vi ikke får svingt noen mil på Goldwingen, en tur ligger i tankene.
Lag en fortsatt fin kveld de som fortsatt har tenkt å sitte opp ut i de små timer.
Hvil deg godt nå Bella. Takk for alle fine turer i skogen og alle rundene vi har gått sammen. Du ble 7 år og var hos oss i 6 år. Silje og jeg kjørte tur retur Kvinesdal for å hente deg for 6 år siden. Det ble en tur på 107 mil og 18 timer for å få deg hjem, og hjemme på Fagerli ble du til du måtte avslutte ditt liv.
