Hvem er Doffen, og var det Doffen som daua?
Ja neimen om jeg veit. Men å navngi alle fiskene som er i akvariumet har jeg ikke gjort, dem kunne like gjerne hete Doffen alle sammen. Så nå da den første fisken har daua, ja så var det vel Doffen som daua da 🤷♂️
Det kommer seint, men det er på sin plass å gratulere Milla med en 1.plass på utstillingen på søndag. Og Connie som førte Milla i ringen. Og selvsagt brorsan som også eier Milla sammen med Connie.
Det ble en helt super dag, veldig mange hunder som stilte denne dagen. Og gratulerer til Kongsvinger Jeger og Fisk som leverte ett flott arrangement.
Tiril stiller ikke lenger på utstillinger, ho er blitt pensjonist. Men jeg håper at jeg får vært med henne en tur til fjells på rypejakt. Tiril begynner å bli en gammel dame så vi ser nok mot hennes siste høst, men jeg håper vi rekker en siste jakttur før Tiril også blir pensjonist fra jakt.
Her er Milla og Connie etter utstillingen. På plakaten ser du ett tidligere bilde av Tiril, på jakt i Trysil.
En fin dag, hva kan den inneholde? Jo en fin dag kan inneholde så mangt. Idag inneholdt den tre ting.
Først 10 mil på Harley’n. Så kom litt hagearbeid. Tilslutt ble dagen avsluttet med pizza og øl. Det kaller jeg en fin dag.
I morra er det hundeutstilling og en ting til som jeg gleder meg veldig til. Det blir en spesielt fin dag i morra. Jeg har sommerfugler i magen 😊
Hva er vel ikke mer spennende enn en ny Block Buster movie 🎥 Det er jo det vi går og venter på, den neste store filmen.
Den siste jeg så av en slik kaliber av en film, om jeg kan si det slik, det var Top Gun 2. Det var, og er en av de beste filmene jeg har sett på lenge. Ikke bare var det en veldig god film. Det var en knakende god oppfølger av den første filmen.
Men hvorfor bare vente på de nye store filmene når man kan gå tilbake og se gamle «slagere» som X-Files og 24 😉 Ja det er der jeg er nå. Jeg har gått tilbake i tid og begynt å se på de gamle tv seriene.
Jeg veksler litt mellom dem, men i dag er det X-Files som ruller over skjermen. Lag en fin kveld.
Det ser ut at en må kjapp skal en rekke en tur på mc’n nå om dagen. Du slette tid, så du ut vinduen i går, på selveste 1.mai, det snødde jo kattunger.
Det så jaggu dårlig ut på slutten av arbeidsdagen i dag også, men det lettet såpass at jeg fikk meg en liten tur på Krakken. Så får vi se da, om jeg kan kjøre Harley til jobb i morra…men som grisen sa da han så slakteren komme, jeg har mine tvil 🤷♂️
Ja jeg var litt treg til å bytte til sommerhjul. Denne gangen skulle det vise seg at det bar innafor å være litt treg. Men nå, nå må det være over, vinteren altså. I går ble det sommerhjul på bilen. Tenk så godt bilen ruller med sommerhjul, så stille den går, så lett den går, kjennes det ut som da 😀
Men nå ble jo liksom Trysil uoppnåelig da, der har det nylig kommet 60cm med snø 😳 Så vi ses til våren, sommeren, eller når den snøen måtte forsvinne 😂
Som idag, idag er det faktisk greit å være litt seint ute, med å skifte til sommerhjul. Det viser seg at vinteren prøver seg ett siste stikk.
Den kan jo bare prøve, jeg trur den er på tapersida nå 😉
Det var ikke rare utsikten fra Granli Varden idag. Men turen opp var fin. Veldig bløtt i skogen ennå, og djupe spor fra hogst maskinene.
Jeg trampa nedi så gjørma sto til midt på leggen, men med Crispi skoa på beina var ikke det noe problem. Disse skoa er tette 😉 Skulle jo tatt ett bilde da jeg sto der langt nedi gjørma, men jeg var nok mer fokusert på å ta meg ut før jeg sank lenger nedi 🤣
En hverdag skal ikke være for monoton, inneholde det samme hele tida, det må være en viss form for variasjon. Jeg trenger å ha en viss form for variasjon, jeg må ha innhold og noen utfordringer. Hverdagen nå har ikke hatt mye av det. Det blir å holde hode over vannet og komme seg igjennom dagene, det sliter på. Bare å gå å “holde ut” dagene. Da blir dagene lange.
Men nå har endelig sommerværet kommet og Harley’n er på veien igjen. Det er som balsam for en rotløs sjel som ikke helt finner tilhørighet i hverdagen.
–
Ny hjelm ble kjøpt på mc messa i vår, den har jeg fått prøvd et par ganger nå og den sitter som et skudd. Veldig godt å kunne åpne hjelmen helt og få inn luft i ansiktet.
–
Harley’n har som alle andre kjøretøy fått et navn. Det måtte jo selvfølgelig bli etter Transformers denne gangen også – Optimus Prime.
–
Etter en liten tur med brorsan i går kjentes det ut som om det vi har gått og ventet på i mange måneder nå endelig er en realitet, Harley’ene er tilbake på veien og håpet om en lang og varm sommer ligger som et stort ønske i kroppen.
–
Dette er den variasjonen jeg trenger nå, mc livet, endelig skal jeg nå få være litt mer av meg sjøl i noen uker/måneder fremover. Vinteren har vært veldig fin den også, med mange turer til Trysil og skigåing. Men om jeg fikk velge så er det jo sommeren jeg helst vil ha.
Vinteren har hatt sine fine turer:
-Ro i sjelen.
-Snømåking og fastkjøring av Peugeot.
-Gnolla Cup i bitende storm.
-Gikk meg bort med snøfreser på slep.
-Påskeaften som nesten fikk brudd i nesa.
-RSM fuglehund prøve som ble avlyst.
Dette er noen av turene gjennom vinteren. Jeg har hatt bil stopp, gått meg bort på fjellet, nesten knekt nesa og opplevd et ganske kaldt fjellvær med snø og vind. Et variert innhold og mange fine minner.
–
Slik er det i livet. Noen kommer og noen går, livet er flytende bruker jeg å si. Så hender det seg at det kommer noen som kommer innunder huden på deg. Noen av disse kravler og lager uro, de er det godt å bli kvitt. Det er som å være sjuk, det kan være godt å være hjemme litt, men så vil du ha sykdommen bort. Så kommer det noe annet og kravler innunder huden på deg, noe du gjerne vil skal bli der. Jeg har fått litt innunder huden nå som jeg håper blir, blir lenge, blir veldig lenge…
Men akkurat nå, med 22’C ute, nå klarer jeg ikke sitte stille lenger. Optimus Prime må bare ut og rulle en tur.
Lag en fin dag.
Men slik ble det ikke. Neida, det ble så langt unna en premie som det kunne bli.
Det er fredag og brorsan og jeg er klare for en tur til Rolv Sevendals Minneløp. Altså årets siste fugelhund jaktprøve. Sekken er pakke, bagen er pakke. Brorsan er klar, bilen er klar og vi får en god middag av Connie føre vi retter nesa opp mot Sømodalen.
Hjemme har snøen begynt å takke for seg. Det er jo greit for vi begynner å bli veldig klare for en ny mc sesong. Men dit vi skulle har vinteren på langtnær takket for seg.
På vei til Trysil, vi skal ikke dit, men må kjøre gjennom der for å komme dit vi skal. Det gikk sakte på veien, men det ble fort klart for oss at farten vi holdt var tilpasset føret. Det var en her som fant ut, på en veldig brutal måte, at vinteren ennå ikke er ferdig med å ta sine ofre langs veien. Så vi holdt farten nede med en god margin så vi ikke skulle oppleve samme skjebne. Håper det gikk bra med de som satt i denne bilen.
–
Vi kom oss frem til hytta på Isterfossen Camping. Der fant vi ut at vi skulle bo på ei veldig koselig hytte. Her var ovnen satt på så det var godt og varmt da vi kom inn. Det var også vedovn der så om vi skulle trenge å fyre opp var det også en mulighet.
Det trengte vi ikke.
–
–
–
–
–
Det ble steiking av bacon og koking av egg som en forberedelse til jaktprøva dagen etter, lørdag.
Vi var klare for å ta 1.AK denne lørdagen.
–
Dette er dagen, dagen da Milla skal ta 1.AK. Vi er klare, Milla er klar. Alt er pakke. Vi tar oss en enkel frokost, det er ikke noe godt å gå ut i fjellet med for mye mat i magen, det blir bare tungt og døsig.
Vi ser ut og ser at det har kommet en hel del snø i løpet av natta. Er detta bra? Vi har prata med folk som har gått prøve på fredagen, det var veldig tungt for hunda, og nå har snøen falt hele natta, bløt snø. Vi er litt usikre.
Men vi er påmeldte og møter til oppropet.
Det blir en kopp kaffe og hyggelig prat med likesinnede føre klokka blir 0800 og alle skal ut på trappa for å få opplest listene. Så får vi bekreftet det vi har hørt litt snakk om, det vi var litt redde for. Prøva avlyses!
Dommerne har tatt en avgjørelse på at det ikke går å gjennomføre resten av prøvene denne helga. Og man legger til grunne dyrevelferd. Detta var en meget god avgjørelse! Snøen bærer ikke og man vil aldri få hundene til å gå et godt søk i den tunge snøen, hundene vil prøve så godt de kan, det er instinktet dems. Det er opp til oss, førerne av hunda må ivareta deres vel og ve og helse. Og det gjør dommerpanelet. En dommer der sier at han aldri på 37 år har opplevd maken til forhold i fjellet, da er det bare å høre på erfarne folk og legge det til grunn for avgjørelsen.
Sjøl om det ikke ble noen premiering på prøva så reiste ikke brorsan helt tomhendt hjem. Det blir trekt ut vinnere fra hvert parti som vinnere av en 20kg sekk med for. Og sjøl om det ikke ble jaktprøve så trakk dem ut sekkene på partiene, trur du ikke brorsan vant en sekk med hundemat. Så helt uten premie ble vi ikke.
Ja denna helga ble ikke som vi hadde tenkt. Men vi er her for hundene, det er de som er hele grunnen til at vi gjøre detta, det er de som gjør jobben med å finne fugl og de gir absolutt alt til oss. Da er det også vår oppgave og ivareta hundene våre, det ble gjort i helga. Jeg støtter fullt og helt den avgjørelsen dommerne tok denne gangen. Vi kommer tilbake neste gang, da skal vi ta 1.AK 😉
Jeg takker brorsan for nok en fin tur. Gode samtaler og samvær på tur.
