Bil må’n ha og da må den holdes i orden, koste hva det koste vil, bare det ikke blir for dyrt.
Det begynte å lyse i service lampa, jeg tenkte det at jeg får ta den sørlandsturen først, det går. Så ble det til at jeg måtte bare ta den turen og den turen, så passe det ikke å ringe den dagen og ikke den dagen. Til slutt så hadde jeg kjørt 6700km over servicen. Ikke bra! Og litt ekstra hjertehopp fikk jeg da jeg hørte at bilen skulle hatt registerreim skifte på 160.000km, den vil ingen at skal ryke på bilen sin, det blir dyrt! Men da jeg fikk rota meg til å ringe, så fikk jeg time hos Meca på Kirkenær på to dagers varsel. TOPPERS. Så på fredag fikk Peugeot’n storservice.
Det ble skiftet registerreim, olje og filtre i alle retninger. Frostveske og vannpumpe ble også nytt. Knall!
Men nå går det 20.000km til føre neste oljeskift og service. Det er så en nesten føler at bilen går lettere når den har vært inne og fått litt stell, detta ligger nok mest mellom øra på sjåføren. Nå tusler nå denna lille 1.6 dieselen på 112hk rundt omkring på et hyggelig snitt på 0,61 på blandet hjemmekjøring. Og det skal’n vel være glad med de begredelige drivstoffprisene vi har.
Lag en fin søndag.
Her skal vi ønske fruen grattis med dagen. I dag er det 24 år siden vi traff hverandre.
Trøtthet kommer sånn ganske fort på kveldene nå i mørketida. Og da hender det seg at ting går i den store boka, jeg har ei bok som har svært god plass, den heter glemmeboka. Og når mørketida har sin epoke i den kalde vinter, ja da havner en del i den. Så når man har sovnet på sofaen, blir vekket av fruen slik at man får lagt seg i senga, da hender det seg at strikken i håret blir glemt. Det bruker å gå greit de fleste gangene, men denne gangen gikk det ikke så bra. Strikken ble klipt, da det ikke hjalp måtte jeg rett og slett dra den ut av håret. Det ble en tårevåt seanse på morraskvisten.
Vel strikken er ute, vi venter spent på sommer og lysere tider med mer energi og lange kvelder. Og det kommer jo snart, januar og vinter er snart bare et fjernt minne…hilsen optimist.
Man kan nesten ikke tro det, men 2016 kom og i kveld er det over.
I morra kommer 2017 og banker på døra. Og det er vel ikke annet å gjøre enn å ta imot et helt nytt år. Åra går fort, det kan virke som om det kun er to dager i hver uke, den ene mandag og den andre fredag. Men uka har nå flere dager enn det, så er det opp til deg hva du vil fylle dagene med, som gjør at du husker året som har gått.
2016 ble endelig det året da vi fikk reist en lengre tur på mc, helt til Bergen. Det er sånt som er fint å huske. Vi har gjennom hele 2016 hatt Harley Davidson.
Vi var veldig usikre på hva vi hadde gjort når vi bytta inn Goldwingen til en Harley Davidson. Men nå har vi gjort Bergen og noen andre fine dagsturer med HD vår og er godt fornøyd med den. Sjøl om Goldwing sitter høyt ennå 😉 Vi får se, det kan jo hende at vi blir å se på en Honda igjen.
Det har blitt noen fine turer i sommer. Sunne turen var helt topp. Kjempekoselig at så mange møtte opp og ville være med på en felles runde bortom Sunne. Jeg gjorde meg en liten solo tur over Selen, øvre Osen. Det har vært en bra sesong. Vi klarte å få med oss 7 300km på veien i år. Det er neste meste kjørte året etter Suzuki V-Strom’en vi hadde. Den kjørte vi nesten 10 000km med på sesongen.
Peugeot 508 1.6 e-HDI har rulla godt i år. Motoren er litt i minste laget og det er ikke alltid jeg er helt enig med girkassa, men utover det så den flott å kjøre og har et svært hyggelig forbruk. Vi ruller rundt på 0,55 til 0,65 på blandet brukskjøring. Når vi tar oss en tur på landeveien havner vi nede i 0,4 på sommerdekk til 0,44 på vinterdekk, som er veldig hyggelig med en så stor personbil. Trippen står nå på 167 000km og det skal vel bli ca 20 000km til i løpet av 2017.
På seinsommeren gikk jeg og grudde meg til vinter. Det er stort sett for meg ei tid med bare venting til det skal bli vår igjen. Så jeg var litt på utkikk etter noe som kunne holde motet oppe gjennom mørketida. Da kom pistolskyting inn i bildet gjennom en god kompis som hadde drivi med skyting i et år allerede. Og slik ble det. Nå har jeg vært med og skutt siden juli i sommer.
Her er et bildet fra standplass på Egeberg banen.
Det var skytekonkurranse der idag og jammen dro jeg ikke hjem 1.plassen. Det skal da sies at vi som er nybegynnere fikk skyte med to hender. Men jeg har ikke trua på at jeg får lov til å skyte med to hender neste gang det er nyttårssmell på Egeberg banen. Jeg fikk til 285 poeng og 7 innertiere. Til nå så har jeg skutt med klubbvåpnene. Men jeg mener at det er nå i februar engang at jeg kan søke på lisens til eget våpen. Det blir spennende.
Dette ble min beste blink i dag.
På denne tida i fjor gikk vi og ventet på at badet og vaskerommet skulle påbegynnes.
Det begynte slik:
Og endte slik:
Kjøkkenet ble også gjort om. Det ble helt nytt. Det gamle var slik….
Her hadde vi begynt å plukke ned det gamle.
…til det nye som ble slik.
Snøen har så langt uteblitt. Det har også kuldegradene. Det passer meg egentlig fint, er ikke mer glad i vinter nå enn jeg var i fjor.
Bella har inntatt horisontalen, det er det ikke lenge føre jeg også gjør. Men jeg skal prøve å holde ut litt til så jeg får med meg overgangen til det nye året.
Da gjenstår det bare å takke for et fint 2016 og ønske alle et Godt Nytt År i 2017.
Der skal knalles og tusles enhver Jul, hvert et år i mange år har vi knallet i skogens takt. Jeg tror nesten en tradisjon vi dette må kalle, når vi går fra stuer varme og lune. Ut i skogens blåst og blest, der trives en jakt hund best.
Hvor mange ganger må en ting igjenstas for at det skal kunne kalles en tradisjon? Jeg finner ingen fasit på nett, men det jeg finner er at det har vært en Juletur helt tilbake fra 27.des 2011. Da gikk vi også over Raudberget. Den turen ligger på en annen side, og turen kan man lese her. Det har blitt en tur hver Jul som jeg kan se fra tidligere innlegg. Da kan vi kanskje kalle det en tradisjon? Det var ikke mye snø det året heller, men i år var det helt reint for hvitt på bakken. En og annen ispytt hadde litt is på seg, det var det nærmeste vi kom som et bevis på at det er vinter.
Det er ikke mye is på denne vannpytten, eller myra får jeg vel heller si. Her hvor det var lunt var det ikke frosset på vannet. Noe som satte merker i huset når Bella skulle legge seg på teppet sitt i stua. Poter overalt…
Det finnes ingen frost i bakken. Her går vi så vannspruten står fra myra.
Med bare et par kilometer igjen hjem fant vi en ly for vinden. Det blåser ganske bra utpå sletta her så det var fint å krype under bergkanten her.
Litt drikke og fem minutter på rompa var godt.
Litt over to timer, 7.1 kilometer med tre hunder og to gubb. Takk for turen.
Siden siste turen i oktober har jeg ikke sett mye til HD’n. Den står i garasjen sin og venter på dekk og oljeskift. Men i går måtte jeg en tur ut. Av fruen hadde jeg fått et skilt som skulle henges opp i garasjen, så da måtet jeg en tur ut å se til’n.
Jeg kunne ikke dy meg for å trykke på knappen og se om det var liv. Bortsett fra ett litt strømsvakt batteri så smalt det med engang.
YouTube video.
Skilt og flagg gjør seg på treveggen.
Snart, bare vi kommer over Julehelga så går det fort mot vår
Middagen er servert. Spagetti og kjøttdeig. På TV skal vi se IP Man. Vi kjører i gang med IP Man 1 og deretter nr 2. Mens middagen spises og en kald boks med øl glir ned kommer jeg over en annonse fra HiFi klubben.
Etter at vi solgte hjemmekinoanlegget vårt noen år tilbake så begynner nå lysta på å få noe mer inn i stua enn et kombianlegg fra Sony.
Det er lenge siden jeg og Bella har vært ute og gått en tur i skogen. Vi gikk veldig mye for et par år siden, men det har vært andre ting som har hatt større prioritet. Turer på stier har det blitt, men en god tur i skogen er lenge siden.
Vi har gått denne runden mange ganger før, både på sommerføre og med snø til over knea. Jeg foretrekker nok å gå uten snø til over knea.
Det som går like mye på helsa løs, kanskje mer, er hysteriet rundt kost og diett.
Alt kan overdrives, enten det er i den ene eller den andre enden av skalaen.
Spis det du vil, da i fornuftige mengder, så skal du se at det går an å spise både brunost, en sjokolade og jaggu kan du ta en beta ribbe til Jul også.
Det usunne i dette helsehysteriet er når folk som kun har sin kropp som egeninteresse skal legge føring for den normale mann og kvinne i gata. Cornelis representerer ikke et normalt kropps syn, han er flink som holder seg i form, og deler sin kunnskap og trener de som oppsøker han og vil ha hjelp. Men å bruke han som en målestokk for hvordan alle andre skal leve sine liv, det blir totalt feil!
Det kan hende jeg bommer litt nå, men jeg leste et sted at det var for lite kroppsfiksering, og jeg synes jeg kjenner igjen navnet til denne karen her i den forbindelse. Men som sagt, det kan hende jeg husker feil. Men for lite kroppsfiksering? Det var vel ikke en sunn uttalelse…?
Hysteriet rundt mat, sukker, fett og kosthold fra det ene til det andre tror jeg skaper mer grunn til uro enn det vi spiser.
Ønsker alle en god forjulstid med god mat, godt drikke og en spasertur om du skulle ha en stillesittende jobb.
PERSONLIG TRENER: Cornelis Elander er trener og blogger i Hollywood. Her er han under et intervju med TV 2 i 2015.
For et par år sida kjøpte frua seg et aktivitetsarmbånd. Det skulle være en motivator for større aktivitet. Skulle dette være til hjelp da? Jeg lurte nå litt på om det var noe hjelp i detta.
Men det skal sies at det ble en motivator både for meg og frua. Da ho hadde brukt FITBIT sin Flex modell ei stund så kjøpte jeg Poolar sin Loop 2 til frua til Jul i fjor. Jeg tok over Flex båndet. Sammen med Endomondo har vi nok gått mer enn vi ville gjort uten disse duppedittene og app’ene.
Men det ble ikke helt innertier når vi hadde hvert vårt merke. Vi fikk ikke det sammeligningsgrunnlaget da vi ikke hadde sammen app’en osv. Så vi pratet lenge om at vi skulle begge hatt FITBIT. Så i år ble det rett og slett Julegavene til oss sjøl – FITBIT BLAZE.
Her var det mange muligheter. BLAZE er delvis ei smartklokka og et aktivitetsur. Etter et par dager så er vi veldig fornøyde, og konkuransen om mest altivitet er i gang 😉
