Det ser ut til at Hermine er på en riktig god kurs nå. Ryper har blitt felt for Hermine på fjellet, nå har det også blitt felt skogsfugl for Hermine, og ho gjør det en veldig god jobb i skogen som ung hund. Ho vil stadig vekk ut på verandaen og lukte på fuglen sin, så går ho inn i igjen 😉
Jeg har ikke vært med på noen av fellingene, men hører at Hermine gjør det veldig fint i skogen. Søkene er fine og ho tar stand på skogsfugl sånn som på rype i fjellet. Her er det bare å få tilegnet seg mer erfaring.
Kunsten å jakte på skog er å ikke gå for stort, det virker det som at Hermine klarer å justere det fint. På fjellet var ho ute og søkte store fine søk på de åpne slettene på 300-400 meter. På skogen går ho tettere og skjønner å jakte på skog. Detta er veldig spennende å se/høre om. Og slikt blir det resultater av. Hermine får sin første skogsfugl felt for ett par dager sida.
Og nå skal’n onkel straks få prøve seg i fjellet med hagla. Neste uke er det rypejakt i Bittermarka og denne gangen bytter jeg ut kameraene med hagla. Nå gjelder det bare å holde i og treffe. Jeg har ikke skutt så mye, men har vært noen turer på bana og trent. Trapp bana sliter jeg med, men om det er noen trøst så ble det ok treffer på Sporting bana. Det gjenstår å se hvordan det går når jeg står der på fjellet med Hermine eller Milla foran meg i stand 🫣
Klar for vinter.
I går fikk V70’n en skikkelig runde med service. Full motor service, flushing av automaten og olje service på haldex’n. Nå har jeg gjort det jeg kan gjøre for at bilen skal være klar til en vintersesong og forhåpentligvis mange fine turer til Trysil gjennom høsten og vinteren.
–Lørdagen startet tidlig i dag.
Døgnrytmen er som den er. Er man vant til å stå opp tidlig som en normal så spiller det ingen rolle om det er helg eller ukedag, 0530 begynte dagen her. Men det er nå fint, man får med seg oppvåkningen av en ny dag, en kopp kaffe i tussmørket foran ovnen.
Radioen spiller gjennom hele huset og dagens eneste agenda er å ta en titt på snøfreseren så den er klar til vinteren.
Radioen har stått på siden klokka 05 i dag. Et hett tema der var om hvem som gjør det meste av husarbeidet i hjemme. Det var vel ingen overraskelse at det er damene som gjøre det meste av det som må gjøres i husene, men ikke alle går inn i den statistikken.
Etter en rolig enkel frokost fant jeg frem tre kjente og godt brukte, kan jeg si godt brukte? Jo kanskje, ihvertfall jevnlig brukte kompiser. Støvsuger, støv filla og langkosten og tok en runde rundt hele huset.
Det å ha det ryddig og reint rundt seg er en god følelse, og strekker vi strikken litt så er det en tilfredsstillende følelse og en liten dråpe terapi å gjøre litt husarbeid når man har sitt eget hjem.
Nå er det ett par dager sida jeg startet i gang gulv varmen i underetasjen. Når jeg ser på Fortum appen på de to siste døgns strømforbruk så får man sjokk. Det er jo veldig behagelig å komme ned i underetasjen å kjenne det står varmt fra gulvet, men hva koster det å ha detta i gang over tid?
Det får jeg se om noen dager. Det tar litt tid og en del energi å starte opp gulv varmen så det er nok helt naturlig at oppvarmingen av vannet gir et godt utslag på strømforbruket de 2-3 første døgnene. Jeg regner med at det vil roe seg litt nå når vannet har blitt varmt. Da skal varme kolben bare vedlikeholde varmen i vannet. Det ser ut til at ventilene åpner og stenger etter behov og kolben står bare på 30’C. Jeg får si som dem sier i regjeringen -vi følger situasjonen nøye. Jeg skal ihvertfall gjøre umiddelbare tiltak om forbruket blir for høyt og ikke bare følge med, for de strømprisene de serverer oss kan fort gjøre livet vanskelig om jeg ikke handler raskt.
– –
V70’n under tak i vinter.
Det var den siste biten som falt på plass da jeg fikk solgt komfyren, da ble det plass til bilen i garasjen. Her skal den få stå godt og isfri gjennom vinteren. Det sitter DEFA varmer system i den også så her skal det vel være mulig å få starte om morran med varm bil. Men slik jeg skjønner det så sitter det ikke WEBASTO i bilen så jeg er litt spent på å se om den blir fort varm og hvordan den holder på varmen gjennom vinterkulda. Peugeot’n jeg hadde var ikke særlig god på streng vinter kulde, men så satt det en knøtt liten motor i den. Nå har jeg en atskillig større motor…også er det jo en Volvo 😉
Nå har jeg vandret høyt og lavt, fra 150moh til godt opp i 1000moh. Hvor har det blitt av alle rype?
Tverrfjellet.
Det er ikke noe å si på innsatsen, her er vi oppe på Tverrfjellet og var ikke så langt unna 1000moh. Vi gikk nå her oppe i neste tre og en halv time uten å finne så mye som snurten av ei rype. Og med på turen var både Milla og Hermine, så leitemannskapet var det ingenting å utsette på. På turen har vi tilbakelagt 7,3 km høyt og lavt. Milla og Hermine klokker inn ca 6 mil til sammen på denne turen uten å finne så mye som ei fjør. Det er da vi med største sikkerhet kan si at det ikke finnes ryper der vi har gått.
Været var helt fantastisk på fjellet, for å gå en tur. For oss som var på jakt er blir det for varmt. Vi hadde nok heller ville hatt litt mer overskyet og fukt i lufta. Sekken er sånn passe tung med mat og drikke, men hagla som brorsan bar på, den kunne like gjerne blitt hjemme. Den hagla ble bare 3kg ekstra “daukjøtt” å dra på på denne turen. Så jeg var nok den som bar lettes på turen ettersom jeg ikke hadde kort til å jakte her. Men det kjentes jo nesten helt greit ut, slapp å dra på ei hagle som ingen hadde brukt for.
Det var ikke noe bedre dagen før da vi gikk Metsjøfjellet.
Det sies at tru kan flytte fjell, men jeg er ikke helt sikker på om verken hund eller jeger på dette bildet har trua til å flytte på noe som helst. Denne steinen burde jo rullet ned fra fjellet om vi hadde trua, men den ble nå bare ei støtte for en pust i bakken når vi kom til toppen av Metsjøfjellet. Vi går ei mil denne dagen uten å se noen ting.
–Milla tar en pust i gresset når vi har hviler’n og lunsj.
Tur er tur og opplevelsene er majestetiske.
Men sjøl om vi ikke finner ryper så er disse turene majestetiske opplevelser. Ja vi går og vi går og noen ganger kan motene opp til toppene og myrene være et lite hat, men vi gir oss ikke. Som Milla og Hermine så er vi ganske sterke i hue, vi vil, vi skal opp og fram. Sjøl om terrengene er fugle fattige lever alltid håpet om å finne noe. Det er det som driver oss.
Vi kan gå timene etter time den ene dagen etter den andre i håpet om å finne fugl.
Det er ikke bare på fjellet vi lager opplevelser av turene. Turen starter allerede når vi pakker bilen og gjør klar til avreise. Denne gangen kjørte vi V70’n på turen. Jeg var litt ivrig etter å prøve den nye bilen på en Trysil tur og buret til jentene passet jo rett bak i bilen min.
V70 awd på fjellet. 58 mil på 0,7L
Bilen gikk jo som en drøm på turen. Det var som å kjøre XC90’n til brorsan det, bortsett fra lavere sittestilling i bilen så var opplevelsen nesten den samme. Gleder meg til vinteren og turene opp til Trysil, snø og glatt, ikke noe problem lenger nå.
Godt nede fra fjellet er det tid for støvel pils. Og nå har vi visstnok blitt oppgradert til Gin&Tonic også. Det ble noen timer i ei helt fantastisk sol på verandaen. Middagen varierer når vi er her oppe. Her lages alt fra elgkjøtt, rype kjøtt og Sodd med brødskiver med godt med smør på. Det leves et meget godt hytte/jeger/frilufts liv her.
Jeg har vel sagt det før. Tenk om alle livets faser kunne vært som dette. Det er trist at man ikke skal kunne glede seg over alt man skal/må gjennom i hverdagen slik som man gjør her. Hvorfor skal det være slik?
– – Bobbo’s i Trysil.
Etter Tverrfjellet reiste vi hjem. Det var meninga at vi skulle være en dag til, men med så lite ryper på fjellet avbrøyt vi og reiste hjem. Da ble det en tur innom Bobbo’s i Trysil til en løvbiff med fløtegratinerte poteter. Herfra gikk det rett hjem.
I dag er det lørdag og hele helga ligger foran som et ubleket lerret. Det eneste jeg har på agendaen i dag er å vaske bilen, om det da ikke begynner å regne.
Takk for nok en super tur brorsan. Ser frem til mange flere fremover gjennom høsten og vinteren.
På veien opp til trening i går skjedde det som jeg aller helst skulle vært tilstede på, men jeg fikk det med meg så nært som jeg kunne ha gjort uten å faktisk være der.
I bilen på vei til Vinjeveien pratet jeg med brorsan på telefon. Han var på ett annet terreng og hadde Hermine ute. Det var der som det har vært på alle stedene vi til nå har gått i, beskjedent med rype. Noe har vi sett, men å kalle det for frodige rype bestander er nok litt å overdrive. Men der satt jeg i bilen og brorsan og Hermine gikk i terrenget da brorsan sier i telefon -vent litt vent litt! Så blir det helt stille i telefonen, linja er fortsatt åpen så jeg sitter og venter på hva i all verden er det som skjer i andre enden.
Så hører jeg -BRA Hermine, bra! Der datt den første 😀
Midt i samtalen tar Hermine stand og det blir felt rype, Hermines første rype. Der skulle jeg jo vært, men det var slettes ikke dårlig å få være tilstede pr telefon heller, på Hermines første rype felling. Samtalen fortsetter og det går ikke så veldig lenge før jeg igjen hører -vent litt vent litt! Og igjen hører jeg -BRA Hermine! Hermines andre rype felles mens vi fortsatt er på telefon. Og der var baglimiten fylt for dem den dagen. Som sagt så er det ikke overflod av ryper så med to ryper felt var dagens baglimit fylt.
Der skulle jeg jo ha vært og fått tatt del i Hermines fellings dåp. Men det nest beste er jo å ha vært på telefon og høre det. Det er utrolig moro å se at det lykkes å få felt rype for en unghund i sin første høst på jakt 😊
Trening i Vinjeveien.
En annen liten tass som også viser knakende gode talenter er Alfred. Han har også vist seg å gå som en vind på jakt prøvene. Alfred og Hermine er vel omtrent like gamle og har veldig mye like egenskaper. Det er masse fart, gode vide søk på fjellet og energi som varer dagen ut, ser det ut til. Utrolig lette i kroppen og det ser ut som om dem løper over mo og myr uten at det bremser dem nevneverdig. De to har også ett utrolig pågangsmot, ett sterkt hue, de vil jakte.
Alfred var på vei til trening i Vinjeveien når Hermine fikk sin dåp i går.
Vi finner dessverre ingen ryper på Vinje i går. Vi var ute i 4 timer 30 minutter og gikk 6,5 kilometer uten å se ei eneste rype. Håpet var jo at vi skulle få komme i fugl og trene på fuglearbeid, men slik ble det ikke.
Men trening er trening, vi må ut 👍
Om vi ser rype eller ikke så må vi ut i fjellet og trene, hjemme i sofaen finner vi ihvertfall ikke rype! Som sagt så tar Alfred for seg masse terreng og gjør store fine søk og utreder det som er av terreng på turen.
Sjøl om det ikke finnes rype i terrenget så er det god trening for hunda, og folk. Hva kan vel være bedre enn å tilbringe en lørdag ute i fjellet?
– – – – Lørdagen ble en helt fantastisk dag. Hermines rype dåp og en fin fin treningstur for Alfred.
Takk til Charlotte og Alfred for at jeg fikk være med på en fin dag i Vinjeveien treningsområde. Og igjen så må jeg bare ta av meg hatten🎩 for det engasjementet hundeeierne viser for sine hunder🐕🦺
Det var en litt spesiell følelse å pakke ned noe som har vært en så stor del av livet mitt i veldig mange år. Men nå har jeg tatt en avgjørelse om å legge detta på hylla for ei stund. Ingenting er til salgs, det er godt pakket ned så man skal aldri si aldri, men på ubestemt tid vil nå alt ligge på kottet i kartonger.
Jeg prøvde🤷♂️ Tanken var å kjøre den lille svarte Knerten (Kia Venga) til den ga opp, men det ble jeg som ga opp først. En vinter med den lille bilen gjorde at jeg satte meg ned å tenkte godt igjennom hva jeg skulle gjøre. Det ble for og imot en rekke ganger. Hver gang jeg tok en tur med KTM’n var jeg sikker på at jeg ikke ville selge den, men så satte jeg meg i Knerten og tankene surret mot vinteren og forrige vinters utfordringer.
Så med mange runder frem og tilbake så falt valget på at KTM’n skulle selges til fordel for en litt mer robust bil med 4×4. Så der er vi i dag.
Det har blitt kjøpt inn en del utstyr gjennom årene med mc kjøring. Nå er alt pakket ned i kartonger og satt på kottet. Der skal det få ligge på ubestemt tid. Ingenting er til salgs for er det noe jeg har erfart er at man aldri skal si aldri. Skulle det dukke opp en liten mc drive i meg igjen der fremme i tiden så har jeg ihvertfall utstyret klart.
Alt til sin tid, nå er det en tid for andre ting.
Livet er flytende bruker jeg å si. Man veit aldri hva som ligger foran deg på veien når du går. Gamle kapitler skal avsluttes og nye skal skrives. Nå som jeg sitter i mitt eget hus og livet på en måte har startet på nytt er også ønsket om nytt innhold kommet.
Første steget var å avslutte motorsykkel delen og prioritere en mer robust bil som dekker mitt behov både sommer og ikke minst vinter. Det er også godt å vite at lånet på KTM’n nå er innfridd og at bilen jeg nå har er kjøpt kontant, ikke noe kjøretøy lån her. Det er ryddig å godt vite at nå har jeg bare huset som skal betales, bare ett kjøretøy å serve.
Det ble sett på mange biler, men til slutt falt valget på Volvo. Det ble en 2008 V70 AWD med automat og den beste motoren Volvo noen gang har laget, skal vi tru mange som har mer greie på Volvo enn meg. D5 2,4L 185hk.
Nå er det bare å glede seg til sesongen som står foran oss, vinter, snø og fjellet.
Jeg har trua på at detta blir veldig bra. Det er en helt nydelig bil å kjøre. Her er det bare å ønske seg åpne veier, full tank, kaffe og ei pakke med kjeks på tur😊
Det ser ut til at høsten har fått ett godt tak på været nå. Noen fine soldager kommer det, men det er nok ikke så veldig lenge vi får ha det sånn. Kjøligere vinder og regn har mer og mer tatt over ute.
Det er bare å gjøre seg klar til en ny høst og vintersesong. Her har blomsterbedene fått seg en runde. Gamle blomster som har stått så fint i sommer har blitt luka bort og bedene har blitt klargjort til ny forplantning når våren kommer.
Ja det hadde jo ikke jeg noe greie på så jeg måtte ta en telefon til mamma og spørre. Jeg tok et bilde av blomsterbedet og sendte det til mamma og mens jeg hadde henne på trå’n så ho på bildet og ga meg tips på hva jeg kunne fjerne og hva som kunne stå igjen.
Det var ganske gjengrodd når jeg begynte.
Men det har nå stått og blomstret veldig fint gjennom sommeren, det har vært en fin “front” foran huset. Det er veldig trivelig å komme hjem og møte en fin fasade. Så når sommeren kommer tilbake har jeg tenkt å gjøre det like fint.
Men nå er det rusket opp og gjort vinter klart.
Det kommer nok opp mer solcelle lamper til neste sesong også. Belysning er fint.
På skytebana.
På skytebana går det litt så som så. Det er ikke så lett å slippe taket på blink skyting, som jeg er vant til. Med kule våpen, pistol og rifle, gjelder det å holde siktet på blinken, men når du skyter leirduer med hagle så må du glemme alt som har med blink skyting å gjøre, du må glemme alt som har med å sikte å gjøre. Hagla skal du ikke sikte med, du skal peke med hagla og ha svingen på hagla gjennom skuddet, og holde foran leirdua når den kommer i fart. Detta sliter jeg med, jeg må sikte “bom” for å treffe…? Den omprogrammeringa der er ikke lett, men jeg skal få det til.
Når jeg transporterer hagla til og fra skytebana bruker jeg den originale kofferten. Det er litt upraktisk for våpenet må monteres og demonteres på bana. Detta løste brorsan, for da jeg kom hjem i går sto det et nytt våpen futteral på døra hjemme. Tusen tusen takk brorsan 😊 Nå er det bare å legge seg i trening og bli like god som han til å skyte, noe jeg ser på som umulig. Men man skal jo ha noen hårete mål her i livet 🙈🤣
Tak over pumpa.
Pappa var her i går og hjalp meg med å få taket over varmepumpa montert. Da jeg kjøpte pumpa kjøpte jeg også med et tak, en tusen lapp for å beskytte noe som koster ca 30.000kr er en god investering for at den skal ha et langt liv ute på veggen her. Nå som temperaturen uten synker er jeg spent på hvordan pumpa vil holde huset varmt i vinter og hvordan huset holder på varmen.
Takk for hjelpa pappa.
–
Nye briller.
Det koster å se. Det var på tide å bytte briller. De gamle var vel på fjerde året nå og begynte å bli ripete og slitte. Synet har også forandret seg så det var ikke til å unngå at jeg måtte en tur til optiker. Det viser seg at nærsynet hadde blitt en del svakere og i tillegg hadde jeg fått skjeve hornhinner 🤷♂️ Men øya var friske, det er da noe. Men to par briller med sterke progressive glass har sin nette pris på 9390kr 🙈
Mange har sitt eget «badeland» i hagene sine i form av svømmebasseng og stamper, jeg har ikke det…ennå🤔 Men jeg har mitt eget svaberg. Og det skal jo ikke stå nedgrodd i mose. Så da gikk jeg på med spade og steamer for å få den lille oasen skinnende ren. Og det ble ikke så ille 👌🏻
Det var meninga at jeg skulle sette meg ned og fortelle om helgas fjelltur, men så måtte jeg bare uttrykke hva jeg tenker om det som skjer i verden nå.
Media er blitt en tung propaganda maskin nå, det er helt tydelig at det er noen som sitter og styrer hva som skal ut og ikke. Vi snakker ikke om vanlig presse sensur, hva det enn nå er, her er det det helt klart at man har full kontroll over om man kan uttrykke hva man tenker og føler og ser om hva som skjer ute i verden. Og man får OVERHODE ikke komme med sine meninger om det går imot illegale flyktninger, ja for de er faktisk illegale!
Skal du få med deg et bilde av som faktisk skjer så må du overhode ikke se på de vanlige nyhetskanalene for de viser ikke hva som skjer i gatene rundt i verden. Du må over på andre kanaler hvor vanlige folk filmer med sine egne kameraer og poster på andre plattformer. Du må må “ned på gata” for å se hvilke tilstander mange nå står ovenfor.
Har du sette disse tilstandene på norske nyhetskanaler?
Denne plattformen flommer over av slike videoer som viser hvordan det ser ut i mange byer i verden nå, dette ser du ikke på norske tv kanaler. Gatene flommer over av illegale flyktninger, eller er det flyktninger? Som flyktning ville du ikke gått rundt i gatene og laget slike opptøyer. Som flyktning ville du vært takknemlig for å komme til et trygt land, få mat i magen og et trygt sted å sove…eller tar jeg helt feil?
Og hvor er alle barna, alle mødrene? Jeg ser aldri barn eller mødre i disse videoene, hvor er de? Her er det bare menn i sin beste alder som skaper opptøyer i gatene. Er dette flyktninger? Neppe!
Et spørsmål man kan still seg er – når du har flyktet fra ett land du ikke lenger vil bo i fordi det ikke er godt å bo der, hvorfor tar du da med deg de samme tingene dit du kommer og klager over ting? Da var det kanskje ikke så ille å bo der du i utgangspunktet kom fra allikevel da?
Jeg tar av meg hatten for Polen som har stengt sine grenser. De beskytter sine folk og sitt land og videoer fra deres byer og gater ser fredelige og rolige ut uten opptøyer.
Spør deg sjøl hvordan du vil leve, opptøyer og krigslignende tilstander eller vil du kunne gå ut på byen og ta deg en kaffe, en middag, et lite glass en sen kveld uten å være redd for å bli trampet ned eller vil du ha det vi nå ser rundt i verden?
Jeg kaller en spade en spade og mener at det vi nå ser er en okkupasjon av illegale mennesker innvandre våre land. Og det uten at noen form myndighet tar tak! Så hvem tjener på dette? Noen profiterer enormt på dette!
Spent ja, ja det er vi. Nå er vi plass og klare til sesongens første jaktprøve. Hermine starter i morra i UK klassen. Dette er Hermine’s første jaktprøve. På treninger har ho vist veldig gode egenskaper. Men det er nå det gjelder. Vi kan ikke gjøre annet enn å håpe på det beste, men det er mange faktorer her som vi ikke styrer over. Vi må ha litt flaks oppi dette også.
Men vi skal gjøre alt vi kan for at både Hermine og Milla skal lykkes. Så vi sitter godt på hytta nå og lader opp til morgendagen. Obligatorisk er det med en Gammel Opland og en øl når vi kommer hit. Men det blir ikke mange av de for vi har avreise 0615 fra hytta og en drøy time før vi er i terrenget vi skal være i.
Kameraene er med så jeg håper å fange litt av turen på film.
På mandag kom Tiril Tussa i mål og gikk inn i de evige jaktmarker 😥
Ja på mandag måtte vi følge Tiril til sin siste hvile. Etter en periode med helseutfordringer var det nå Tiril sin tur til å tre inn i de evige jaktmarker med uendelige flotte rype terreng, duggfriske morgener og lange solnedganger 🌄 Det er alltid sårt å miste sine firbeinte venner. Og som hundeeiere er det dette en sår opplevelse vi så mange ganger opplever gjennom våre liv. Vi veit at dagen kommer, vi forbereder oss, men vi er aldri helt klare når dagen kommer.
Tiril har vært en aldeles super jente ha i livet. Tiril har ikke bare vært en helt suveren jeger, men også ei suveren jente som familiemedlem. Jeg har har bare vært onkel, men tette bånd har blitt knyttet etter mange fine turer og hytta om kvelden etter lange dager i fjellet. Det har blitt mange fine kvelder på sofaen på hytta med masse kos.
Etter turen til Kautokeino i 2022 begynte jeg å få lyst til å prøve litt rypejakt. Et mål jeg hadde var å få gått ei jakt med Tiril og kanskje jeg skulle være så heldig å få felt ei rype for Tiril før ho ble for gammel til å jakte, men det rakk vi aldri. Slik er livet, vi veit aldri hva fremtida bringer og hva som ligger foran oss eller når livet takker for seg. Jeg har tenkt mye på det, at vi aldri rakk å få tatt den turen sammen.
Jeg ser tilbake på turen vi hadde i Bittermarka 2021, den filmen som ligger her, og tenker at her jeg skulle jeg hatt hagla. Men når jeg ser tilbake og på filmen så tenker jeg at det var kanskje bra at jeg gikk med kamera. Nå kan vi se tilbake på en Tiril som var på sitt aller beste, en suveren jeger på fjellet. Hadde jeg hatt hagla og ikke kamera så hadde vi ikke kunne sett tilbake på disse dagene og hatt disse minnene fra to helt fantastisk dager på fjellet.
Vi rakk aldri å jakte med hagla sammen Tiril, men for noen fine minner vi klarte å fange på film ❤️
Bittermarka 2021 var en helt fantastisk jakt. Det var masse rype i fjellet og både Tiril og Milla gjorde en fantastisk jobb disse dagene.
Som brorsan skriver til Tiril på Facebook Da har mann nok engang måtte sende en av sine beste venner videre. Takker for alle jakt å tur opplevelser med deg Tiril, du har vært en kjempe hund på alle måter. Nå kan du jage ryper så mye du orker uten at jeg roper SITT, for nå bestemmer du
Ja Tiril, nå kan du jakte så mye du vil med et hav av ryper uten å bli sliten. Fra tidlig soloppgang i morgendugg til seine solnedganger uten bag limit 🐕 🕊️
