I mangel på ord og uttrykk.
Jeg kommer hjem på fredag, jeg har hatt ei god første uke på jobb, ja den har vært god! Jeg svinger innom postkassa som jeg bruker å gjøre når jeg kommer hjem fra jobb, det ligger ei pakke der, jeg venter ei pakke fra WISH. I posten ligger den vanlige bunken med reklame, og ei pakke, ei ganske tung pakke, jeg tenker ikke mer over det, kjører hjem de siste 200 meterne.
I gangen må jeg rydde klær, handleposer må sorteres dit de skal, innholdet altså, og så går jeg i gangen og tar med meg den hvite pakka. Jeg legger den på kjøkkenbenken og åpner. Først så er det nesten så jeg rygger…hva i all verden er det i den pakka? Jeg forventet et mobil deksel, ei selfi stang og ei lommebok. Der ligger det en form for kake, og en lapp, håndskrevet lapp!
Jeg skjønner jo ingenting.
Så begynner jeg å lese på lappen…jeg kjenner at jeg reagerer på den…og øynene blir smått litt bløte. Det er kake fra Verdande og oppskriften på kaka.
Hva i all verden!
Hvem er nå Verdande? Jeg har ingen aning, jeg tror kanskje det er en dame, når jeg ser epost adressen som kommer opp på mine varsler på innkommende kommentarer, så tror jeg det er en dame. Verdande er en av de som kommenterer, masse på bloggen min…tusen takk for det til deg, og til andre som tar seg tid til noen ord i kommentarfeltet.
Men hva i all verden, har du tatt deg tid til å bake til meg? Jeg blir helt målløs og tar opp den ene lille posen og smaker på biten, den er helt toppers god. Det masse kake i pakka og jeg gleder meg til å smake på resten.
Men hvem i all verden er du Verdande, som tar deg tid til å bake kake til meg, tar deg tid til å finne ut hvor du skal sende den og betaler 100kr for å få sendt det til meg? Jeg kan ikke gjøre annet enn å si tusen takk 🙂 og ønske deg en riktig god kveld videre. Takk takk 🙂
For en fredag.
Ønsker alle en kjempefin fredag. Jeg skal kose meg med kaka fra Verdande og Dont Look Up på Netflix.