Slik skal det se ut.

Orange til det blir grønt.

Nå er ny lader til GoPro i hus. Jeg fikk visstnok feil type lader til batteriene da jeg kjøpte laderen på Jessheim i sommer, men feil kan skje så det er ikke noe henge seg opp i.

Det som skal fremheves er at POWER på Kongsvinger ordnet opp i feilen på en helt fantastisk måte. De hjalp meg med å finne ut at jeg hadde fått feil lader og sier -det ordner vi, du får bare en ny.

I går fikk jeg mld om at ny lader var ankommet. Jeg fikk også 100kr tilbake, det viste seg at den nye laderen var på tilbud. Helt fantastisk.

Nå er det klart til nye filmer, med 3 batterier og powerbank med på tur skulle det ikke være problematisk med strøm på tur…hva med minnekort må’n tro?

Trysil Knut (Einar)

Jeg har en sånn delvis navnebror i Trysil.

Han het Trysil Knut, så om jeg legger til Einar så kan vi utfylle hverandre, navnemessig. Ja ikke så langt unna når det kommer til skiene heller.

For, om vi skal starte det slik da -da jeg var en liten gutt, da satt skia på beina så fort rimen lå på bakken og det var ikke fritt for at ei og anna ski fikk smake mer enn bare skisporet. Ja jeg hadde hoppski, det var tilogmed et par gamle treski her etter Oldefar, men nei, det var mest langrennskia som fikk gjennomgå.

Hva var ikke mer spennende enn å svinge ut av skisporet når du så ei tue nedi bakken, ta sats og hoppe på den. Detta var de beste hoppa det, ut i løssnø over en tue og telemarknedslag i djup snø…eventuelt et skikkelig mageplask når skia planta seg i den djupe snøen mens kroppen ennå var på vei fremover.

Så kanskje jeg og Trysil Knut har flere fellestrekk enn bare å dele et navn?

Trysil i helga ble en fin tur.

Vi begynner med et bilde for å sette stemingen.

Vi ankommer hytta i mørket. Fra vi går til bilen og kommer inn, noe som var en gange på noen minutter, så har det blitt nesten bekmørkt ute. Det er veldig lurt å ha med seg hodelampe når er på slik tur, det er fri natur å gå i til hytta, det er veldig mørkt inne til du finner frem levende lys å tenne. Her er pappa i full gang på kjøkkenet.

-Vil du ha medisterkaker, poteter og surkål? Ja det kunne jeg jo ikke takke nei til, og vips sto potetene på kok, og medisterkakene i sausen til varming, surkålen glemte vi.

Mens vi venter på maten. 

Etter en dag som startet 0530 med jobb først, så rett i underkant av 3 timer i bilen, ja så var det godt å sette seg foran ovn med en liten knert i glasset.

Middagen ble en kjærkommen avslutning på en lang dag. Men klokka skulle bli langt borti midnatt før pappa og jeg gikk å la oss. Fyr i ovn, mat i magen og et godt glass å kose seg med, da blir det mye fin prat mellom to gubber…far og sønn.

Hodelykt er kjekt for to karer som bare skal spise litt, ta en knert og krype til køys.

 

Frokost med raggsokka på bordet. Begge deler er like viktig i løpet av dagen.

Det er ikke mangel på mat på tur.

Vi har spist godt hele helga.

Når dagen var over og vi trakk oss ned til hytta igjen fikk vi med oss en helt fantastisk solnedgang.

Etter ei fin helg i Trysil er vi nå tilbake og klare for ei nye uke. Denne uka har to ting jeg venter på, ny lader til GoPro kamera batteriene mine, og ikke minst nye briller. Det skal bli veldig godt å få se igjennom glass uten riper.

Lag en fin dag.

Nei nei nei…detta er jo krise!!!

Tatt kvelden.

Etter bare noen uker…nærmere bestemt første uke i juli…har nå GoPro laderen tatt kvelden. Det var jo skikkelig kipt!

Jeg trodde at det ene batteriet mitt hadde tatt kvelden og reiste for å kjøpe ett nytt batteri. Når man er på tur bør man ha minimum to batterier med seg, ett som alltid er ladet når det andre sitter i kamera.

Men når jeg kommer hjem og skal lade det nye batteriet vil det ikke lade opp batteriet. Det lyser orange ei stund, som det gjør når det lader, så slokker lampa. Det er ikke riktig, det skal lyse grønt når batteriet er klart. jeg plugger batteriet i kamera for å se om det har kommet noe strøm på batteriet, men nei! Det er blitt mindre enn føre. Da faller mistanken på laderen.

Kvitteringen er funnet fram og jeg får gjøre meg en tur på Power i morra. Må ha alt klart til helga, da kan det hende det blir litt film fra Trysil igjen…kanskje.

Lag en fin kveld. Her skal det ses noe på tv, veit ikke hva, jeg må høre etter hva frua sier…

Forrige tur til Trysil ble slik. Da ble det montert nytt solcellepanel.

 

Galskap på to hjul – 1000 km på motorsykkel i helga.

Bikers do what bikers do best – Let’s Ride.

Om du ikke sjøl kjører mc vil du ikke forstå hva jeg prater om, lidenskapen som ligger i det å kjøre lange turer på to hjul, jeg skal ikke noe sted, jeg har ikke noe mål, jeg må bare ut og kjøre.

Slik er det.

Og denne helga ble det bra med kilometer på veien. Lørdag kjørte vi sammen 340km på en fin tur. I går måtte jeg ha en siste lange tur aleine, en kjøre for å kjøre tur. Denne turen var planlagt skulle bli 650km og det målet ble nådd. Og legger vi sammen de to turene, med desimalene, nådde jeg 1000km denne helga.

Hadde en siste lange tur igjen før sjelen fikk ro.

Jeg har også før hatt slike lange aleine turer. De har vært på alt i mellom 540km til 710km. De må bare gjennomføres, kjøre for å kjøre turer. I går ble det kjørt opp til Ringebu, der var første stopp, da hadde jeg ikke vært av sykkelen siden jeg kjørte hjemmefra. Det er et strekk på ca 220km. På veien opp ringte mobilen, litt overfor Bruvoll i Nord Odal. Det var Rune som hadde sett at jeg var på tur og lurte på hvor turen gikk. Vi ble enige om å møtes på Circle K Ringebu.

Jeg ankom litt før og tok meg ei god pause med baguette, istedet for pølse, det er brorsan som har fått meg inn på det sporet -det er mer mat i baguetten, sier han. Og det har han rett i.

Så ankom Yamaha Custom Club Norway med Rune og Ann Kristin og de andre som jeg ikke har helt navnet på. Noen av dem har jeg møtt, men kjenner de ikke helt ved navn.

Gruppa var på vei hjem fra en lignende tur klubben vår hadde vært på tidligere. Dalsnibba, Geiranger og Trollstigen var blandt annet noe av det de hadde opplevd på sin tur.

Min tur denne gangen var som sagt Ringebu, Folldal, Avldal og hjemover derfra. Det var trivelig å møte felles mc kompiser slik ute på veien og vi tok samme vei over Venabygd fjellet til de skulle ha pause. Da tok jeg farvel med de og fortsatte den planlagte ruta mi videre.

 

Det ble ikke mange stoppene på meg på denne turen. Lengste stoppen var på Esso stasjon ved Tiur’n i Koppang. Her ble det baguette nr2, Trippel Expresso iskaffe og en slurp med Cola. Så var det retning hjem og fylling av bensin på YX Rasta Kongsvinger føre de siste 5km hjem.

Det blir film.

Som alltid blir det en liten film av denne turen også. Den er i produksjon, men det går nok et par dager føre den er klar. GoPro Session og fjernkontrollen var ikke helt venner på denne turen så det blir spennende å se om jeg har de klippene jeg vil ha, trenger for å få med alt. Det finner jeg ut etterhvert som jeg jobber meg igjennom klippene.

Lag en fin kveld. Her er det tv tid.