Det er lenge sida det har vært en oppdatering på Priusen.
Siste turen beskrevet på Priusen var tur retur Trollstigen. Den turen synes jeg ga veldig gode resultater, den kan du lese på linken til Trollstigen.
En liten tur til Charlottenberg idag ga også fine målinger.
Ettersom vi ikke har gode lademuligheter her hjemme i forbindelse med oppsetting av garasje, har Priusen gått mye i Hybrid modus i sommer. Turen til Charlottenberg idag startet også med tomt Plugin batteri.
Vi kjører i innstilling ECO. Resultatet fra en tur på 79,4km og snittfart på 52kmt ender med et bensinforbruk på 0,31L og 62% av turen er kjørt på strøm. Dette er strøm som ikke er ladet fra nettet, dette er strøm som er generert av bilen sjøl.
Klimaanlegget står innstilt på 21’C og vi kjenner at ac gir en sval og god bil.
Joda, vi har sett alle sesongene av denne serien. Den har vært grei, ikke noe jeg ser igjen og akkurat nå er det greit det går mot slutten. I skrivende stund har vi startet episode 4. Det drikkes og feires, i mørket, det er så vidt vi skimter ansiktene i lyset av stearinlysene.
Vel vel, litt smågodt står på bordet og kvelden har noen timer igjen.
Nå var det ikke en snikkerbu jeg skulle ha, men det klang liksom så mye bedre når jeg sang det enn vedboa tjofallera…
Ja, da kom helga og første uka på etter ferien er gått, den gikk fort og den gikk bra. Jeg synes det har gått bra jeg.
Vedskjulet begynner å ta form. Pappa er borte i helga så jeg har prøvd meg litt på egenhånd etter gode instrukser fra han. Nå var det ikke så avanserte ting jeg skulle gjøre, men jeg har nå fått skrudd i skruer i toppen på stolpene, satt i spikerslag og skrudd gulvet fast. Det får være bra for en “anti-snekker” som meg. Ja også klarte jeg å få på et toppbord og feste det, så ja, når jeg tenker meg om så har jeg faktisk klart mer enn det instruksen sa…har jo helt overgått meg sjøl!
Ja nå får vi ikke dra denna snekringa for langt. Den blir liggende brakk nå til pappa kommer hjem, da er det vel takstoler som skal på plass. Skal detta vedskjulet stå noen år så er det vel best jeg venter.
Hmmm ja, du veit at ferien er over når du skjærer ost til pizzaen og begynner å nynne på den sangen.
Helt fra det blå så begynte jeg å nynne “har ei tulle med øyne blå….” mens jeg skjærte ost til pizzaen, det var i går. I skrivende stund er faktisk første arbeidsdag over. Og veit du hva, så fin en dag, den første dagen på jobb. 3 uker med ferie går fort, men når du går på et nytt år med håp, forventninger og glede, ja da er det jo bare moro.
Med 5års jubileum på jobben min, 6år med samme aldersgruppe, og nær 7år i samme yrke…hvor ble det av tida? Vi tar med oss erfaring fra fortid, bruker de som positive verktøy inn i fremtid og gjør det vi kan for å skape en god hverdag.
Hva tenker jeg når jeg sier at de er viktige ingredienser sammen.
Jo det skal jeg si deg. Når man får lov å kjøre den sykkelen man vil, enten det være seg en Harley Davidson eller en Goldwing GL1800 og reise til et sted som heter Sysslebäck i Sverige og spise elgkjøtt slaktet på egen gård hos Nedergårdens Vilt & Natur med en aldeles suveren saus og tilbehør, ja da har vi fellesnevnere som legger til rette for en himla trivelig tur på motorsykkel.
I går tilbakela vi 340 km på veien, Harley Davidson Electra Glide og Honda Goldwing GL1800 i skjønn forening, med middag og dessert.
Etter middagen gikk turen videre til Diner 45. Her tok vi desserten.
Maskinene trives på landeveien.
To touring maskiner, en av hver av de største i sine klasser. Disse trives godt på den åpne landeveien. Og vi som kjører dem trives også veldig godt på dem, på den åpne landeveien.
Det ble i går tilbakelagt 340 km på runden vi kjørte. Da vi står ved pumpa igjen får Harley’en på 16.13L og Goldwingen på 16.78L. Veldig jevnt.
Tusen takk for en kjempe koselig tur og avslutning på en 3 uker sommerferie.
Det første som slår meg – er det lettsykkel jeg skal prøve?
Vi ankommer Mc-Huset Nydal A/S og ser alle syklene som står ute og klare til prøvekjøring. Det er bare en sykkel jeg ser etter når jeg svinger inn på plassen, den nye Goldwingen. Det er faktisk ingen annen sykkel ute på plassen der jeg kunne tenke meg, jo det er en. Om jeg ikke skulle kjørt Goldwing så er BMW sin GS1200 offroad det eneste alternativet. Men nå er det Goldwingen jeg speider etter.
Redd det er stor pågang og ser etter noen som kan skrive meg på lista.
Det er mange som prøver sykler idag. Jeg ser ikke Goldwingen noe sted og går en tur inn i butikken. Der inne står det to nye Goldwinger, en brukt rød med manuell giring og en blå helt ny med automat. Det er mye folk som går ut og inn der hele tida, jeg blir gående litt rundt og titte. Så blir en selger ledig, vi skriver lapp til prøvekjøring. Ute dukker en helt ny rød Goldwing opp, jeg går ut med beskjed om at det ikke er noen etter meg som står på lista, jeg skulle tatt en mye lengre tur.
Lett sykkel?
Jeg setter meg på sykkelen, tar tak i styret og vipper støtta inn…wooow…hvor er vekta??? Det kjennes jo ut som en lett-sykkel, hele tung-sykkel følelsen er helt borte! Hmmm hva er nå dette? Frua setter seg på og vi kjører igang prøveturen vår. Det første som slår meg er at jeg vingler litt fordi jeg ikke har noen klutch å styre, jeg må bare gi gass og så kommer draget. Kontrollen over klutch’n er litt vanskelig å gi fra seg, det er med klutchen jeg har kontroll over motor, kraft og fremdrift.
Vel, vi kommer oss ut av krysset og bortover veien. Nå får jeg kjenne hvordan det er å kjøre motorsykkel med automat, i akselerasjon, og det fungerer helt optimalt om du spør meg. DCT kassa girer så jevnt og fint på Goldwingen, i Touring mode, at det kjennes ut som om hele gire prosessen er trinnløs. Girene kommer fort, men motoren har mer enn nok moment til å kjøre på det lave turtallet. Det går lett.
Blir fort dus med sykkelen.
Vi suser bortover veien, småveier med mye svinger og 60kmt soner. Jeg blir fort dus med maskinen, den tar dumpene fint, svingene finner maskinen veien ut av sjøl, her trenger du bare å bli med på turen. En ting jeg savner litt på Bumblebee er ett 6.gir. Når vi suser bortover veien med denne maskinen kjennes det helt riktig å ligge med et så lavt turtall på 80kmt som denne maskinen har. Jeg er så vidt innom de forskjellige gir modusene, men det er Touring jeg faller tilbake på, det er vel en Touring maskin jeg kjører, Sport modus er helt uintresant.
Plassen på sykkelen er veldig forskjellig fra hvordan jeg opplever min GL1800 fra 2001. Den nye Wingen har mye mer plass, det er et hav av plass mellom meg og frua. Vi har ikke kontakt mellom oss. Frua synes det er litt utrygt, ho er vant til at vi sitter tettere og at ho har armlen på vår Wing. Jeg vil tro at ho hadde funnet seg godt til rette på denne Wingen også med armlen, det gir en følelse av å være mer innkapslet.
Likte ikke alt.
Det var ikke alt som falt på plass med en gang, det kan være at jeg trenger litt tilvenning. Automaten opplevde jeg gire så sømløst at man skulle tro den var trinnløs. Det kommer noen klikkelyder i girskifte, jeg regner med at dette skal være slik og at man sikkert blir vant til denne lyden. Giring opp og ned går som en drøm. Men som nevnt over er det en ting som var uvant å slippe kontrollen over, kontrollen over klutch’n. Det at sykkelen girer ned når du reduserer farten, bremser ned fungerte veldig fint. Men med denne girkassa er du alltid i et gir, du får aldri klutchet ut. Når jeg kommer til et kryss, skal rundt ei rundkjøring, bruker jeg å klutche, jeg triller meg gjennom rundkjøringa, triller gjennom en sving inn til ei parkering osv. På DCT er du alltid i et gir, det følte jeg ble litt lugge kjøring gjennom rundkjøringa, inn på parkeringa og der jeg normalt er vant til å la sykkelen min bare trille. Som jeg sier over, jeg likte ikke å gi fra meg kontrollen over klutch, muligheten til å styre kraftoverføringen fra motor til drivverk. Jeg vil tro at dette er en tilvenningsak.
Hadde jeg ville kjøpt den ny Goldwingen?
Ja! Jeg hadde kjøpt denne sykkelen på dagen om det hadde blitt mulighet for det. Jeg likte den veldig godt. Fordelen er mye større enn ulempene, og det jeg har nevnt som ulempe er ikke ulemper, det er tilvenningsaker. Den nye Goldwingen er lettere, går stille og fint, har justerbar vindskjerm, automat fungerte helt suverent, ja det er mange ting her som er positivt. Det er begrenset hvor mye man får prøvd ut på en så liten prøvetur, men at den nye Wingen er fin ble jeg fort overbevist om.
Bremser, ja frua var nesten oppi nakken på meg da jeg tok tak og bremset sånn som jeg er vant til på min GL1800.
Så det må jo bare bli en slik Wing, når lotto ringer meg på lørdag. Jeg er jo nødt til å vinne nå, jeg satt på Hamar, på den nye Goldwingen og tippet! Det må bli vinst!
Nedtur å sette seg på 2001 modellen igjen?
Nei absolutt ikke. Jeg var redd for det, det er mange ganger dumt å prøve nye ting, det blir så nedtur å sette seg på den gamle man har, men ikke denne gangen. Ja det er litt forskjell å kjøre en 2019 modell og en 2001 modell, men jeg må si det til alle som kjører GL1800 (jeg har ingen referanser til GL1500), fy flate for noen gode maskiner vi har! Turen hjem fra Hamar gikk via Myklagard og middag der så videre hjem og hele turen med et smil om munn fordi jeg er så heldig som har en GL1800 å kjøre på.
Men dukker muligheten opp. ja da blir nok Bumblebee oppgradert til en med DCT 😉
Dette ble en fin dag. Nå skal vel beinhaugen knytes og kroppen lades til en ny dag.
Her er videoen fra prøveturen.
Jeg følger en kar på YouTube – Cruiseman’s Garage – som har kjørt sin GL1800 DCT i ett år nå. Her er hans tanker rundt Wingen etter ett år.
Da du kjører uten å sjekke rutetabeller på forhånd kan du bomme fælt, det gjorde vi.
I går satte vi kursen mot Oscarsborg. Tanken var å ta ferge over til festningen, vi kom for tidlig, eller for seint, det var ihvertfall 50 minutter til neste avgang. Det ble for lenge å vente så vi satte kursen mot Tyrigrava og tok en vaffel der før vi svingte hjem igjen.
Det ble en koselig tur uansett. 280km på trippen en onsdags ettermiddag.
