Hverdagen er virkelig tilbake. Men om ikke tomatsuppe er på høyde med ribbe og alt det gode man dytter i seg i Jula, ja så er tomatsuppe med egg og ekstra makaroni noe av det beste jeg får til middag. Noen vil nok si at det ikke er middag i det hele tatt
Løfter som ikke er gitt kan ikke brytes, så peanøttposen er på plass, en marsipan gris står på vent. Om det er noe vi skal prøve på i det nye året? Jo rett og slett ta en liten gåtur nå og da for å få klarnet hode og få litt frisk luft. Men i kveld koser vi oss med Netflix og John Carter.
Nyttårsforsett…Jo jeg har ett, ett jeg holder for meg sjøl.
Med økende krav om utdanning, betalingsevne, egenkapital til kjøp av bolig osv osv så skjønner jeg egentlig litt det at folk venter med å få barn. Det tar tid å gå på skole, få seg en utdannelse og ikke minst en trygg fast jobb.
Jeg skulle legge bilder fra 2018 over på en minnepenn jeg har hatt liggende, det er en backup penn med alle bildene jeg tar vare på. Da jeg tok opp denne idag og skulle legge 2018 over på den, hvor da 2016 og 2017 lå fra før, fikk jeg ikke pc til å legge over bildene. Pc ville heller ikke lese minnepenn, ikke frua sin pc ville lese den heller.
Så da spørs det da, er to år med bilder blitt borte?
Det vil jo være forbasket kjedelig om jeg ikke finner en måte å få de tilbake.
Årets første dag har vært bra, vasking av Priusen på Circle K og litt irritert over ustabil og dårlig strømleverandør. Skal strømmen bli borte fordi det rasler litt i buskene, eller det kommer 10cm med snø? Noe å tenke over.
Og etter flommen kom en tørke vi ikke har sett på mange år, jeg tror jeg aldri har opplevd en slik tørke på mine snart 45år.
Det å stå i bunn av Glåmma, tørrskodd i bunnen av fundamentene til gamlebrua, det har jeg aldri opplevd, og kommer jeg sikkert aldri til å oppleve igjen. Jeg får slenge på at jeg håper det ikke skjer igjen. Det var mange i distriktet som mistet vannet sitt i denne tørken.
Kontrastene var store mellom flom og tørke.
Men tørken ga også mange gode turer på Bumblebee (Goldwing GL1800) sammen med mange gode venner. Bare den 3 uker lange ferien ga 3000km på veien. Vi bodde praktisk talt på Goldwingen. Det ble mange fine dagsturer og et par helgeturer.
Sesongstart med bilder fra Festningen.
Det ble en veldig bløt og grisete tur 1.mai.
Turen rundt Hukusjøen ble helt topp.
Folldal turen med klubben.
Takk til gutane som var med på denne turen og gjorde den en tur som går godt i minneboka.
En annen tur var med frua til Rjukan.
Vi hadde egentlig tenkt oss en tur til Trollstigen, har ikke vært der før heller. Men da vi hørte at det var veldig trafikk og veldig dårlig vær på Trollstigen da vi hadde mulighet til å reise dit valgte vi Rjukan. Rjukan var også et lenge ønsket reisemål.
På hjemmebane fikk verdaen en oppgradering. Og huset ble beisa, nesten ferdig.
Midt oppi alt dette har vi spilt teater, Festningsspillet, med Nils Ole Oftebro.
En vegg har blitt tetta igjen. Det ble vi veldig fornøyd med.
2018 har hatt mye innhold. Når jeg blar tilbake i bildene som samler seg på pc så skjønner jeg at året har vært bra.
Og det må være det året med de største kontrastene fra å ha, den mest snørike vinteren på mange år. Etter vinter kom en stor flom som igjen gikk over til den tørreste sommeren vi har sett i manns minne. Vi må vel kunne si at 2018 har hatt alt, også et veldig langt strømbrudd som gikk fra fredag til langt utpå søndag kveld, lurer forresten på når Eidsiva gjør opp der?
2018 bøy på mange fine opplevelser, det er mange gode minner her etter året som gikk. Noen utfordringer har det jo selvfølgelig vært, man kan ikke bare seile medstrøms.
Hva kan 2019 bli?
Året som ligger foran oss skal utheves med alt det som var godt i 2018, vi tar tak i det som var fint og løftet hverdagen opp, ting som tilfører positivitet skal dyrkes, resten skal få være i fred. Mottoet får bli “la ligge det du ikke får gjort noe med”.
Nyttårsforsetter? Nei takk! Jeg har ingen planer om å legge bånd på meg sjøl fordi jeg har sagt at jeg skal, eller ikke skal gjøre noe. Grip dagen du står i og gjør den til din.
