Nei vi har nok ikke samme mål når det kommer til forberedelser. Fokuset til dyra ligger nok rundt det å legge på seg til vinteren setter inn, litt spekk på kroppen mot kulda er nok det de tenker på.
Her hjemme går det nok mer i at vi må bli ferdige med alt vi har satt som mål før vinteren setter inn. Det handler da mer om at vinterveden skal inn, at garasjen skal bli malt, og vedskjulet.
Noe likt har vi kanskje som mål, å holde seg varm, dyra gjennom et tykt spekklag under huden og jeg med at veden må inn før vinteren kommer for å holde meg varm.
Litt over 6 timer med vedkjøring ble det idag, jeg er ikke ferdig så søndagen blir en jobbe dag den også. I morra skal alt inn!
Trivelig avslutning.
En dag med mange timer jobb avsluttes med bålpanna, en Mariestad’s (eller 3) med ostepølse, marshmallows og en million flyvemaur som syntes den gule t-skjorta mi var veldig tiltrekkende.
Det ble en arbeidssom, men svært fin lørdag detta.
En liten video fra hvordan hverdagen her de siste dagene har vært.
Rjukan, årets tur med klubben, ble en helt topp helg. Avreise kl0900 fra Kongsvinger med ei rute lagt om Nannestad, Hønefoss, Vikersund og Kongsberg. Vi ankommer Rjukan og Gaustatoppen på ettermiddag etter en stopp på Mæl stasjon. Mæl stasjon var der båten DF Hydro la ut fra med tungtvann og ble sprengt på Tinnsjøen 20.ferbruar 1944.
Ei slik hytte var over all forventning.
Gjennom Booking.com hadde jeg finni denne hytta, ei hytte til 8 mann. Vi hadde blitt oppgradert til 10 manns hytte, så med 7 mann på tur hadde vi nok av plass.
På fredag da vi kom opp ble det disket opp med gryterett. Gryterett og loff, en kald øl og en snaps med mange gode historier rundt bordet avrundet vår først dag på denne turen.
Reiseleder.
Som reiseleder og Road Captain for denne gjengen er det godt å se at alle har det bra, koser seg rundt bordet og er trygt fremme etter turens første dag.
På vei tilbake fra en tur til søppeldunken stopper jeg opp og ser meg litt rundt.
Sommerparadis, hva er nå det? Hvordan definerer vi hva som er et sommerparadis? Det er nok ingen fasit på dette spørsmålet, hver og en vil ha sine kriterier for hva som vil være deres paradis.
Jeg stopper litt opp her og ser utover eiendommen min og tenker -har ikke jeg en liten bit av paradis her, et lite sommerparadis? Sola kommer kommer høyt over buskene fra øst og svinger seg over himmelen i sør med blikk ned mot verandaen min hele dagen til ho går ned i vest langt utpå kvelden. Fugle kvitter er så høyt at du kan høre ekko gjennom skogen, det er som å sitte i fugle inngjerding i en dyrehage. Dette må kunne kalles et lite stykke paradis.
Men et paradis kommer ikke uten litt små pyssel å drive med.
Det blir et og annet å drive med også når man har sitt eget paradis. Litt rydding etter at låve og uthus var rivi ned blir det. Noen busker lå på jordet, de måtte fjernes for at pappa kan komme frem med slåmaskin.
I filmen JAWS har vi den kjente kommentaren -whe’re gonna need a bigger boat. Jeg oppdaget at -I’m gonna need a bigger rope.
Dette ble for spedt for denne oppgaven.
Så jeg oppgraderte med noe grovere. Da alle fire hjulene fikk tak i bakken fulgte buskene med dit jeg ville ha dem.
Lørdagen vår gikk inn i minneboka.
Lørdagen gikk inn i minneboka som en dag vi gjerne tar flere av. Nå står søndagen her og lurer på om ikke vi skal snu oppmerksomheten til den, det skal vi gjøre. Litt mer skyer henger over vårt sommerparadis på denne dagen, det skal ikke få legge noen demper på dagen, mot kvelden skal det lysne ifølge yr.no
Sommerparadis, jeg tar kaffekoppen min og tar et steg ut i mitt.
Drømmen hang litt høyt, da var det bare å prøve å finne et alternativ.
Og et alternativ fant vi.
Det begynte egentlig med at vi ville ha muligheten til å kunne låse inn tingene våre i hengeren. Med kun en presenning over var det ikke alltid like moro å gå ifra hengeren når vi hadde klær, sovepose og andre personlige ting oppi der. Så jakten på et mulig lokk var det som startet “prosjekt tilhenger”.
Vi var innom plexiglass, plastglass og finerplater før vi endte opp med å prøve gulvplater. Disse platene er godkjent brukt til gulv, også med fuktsperre (tåler fukt ihvertfall, godkjent til våtrom). Det var jeg var mest redd for var vekta. Det er litt begrenset tilhengervekt på en motorsykkel. Goldwingen har i vognkort at den kan dra 202kg. Plata/lokket viste seg å ikke bli så tung som fryktet så her er det mer enn nok lastekapasitet til medbrakt utstyr. Det positive med et lokk som veier noen kilo er at tilhengeren ble liggende mer stabilt på vegen også med lite eller ingen last. Så alt i alt ble dette positivt.
Helt i starten. Her var jeg redd for vekta. Men som du ser så er plata veldig stor i forhold til det jeg skulle bruke. Når jeg hadde fått kappet av overskuddet ble det ikke så tungt tross alt.
Da lokket var ferdig skjært og hengslene montert, noe som ble en tålmodighetsprøve, var det klart for maling. Her ble det brukt dekkbeis. Vi ville prøve å få til noe som lignet gulfargen på Goldwingen, det får man jo ikke til, men det ble greit allikevel.
Da når lokket begynte å komme seg og var levert til dattera som skulle male motivet, da var det bare å gå i gang med tilhengeren. Den var i en metallisk gråskala, slik kunne den ikke være. Så her var det å gå på med stålull, såpe og høytrykkvask før to lag med Hammerlakk skulle påføres.
Lokket og tilhenger i Adams drakt, her var det bare å komme i gang med maling. Dattera fikk lokket opp på sitt rom, vi trille ut i garasjen med tilhengeren.
To strøk med Hammerlakk i en mørk garasje, ja det er kanskje ikke den beste lakkboksen man kan drive i. Med hodelykter på var det ikke lett å se hvordan resultat ble føre vi dro tilhengeren ut i dagslys igjen.
Det ble jo da selvfølgelig med noe tilhørende sig her og der, men svart ble den.
Så var motivet på vei til å bli en realitet.
Fra noen streker til ferdig maleri. Jeg må si jeg er veldig imponert over hva Silje klarer å få til. Detta ble over all forventning.
Sånn ble det til slutt. Her fikk vi oss en tilhenger som ingen har maken til. Og drømmen om en Goldwing tilhenger er ikke like viktig lenger. Prisene på de hengerne ligger på 25-30tusen og oppover og er en investering vi ikke hadde mulighet for nå, men nå har vi en tilhenger som er det eneste i sitt slag, detta ble vi fornøyd med. Navnet på vår Goldwing er etter Transformers Bumblebee, det skulle komme tydelig fram nå.
På høsten sier vi -bare det kommer litt snø nå så blir det så mye lysere. Men når snøen kommer 3.mai og dagen før man skal ut og kjøre motorsykkel, da ser jeg ikke så lyst på det. Det blir heller litt mørkt i stua, i hue og humøret.
Men det ble nå en tur alikevel da. Vi sto nå opp og var klare på morran, jeg sto nærmere bestemt opp 0445, men det var ikke for å sjekke været, det var pga et overfylt hode, men jeg var nå ute og sjekket forholdene ganske tidlig uansett. Ettersom det var -2’C kl 08 og lufta hadde vært nede i -4’C på natta ville jeg se om det var noen isflekker på veien. Men det viste seg at alle små og store vannpytter ikke hadde fryst, da var det grønt lys.
Jeg var ikke direkte optimistisk når dette kom ned kvelden før et mc arrangement.
Det ble tur opp til Kirkenær.
Vi var noen få som møtte på Krakken. Jeg skjønner at folk ikke så dette som en super dag å kjøre mc på, det var kaldt. Og vi gjorde ikke hele runden vi heller. Frua og jeg som sitter godt beskyttet på Goldwingen kjenner ikke så godt til været og den kalde lufta, men andre i reisefølget vårt ble veldig kalde. Vi tok en felles beslutning, snudde og fant oss en koselig kafeteria, vi fikk igjen varmen, en god kopp kaffe og så snudde vi nesa tilbake til Krakken.
Vi møtte opp til start.
En liten film blir det jo alltid.
Det var 65 sykler som møtte på Kirkenær.
Damene er med.
Det synes jeg er veldig moro. Motorsykkel koster penger, det brukes mye tid i denne hobbyen og da er det viktig at både hr og fr synes det er moro å dele samme interesse.
Turen i år ble litt avkortet pga temperatur og vær, ja sa jeg at vi møtte snøbyger? Ja det gjorde vi. Men det gjorde ikke turen noe mindre koselig, vi hadde en kjempefin dag med fine venner som trosset været og ble med idag. Det er bare å ta av seg hatten og takke for trivelig samvær.
Den 10.april fikk jeg lov til å delta på Inkluderingsdugnad semester på Sentrum Videregående skole på Kongsvinger. Det var veldig moro å få være med, det ga en ny giv og ny energi, en aldri så liten boost i hverdagen.
Det er mange som står utenfor arbeidslivet. Mange står utenfor ufrivilig. Og noen trenger kanskje en litt tilrettelagt hverdag så fungerer det.
Det å stå utenfor arbeidslivet kan være, og er hardt for mange. Man mister den sosiale kontakten med andre, med kolleger, som man trenger utenom den kontakten man har med familie.
Man identifiserer seg gjennom yrket man har, det blir ditt ståsted i samfunnet, og den sosiale arenan du har tilknytning til.
Jeg fikk være med på en reise gjennom sjukemelding, AAP og omskolering takket være et samarbeid mellom to aktører i vårt lokalsamfunn. Da jeg følte at jeg ble “borte” i NAV systemet, mistet min tilknytning til arbeidsplass, til kolleger, mistet jeg min identitet og ståsted i samfunnet, dukket det opp en samarbeidspartner til NAV som klarte å gi meg en ny retning og omskolering. Denne samarbeidspartneren het Eskoleia AS. Her fikk jeg en veileder å forholde meg til, som fulgte opp og så meg som en person, ikke en “bruker” i lang rekke med andre “brukere”.
I filmen snakker jeg litt om dette. (alle godkjenninger for publisering er på plass, av barn og video).
På seminaret fikk jeg også mulighet til å høre og hilse på Petter Nyquist, også kjent som Petter Uteligger. Han delta sine erfaringer med det å leve på gata i 52 dager. En sterk og gripende historie flere av oss kunne hatt nytte av å høre.
Lørdagen her har gått med til god lunsj, kjøp av tillhenger og rydding av kvist, med ny tilhenger. Det kan vi se på i morra. Nå ønsker jeg alle en god lørdag kveld.
Men du veit, han kan ikke måle seg mot det vi går å venter på. Sommer og lange fin turer på Bumblebee. Her med et bilde fra Folldal turen i fjor sommer. Den kan du lese om her – dag1 – dag2 – dag3.
Turen til Rjukan vil også gå godt igjen i minneboka. Den kan du lese om her – dag1 – dag2 – dag3.
Shrek gjør vinteren holdbar for en som ikke går på ski.
Bumblebee er sommerens maskin.
Mens jeg sitter her og skriver har frua laget mat, det er kylling som står på menyen idag. Jeg bør vel avslutte her og se om jeg ikke kan bistå med noe på kjøkkenet. Men det er nå viktig detta også da, har da tross alt en og en halv hundrelapp utestående som inntekt på denna sida… hahaha ikke regn på timelønna.
Snø fikk vi bra med idag.
Snøfnuggene er så store at du ser dem tydelig på bilde.
Det var nesten så vi ikke kom oss opp fra gårdsplassen i dag, regn hele natta, varmegrader, det gjør noe med snølaget som har ligget så fint på veien. Men et par runder med Shrek gjorde susen, atv’n har fått navnet Shrek.
Det var ikke fullt så moro å måke verandaen for hånd.
Men nå er det gjort. Snøen er borte fra verandaen, veien har fått høvlet vekk slaps og vi har kost oss med hamburger, hjemmelaget, mens Iron Man 3 ruller på tv’n.
Jeg hadde litt vondt for å si “lag en fin en” tidligere idag, men nå er alt på sin plass så da sier vi LØRDAGEN ER ENNÅ UNG, LAG EN FIN EN.
Den starter med is på innsida ruta når jeg skal hjem. Det ække så kult 👎🏻
Taco? Vi er ikke som resten av nasjon som må ha taco hver fredag, men idag ble det taco på oss også. Det var faktisk digg. Men vi kaller det klinemat. Klinete å eta.
Når sola står som høyest på himmelen og varmen varmer en kald vinterkropp, det henger i lenge skjønner du, da er det godt å leve. En vinter kan være spennende, eller en overgang til vinter, kan være spennende, det er forandringen som er spennende.
Om sommeren går det fortere unna, da kommer vi på to, distansene er lengre, rekkevidden er uendelig og eventyrene har ingen begrensninger.
Vinteren er som å gå inn i et trangt mørkt rom, det kjennes klaustrofobisk. Mørket, korte kalde dager med strømregninger bare noen få private aktører gleder seg over, hvordan kan et privat selskap eie ett vassdrag, er ikke det nasjonens eie, er ikke nasjonen folket? Vinteren har mange negative elementer med seg, for en som ikke bruker vinteren.
Fra to ned på fire.
Men ikke ned i knestående, nei på fire hjul. Nå ser jeg ut av vinduet og ser om det har kommet snø. Jeg bruker den ikke til noe, men det har blitt så moro å få den vekk.
Frua tok helt over, og det synes jeg er moro. Så jeg sitter gjerne bakpå med frua på vinteren, ho sitter bakpå Goldwingen hele sommeren. Så nå kan vi også si at vi gleder oss over vinteren, kanskje, ihvertfall litt mer enn vi gjorde før.
Nå skal denna nybakte 45 åringen få i seg litt frokost og komme seg på jobb. I ettermiddag feirer vi dagen med litt snøbrøyting og god mat.
Navn? Ja selvfølgelig har den fått et navn, som de andre kjøretøyene våre, navnet ble Shrek.
