Skjønner ikke greia med Oslo.

Som å trampe i ei tue med pest og kolera.

Jeg skjønner ikke greia med Oslo, hva trekker folk dit? Jeg skjønner turister, de som kommer hit fra andre land på ferie, ja turistene, jeg skjønner at de gjerne vi inn til Norges hovedstad og se. Jeg skjønner også nordmenn, at man gjerne vil se hovedstaden, men når man har gjort det da, hvorfor reise tilbake en andre gang, en tredje gang osv? Det skjønner jeg ikke noe av.

Oslo er greit nok, der det ligger på kartet, når jeg kan suse rett igjennom på min vei videre til en destinasjon, når jeg slipper å stoppe der, da er Oslo greit nok. Denne gangen skulle vi stoppe der, vi skulle på historisk museum. Fra parkeringshuset og opp Karl Johan går det rimelig kjapt, jeg ser nesten ikke til sidene, jeg bare registrerer at det er masse folk rundt meg, de går for sakte, jeg ser kun frem dit jeg skal.

Det er ikke det at jeg ikke liker mennesker, jeg har stått foran mange tusen og fremført tekster i skuespill, og for å gjenta til det kjedsommelige, til og med sammen med Nils Ole Oftebro, rart det der, det er nok en av de største tingene jeg har vært med på, men å gå gjennom Oslo’s hovedgate, det byr ikke til store hurra rop. Kanskje om jeg hadde skulle fremført noe foran disse menneskene, da kanskje jeg hadde trivdes bedre. Da hadde jeg stått der som noen andre enn meg sjøl, rollefigruren min hadde trivdes, Knut Einar trives ikke.

Kanskje ikke så verdensvant.

For en som er vant til å ha luft rundt seg blir Oslo som å gå i en gryte av dårlig luft, enormt med støy og alt for mye folk samlet på et sted. Lufta ligger tjukk som en suppe i byen, hvert åndedrag jeg tar er som å puste inn noen andres luft, den MDG, den klarer du ikke gjøre noe med. Og igjen, jeg skjønner ikke hvorfor folk søker til Oslo når de kan reise helt andre steder hvor du slipper å puste andres luft, høre en evig surring fra støy som fyller et helt luftrom. Her jeg sitter og skriver nå kvitterer fuglene til morgenkaffen, ingen maskiner og travle folk som har dårlig tid til noe de ikke husker de skal rekke. Jeg er kanskje ikke så verdensvant, men når jeg tenker etter så er ikke det så nøye, ikke når vi snakker storby.

Takk og lov for forskjellene.

For en frittgående sjel, fra landlige steder der skogen ligger deg nærmest, det og se til høyre og venstre når du skal ut i veien nesten er overflødig (satt veldig på spissen), hvor du ikke puster andres luft når du står på din egen veranda med morgen kaffen i hånda, der trives en frittgående sjel. Så takk og lov for forskjellene, at vi er forskjellige, da kan du som trives i byen bruke tida der og jeg får ha roen, freden og lufta for meg sjøl her ute på landet.

Historisk museum.

Vi fikk nå utført dagens mål med denne turen til Oslo, besøke Historisk Museum.

 

Stå i en “ramme” av 15.000 mynter, da føler du deg omringet av rikdom.

 

Et av Oslo’s store bygg, litt blanda følelser om det som blir vedtatt inni der. Ei dose med sunn fornuft hadde nok krydret avgjørelsene litt.

 

Vel hjemme på den åpne landeveien.

Dagen avsluttes på Goldwingen, kaffe og is på Circle K, etter en liten tur på den åpne landeveien.

Er du i Oslo idag, kos deg.

 

 

En grønn dag i rødt, hvitt og blått.

Det er pent med grønt. Men det er ikke ALLE steder det er pent med grønt.

Dette er tida, dette er tida da jeg kjenner at jeg lever. Varmen slår mot kroppen, vinden svalner litt når det blir littebitte granne varmt. Bjørka har fått den fine fargen sin med blader som har slått fullt ut. Det er grønt og pent.

Men så er det et lite men her da. For når alt dette grønne slår ut i full blomst, da er det pollensesong. Det meste blir grønt, tilogmed inne i huset blir det en nyasne grønt, om man da skulle være så uheldig å lufte litt med vinduene på fullt gap. Det er nå så, så har vi pollen som finner veien inn i nese og hals regionen. Ja det tas medisiner, men jommen skal jeg ikke fortelle deg og det har nå sin begrensende virkning. Bihulene sprenger og hode veier usedvanlig mye. Det får bare stå sin prøve, jeg synes vi er i den beste tida på året i disse dager.

Grunnlovsdagen 17.mai feires.

Masse folk i gata og et fint langt 17.mai tog.

Jeg har respekt for nasjonalsangen, jeg tar hendene ut av lommene og retter meg litt i ryggen.

Under fremføringen står det en av våre utenlanske nye landsmenn og gjør narr av nasjonalsangen, en person rister på hode av dette hvor da denne utenlanske personen utroper -er du rasiste eller? Tja hva skal man si? Det blir ihvertfall ikke lettere å ta imot nye landsmenn når de oppfører seg på den måten. Jeg synes at man skal vise respekt for en nasjons nasjonalsang og holde seg for god til å drive ap når den spilles.

Kake og god mat hører til.

Vi tente opp grillen, gass, og la på kjøtt og tilbehør, men ingenting skjedde. Det ble litt varmt under lokket, men ikke nok til å steke kjøttet. Da var det bare å ta med seg alt inn og slenge det i stekepanna. Mat ble det om det ikke ble grillet på grillen. Men det kan være at vi må ta en sjekk på grillen, noe er ikke riktig.

Kvelden får komme hit til oss nå. Vi slenger beina høyt med litt godis og en film.

Fortsatt god feiring.

Kraftbransjen gnur seg i henda når du betaler regninga.

Bruk strøm da strøm er billigst?

Strømmen er dyrest når mange bruker strøm samtidig, på morran og på ettermiddagen.

Ja, så da skal vi ikke bruke strøm på morran til frokost og matlaging, du må heller ikke bruke strøm på ettermiddagen for da skal alle spise middag. Tidsprising av strøm er for meg en ny type kjeltringstrek!

Kraftbransjen ja, de har fått enerett på all tilgjengelig kraft i Norge og gjort det til sin egen, hvem kan eie norges vannkraft? Tilhører ikke landets resurser landets innbyggere, ikke enkelte private selskaper?

Norge står for fall og du får betale prisen.

 

-Gi folk noe å leve for, ikke kjempe for. 

Alle er redd for en ny krig, den vil komme, men ikke slik du tror.

Pass på så vi ikke møter veggen. 

Holder meg unna nyhetene.

Jeg leser lite nyheter, og det er det en grunn til. Men ett og annet nyhetsinnslag får jeg med meg via Facebook.

Jeg har holdt meg unna nyhetene fordi det står kun negative ting der, og mediene er også utrolige flinke til å formidle dette…på den beste blogge metoden med spisse store negative overskrifter for å få folk til å klikke inn på linkene deres.

Hva opptar nyhetene?

Det har gått mye på bompenger, strøm, eu-kontroll på bilen og andre ting som har oppatt mediene og folk i det siste. Det er ihvertfall det jeg har fått gjennom linker delt på Facebook.

Så jeg spør:

  • Hvorfor trenger eu-kontrollen å bli dobbelt så dyr? Er bilene blitt dobbelt så dårlige? Bruker mekanikerne dobbelt så lang tid på kontrollen? Hvorfor dobbelt så dyrt?
  • Hvorfor trenger vi så mange bommer på veiene? Har veinettet blitt bedre? Har det blitt så mye dyrere å lage vei? OG hvordan får svenskene det til? OG hvordan får danskene det til? Ikke en bom (på valige veier) å se når vi kjørte der i ei uke. Hvordan får de det til?
  • hvorfor har strømprisene blitt så høye? Lite vann i magasinene? Nei det skulle ikke være god nok grunn, de tappet jo magasinene i fjor på en av historiens varmeste og vannfattige somre. Men selge gjør de, de private aktørene, strømmen til en nasjon, til et folk, og tjener seg søkkrike på sine kalkyler om etterspørsel og tilgjengelighet. Kalkyler flinke økonomer sitter og lager.
  • Hvorfor skal private kunne selge og profitere fra strømmen vår, produsert fra vår vannkraft? En nasjons vannkraft, en nasjon består av folk til tilhører den nasjonen, hvorfor og hvordan kan våre folkevalgte, våre tillitsvalgte, tillate dette? Her er spørsmål man ikke får svar på. Erna, regjeringen? Norge har ikke styrt Norge på mange år!

Det dukker opp mange spørsmål når jeg sitter og skriver og tenker på hvordan samfunnet vårt har utviklet seg de siste årene. Det blir stadig vekk mer en kamp enn et liv.

En kamp, ikke et liv.

Et liv. Vi har et liv vi ønsker å leve. Vi bruker de midlene vi har og skaper det vi kan med det vi har. Noen har mer enn andre, slik er det, ikke alle har forutsetninger til å bli ledere og sitte å styre de forskjellige, la oss kalle det nivåene, i samfunnet vårt. Og det er helt greit, de kan også skape seg et liv med de midlene de har, og trives man og føler at man lever godt, ja så lever man et liv, et godt liv.

Når livet blir en kamp. Når de som er av arbeiderklassen, de som ikke sitter øverst på lønnsstigen, de som ikke får de store bonusene og lønnsøkningene, ikke klarer å leve sine liv, da blir livet en kamp. Når livet begynner å bli en kamp, en kamp for tilværelsen, det er da vi får uro i oss. Når vi mister de tingene vi føler vi lever for blir forringet, tatt fra oss, blir gjort utilgjengelig for oss, da lever vi ikke lenger et liv, da kjemper vi for et liv.

Jeg har hus og hjem, spiser stort sett det jeg vil, kjører den bilen jeg hadde lyst på, trives på jobb…jeg lever et liv. Dystre spådommmer i mediene, som jeg er redd skal gå troll i ord og bli sanne, ser vi på utviklingen er jeg redd vi går i en mørk tid fremover. Og hva skjer om du tar fra mennesker livet? Da begynner de å kjempe. Et folk som kjemper har vi jo sett hvordan virker i flere land østover og sørover, det ser ikke pent ut. Kommer dette hit? Jeg er redd vi er på vei i den retningen slik samfunnet dreier seg. Det blir stadig større avstand mellom den øvre og nedre klasse. Øverst sitter de som profiterer av de som sitter nederst å betaler regninga. Og til slutt vil noen gå fra å leve sine liv til å kjempe for sine liv, det blir en krig, men ikke slik vi kjenner krig. Men ta en titt på nyhetene da vel, og se om du vil ha det slik der folk kjemper for sine liv?

  • Gi folk noe å leve for, ikke kjempe for.
    – Knut Einar.