Pass på så vi ikke møter veggen.
Holder meg unna nyhetene.
Jeg leser lite nyheter, og det er det en grunn til. Men ett og annet nyhetsinnslag får jeg med meg via Facebook.
Jeg har holdt meg unna nyhetene fordi det står kun negative ting der, og mediene er også utrolige flinke til å formidle dette…på den beste blogge metoden med spisse store negative overskrifter for å få folk til å klikke inn på linkene deres.
Hva opptar nyhetene?
Det har gått mye på bompenger, strøm, eu-kontroll på bilen og andre ting som har oppatt mediene og folk i det siste. Det er ihvertfall det jeg har fått gjennom linker delt på Facebook.
Så jeg spør:
- Hvorfor trenger eu-kontrollen å bli dobbelt så dyr? Er bilene blitt dobbelt så dårlige? Bruker mekanikerne dobbelt så lang tid på kontrollen? Hvorfor dobbelt så dyrt?
- Hvorfor trenger vi så mange bommer på veiene? Har veinettet blitt bedre? Har det blitt så mye dyrere å lage vei? OG hvordan får svenskene det til? OG hvordan får danskene det til? Ikke en bom (på valige veier) å se når vi kjørte der i ei uke. Hvordan får de det til?
- hvorfor har strømprisene blitt så høye? Lite vann i magasinene? Nei det skulle ikke være god nok grunn, de tappet jo magasinene i fjor på en av historiens varmeste og vannfattige somre. Men selge gjør de, de private aktørene, strømmen til en nasjon, til et folk, og tjener seg søkkrike på sine kalkyler om etterspørsel og tilgjengelighet. Kalkyler flinke økonomer sitter og lager.
- Hvorfor skal private kunne selge og profitere fra strømmen vår, produsert fra vår vannkraft? En nasjons vannkraft, en nasjon består av folk til tilhører den nasjonen, hvorfor og hvordan kan våre folkevalgte, våre tillitsvalgte, tillate dette? Her er spørsmål man ikke får svar på. Erna, regjeringen? Norge har ikke styrt Norge på mange år!
Det dukker opp mange spørsmål når jeg sitter og skriver og tenker på hvordan samfunnet vårt har utviklet seg de siste årene. Det blir stadig vekk mer en kamp enn et liv.
En kamp, ikke et liv.
Et liv. Vi har et liv vi ønsker å leve. Vi bruker de midlene vi har og skaper det vi kan med det vi har. Noen har mer enn andre, slik er det, ikke alle har forutsetninger til å bli ledere og sitte å styre de forskjellige, la oss kalle det nivåene, i samfunnet vårt. Og det er helt greit, de kan også skape seg et liv med de midlene de har, og trives man og føler at man lever godt, ja så lever man et liv, et godt liv.
Når livet blir en kamp. Når de som er av arbeiderklassen, de som ikke sitter øverst på lønnsstigen, de som ikke får de store bonusene og lønnsøkningene, ikke klarer å leve sine liv, da blir livet en kamp. Når livet begynner å bli en kamp, en kamp for tilværelsen, det er da vi får uro i oss. Når vi mister de tingene vi føler vi lever for blir forringet, tatt fra oss, blir gjort utilgjengelig for oss, da lever vi ikke lenger et liv, da kjemper vi for et liv.
Jeg har hus og hjem, spiser stort sett det jeg vil, kjører den bilen jeg hadde lyst på, trives på jobb…jeg lever et liv. Dystre spådommmer i mediene, som jeg er redd skal gå troll i ord og bli sanne, ser vi på utviklingen er jeg redd vi går i en mørk tid fremover. Og hva skjer om du tar fra mennesker livet? Da begynner de å kjempe. Et folk som kjemper har vi jo sett hvordan virker i flere land østover og sørover, det ser ikke pent ut. Kommer dette hit? Jeg er redd vi er på vei i den retningen slik samfunnet dreier seg. Det blir stadig større avstand mellom den øvre og nedre klasse. Øverst sitter de som profiterer av de som sitter nederst å betaler regninga. Og til slutt vil noen gå fra å leve sine liv til å kjempe for sine liv, det blir en krig, men ikke slik vi kjenner krig. Men ta en titt på nyhetene da vel, og se om du vil ha det slik der folk kjemper for sine liv?
Gi folk noe å leve for, ikke kjempe for.
– Knut Einar.
