Som å trampe i ei tue med pest og kolera.
Jeg skjønner ikke greia med Oslo, hva trekker folk dit? Jeg skjønner turister, de som kommer hit fra andre land på ferie, ja turistene, jeg skjønner at de gjerne vi inn til Norges hovedstad og se. Jeg skjønner også nordmenn, at man gjerne vil se hovedstaden, men når man har gjort det da, hvorfor reise tilbake en andre gang, en tredje gang osv? Det skjønner jeg ikke noe av.
Oslo er greit nok, der det ligger på kartet, når jeg kan suse rett igjennom på min vei videre til en destinasjon, når jeg slipper å stoppe der, da er Oslo greit nok. Denne gangen skulle vi stoppe der, vi skulle på historisk museum. Fra parkeringshuset og opp Karl Johan går det rimelig kjapt, jeg ser nesten ikke til sidene, jeg bare registrerer at det er masse folk rundt meg, de går for sakte, jeg ser kun frem dit jeg skal.
Det er ikke det at jeg ikke liker mennesker, jeg har stått foran mange tusen og fremført tekster i skuespill, og for å gjenta til det kjedsommelige, til og med sammen med Nils Ole Oftebro, rart det der, det er nok en av de største tingene jeg har vært med på, men å gå gjennom Oslo’s hovedgate, det byr ikke til store hurra rop. Kanskje om jeg hadde skulle fremført noe foran disse menneskene, da kanskje jeg hadde trivdes bedre. Da hadde jeg stått der som noen andre enn meg sjøl, rollefigruren min hadde trivdes, Knut Einar trives ikke.
Kanskje ikke så verdensvant.
For en som er vant til å ha luft rundt seg blir Oslo som å gå i en gryte av dårlig luft, enormt med støy og alt for mye folk samlet på et sted. Lufta ligger tjukk som en suppe i byen, hvert åndedrag jeg tar er som å puste inn noen andres luft, den MDG, den klarer du ikke gjøre noe med. Og igjen, jeg skjønner ikke hvorfor folk søker til Oslo når de kan reise helt andre steder hvor du slipper å puste andres luft, høre en evig surring fra støy som fyller et helt luftrom. Her jeg sitter og skriver nå kvitterer fuglene til morgenkaffen, ingen maskiner og travle folk som har dårlig tid til noe de ikke husker de skal rekke. Jeg er kanskje ikke så verdensvant, men når jeg tenker etter så er ikke det så nøye, ikke når vi snakker storby.
Takk og lov for forskjellene.
For en frittgående sjel, fra landlige steder der skogen ligger deg nærmest, det og se til høyre og venstre når du skal ut i veien nesten er overflødig (satt veldig på spissen), hvor du ikke puster andres luft når du står på din egen veranda med morgen kaffen i hånda, der trives en frittgående sjel. Så takk og lov for forskjellene, at vi er forskjellige, da kan du som trives i byen bruke tida der og jeg får ha roen, freden og lufta for meg sjøl her ute på landet.
Historisk museum.
Vi fikk nå utført dagens mål med denne turen til Oslo, besøke Historisk Museum.
Stå i en “ramme” av 15.000 mynter, da føler du deg omringet av rikdom.
Et av Oslo’s store bygg, litt blanda følelser om det som blir vedtatt inni der. Ei dose med sunn fornuft hadde nok krydret avgjørelsene litt.
Vel hjemme på den åpne landeveien.
Dagen avsluttes på Goldwingen, kaffe og is på Circle K, etter en liten tur på den åpne landeveien.
Er du i Oslo idag, kos deg.