Har vi fått vår egen Mountain Man her, eller har vi hatt besøk av Tom Oar? Nei det kan ikke være Tom Oar, hans neverkurv er ikke så stor. Dette er nok vår egen lokale fjellmann i skikkelsen til pappa.
Da vi drev litt med prosjekt henger kom mamma og pappa nedom en tur. Mamma fikk øye på en stor kurv og ei lite veske, begge flettet i never, de fikk ho med seg. Det var da Mountain Men og Tom Oar sammenligningen kom.
Prosjekt tilhenger klar for maling.
Nå er lokket festet og sentrert så godt som det lar seg gjøre. Da er neste steg å male det gult. Vi er spent på hvordan det blir når fargene skal på. Heng med så kommer det oppdateringer.
Også ukjente faktorer er antall knekte skruer og mista muttere.
Overraskende nok ingen banneord (sjekka med frua) og det er jo helt fantastisk. Det må innrømmes at ei og annen glose kommer under pressede omstendigheter, men ikke i dag.
En annen ting som også er, jeg får si som Leif Juster sa -mot normalt, at det ikke var blodspor igjen etter meg ved øktas ende.
Dette gikk, når jeg tenker meg om, helt supert.
Vi er et steg nærmere mål, hengsler er festet til hengeren. Neste trinn blir å feste lokket, og det må ligge rett…huttetu 🤔
Ja ja, hvordan lager man lokke til en henger, et steg av gangen 😉
I går ble det ikke noe laging på tilhengern. Det vi fikk gjort i dag var å skjære til platene og lime de sammen.
Det neste blir å sette på hengsler, male/lakkere. Så skal vi se om det kan pyntes litt på lokket, jeg har spurt ei som er flink til å tegne og male, kanskje det blir et bilde på lokket.
Prosjekt tilhenger er å få lagd et lokk, låsbart, til mc tilhenger. Vi har bare presenning idag, vi vil gjerne få låst når vi går i fra sykkel og til henger.
Så langt kom vi igår. Og nå går det et par dager før vi får gjort noe mer.
Kjøre kjøretøy, med hjul, kanskje vinger, nei ikke vinger. Motorisert kjøretøy med vinger har jeg aldri prøvd, sjøl om jeg har hatt en liten drøm å ta sertifikat på helikopter. Men det blir nok bare med drømmen.
Så er det motoriserte redskaper da, som ikke har hjul på seg, og heller ikke kjøres på vann. Hva snakker vi om?
Jo, SYMASKIN! Det er nå ikke bare å sette seg bak en symaskin og dra i gang med et syprosjekt. Noe så enkelt som å sy et merke på mc vesten kan bli en aldri så liten utfordring.
Først så må jeg rydde av spisestuebordet, da klarer jeg å slå vingen av en engel, så kjerver tråen seg og vesten er for stor så jeg klarer ikke sy alt på en runde. Superlimet jeg limer vingen på engelen med er ikke så super som jeg trodde, så her må jeg prøve flere ganger. Nå begynner det å bli varmt på innsida t-skjorta.
Jeg får igang maskineriet og det ser ut til at jeg skal få det til. Da setter jeg fingeren for nærme nåla, så den skruen som holder nåla fast, den klemmer pekefingeren min ned i brettet…vondt!!!
Etter litt prøving og feiling fikk jeg på Goldwing Club Norway merket på vesten min.
Hjelp fra frua? Nei dette skulle jeg klare sjøl.
Vi skal ut og rulle litt i byen i dag. Det skulle vel ikke forundre meg om det ikke kommer noen bilder fra dagen. Følg med 😉
På høsten sier vi -bare det kommer litt snø nå så blir det så mye lysere. Men når snøen kommer 3.mai og dagen før man skal ut og kjøre motorsykkel, da ser jeg ikke så lyst på det. Det blir heller litt mørkt i stua, i hue og humøret.
Men det ble nå en tur alikevel da. Vi sto nå opp og var klare på morran, jeg sto nærmere bestemt opp 0445, men det var ikke for å sjekke været, det var pga et overfylt hode, men jeg var nå ute og sjekket forholdene ganske tidlig uansett. Ettersom det var -2’C kl 08 og lufta hadde vært nede i -4’C på natta ville jeg se om det var noen isflekker på veien. Men det viste seg at alle små og store vannpytter ikke hadde fryst, da var det grønt lys.
Jeg var ikke direkte optimistisk når dette kom ned kvelden før et mc arrangement.
Det ble tur opp til Kirkenær.
Vi var noen få som møtte på Krakken. Jeg skjønner at folk ikke så dette som en super dag å kjøre mc på, det var kaldt. Og vi gjorde ikke hele runden vi heller. Frua og jeg som sitter godt beskyttet på Goldwingen kjenner ikke så godt til været og den kalde lufta, men andre i reisefølget vårt ble veldig kalde. Vi tok en felles beslutning, snudde og fant oss en koselig kafeteria, vi fikk igjen varmen, en god kopp kaffe og så snudde vi nesa tilbake til Krakken.
Vi møtte opp til start.
En liten film blir det jo alltid.
Det var 65 sykler som møtte på Kirkenær.
Damene er med.
Det synes jeg er veldig moro. Motorsykkel koster penger, det brukes mye tid i denne hobbyen og da er det viktig at både hr og fr synes det er moro å dele samme interesse.
Turen i år ble litt avkortet pga temperatur og vær, ja sa jeg at vi møtte snøbyger? Ja det gjorde vi. Men det gjorde ikke turen noe mindre koselig, vi hadde en kjempefin dag med fine venner som trosset været og ble med idag. Det er bare å ta av seg hatten og takke for trivelig samvær.
Det ser helt tragisk ut ute. Alt det grønne har blitt hvitt og lufta holder en temperatur på -3’C.
Dette er ikke den rette værmeldinga for å kjøre Hukusjø runden idag.
Det er litt rart dette, vi har hatt så mange fine dager nå tidlig på våren. Men når det er to dager, to dager vi skal ut å kjøre på så er det skyer som kommer over himmelen, slipper ned litt regn og i går SNØ! Det er nesten så jeg lurer på om det ikke sitter noen og styrer vår lille verden og JÆVLAS med oss. Av alle andre dager så må det være skitvær de to dagene det skal avholdes vårens to største mc runder, 1.mai og Hukusjøen. Det er dette jeg går og venter på hele vinteren.
Men jeg har ikke gitt opp helt. Klokka er bare 0620 i skrivende stund. Det kan jo hende at det mildner på litt til klokka 10 da vi har oppmøte på Krakken. Det er ikke annet å gjøre enn å grave seg ned i en kanne kaffe og håpe på det beste. Blir det ikke mc tur så blir det mer ryddig for nå er garasjen bestilt og gjenvinninga har åpent idag mellom kl10-14.
Men snø har det kommet før i mai. I 2010 kom det atskillig større mengder enn i går. Ta en titt på videoen så skal vi være glad det ikke kom så mye i går.
Tilbake til kaffekoppen (som nå er tom) og se litt på tv. Vi får se hva neste post inneholder, en happy biker eller og gråtende biker som er snøfast.
Fem om dagen, det er ikke alltid mulig, men en om dagen bør man få til.
Og det fikk vi til i dag, en tur på Bumblebee. En liten luftetur med tilhengeren etter. Nå har vi sett at alt virker som det skal. Klare for tur, den første turen blir til Trollstigen. Det gleder vi oss veldig til.
Søndagen, og helga, har vært veldig bra her inne på skogen. I morra står ei ny uke og venter vår ankomst. Best å legge seg på lading.
Været har vært helt fantastisk i hele Påsken. Vi har vært hjemme, noen små turer har det blitt. Shopping i Charlottenberg, en liten sving med atv’n og faktisk hele 4 turer med Goldwingen, en litt lengre tur rundt om Elverum og små lokale turer her omkring.
Og været ja, jeg har faktisk måtte ty til solkrem, jeg smør meg ikke så sant det ikke svir, idag måtte jeg krype til korset.
Avslutning på noen helt suverene Påskedager startet med en liten frokost ute på krakken føre det ble omlegging til sommerhjul på V70’n og Corsa’n til Silje.
Etter hjulskiftet på tre biler ble det en liten tur på Goldwingen og softis på Circle K og Krakken.
Nå er det atter på tide og finne senga, stille klokka å se frem til ei ny uke. Den er kort, første dag denne uka blir jo tirsdag.
Påsken er over og ei ny uke står for døren, lag en fin start på den nye uka.
Vi fikk ikke før tenkt tanken og snakket så vidt det var om ei reiserute før det dukka opp ei melding på Facebook gruppa Mc Turer Kongsvinger. Det var flere som hadde kikket opp på himmelen og tenkt dette var en fin dag for en mc tur.
Og før vi var hjemme igjen hadde vi 22 mil på trippen, en softis i magen. Da jeg fylte opp tanken etter turen fikk jeg på 10.70liter.
Dette var årets første litt lengre tur. Vi håper det blir mange av disse turene.