Jeg var nå ikke klar over at øl kunne ha så dårlig holdbarhet. Innkjøpet jeg gjorde til Jul er i ferd med å gå ut på dato, her må alle kluter settes inn, vi tar en øl til maten og ser om vi ikke kan redde de små brune fra å ende i vasken.
Innkjøpet til Jul…ja det var det da. Nå er det i midten av arpil og jeg har ikke klart å drikke opp det jeg kjøpte til Jul, går ikke så mye av den brune veska her. Eller kjøpte jeg inn for mye til Jul?
Godis, ja godis går ikke ut på dato, den rekker ihvertfall ikke det her. Denne ladningen er innkjøpet til Jul, den er borte. Vi har en ladning til klar som er til Påske.
Du sier hade bra og takk for i dag, skynder deg i garderoben for å rekke neste avtale. Du slenger på deg jakka, hiver sekken på ryggen og, ja spenner på deg skoene, prøver å spenne på deg skoene, men det går ikke, skoen passer ikke!
Sånn med det samme tenker du at du vil spenne hardere til, så du får foten inni skoen. Men det er noe som også sier at du bør stoppe, trå forsiktig, litt sånn som når du kjenner at du går på noe, noe du er redd skal ryke eller gjøre veldig vondt når du tramper på det.
Jeg stopper opp og løfter skoen. Inne i den ene skoen ligger en pose med Polly peanøtter og et ønske om en god helg. Slik er det å ha gode kolleger.
Når jeg kommer hjem står det Påskeegg i kjøleskapet fra frua, og sjokolade plater. Helga kom fort og brått på en torsdag, jeg kjenner at jeg ikke skulle tatt den siste sjokoladebiten. Men men, så trampa vi litt i klaveret idag da, men siden det ikke ble noen stor lille lørdag i går fikk vi ta det igjen i kveld som torsdagskos.
