Det er mulig kroppen, den fysiske delen ikke er på bølgelengde med det indre, men 4 dager på motorsykkeltur gjør godt for sjelen.
Det har vært noen veldig fine dager oppe på fjellet. Avreise onsdag til Vierli Hyttegrend på onsdag, hjemme igjen idag lørdag. Det ble en fin liten tur på 812km.
Det ble besøk på Gaustatoppen 1883moh og middag på Tuddal Høyfjellshotell. Fredagen brukte vi bare på å gå rundt i området der vi lå, fant ei hytte til salgs rett ved hytta vi leide til den nette prisen på 3 200 000 kr. Den hadde vi kunne tatt veit du, om Eurojack’en hadde slått inn…det gjorde den ikke.
Nå har vi pakka ut av sykkelen, fått i oss mat, sett en film og latt kvelden legge sin hånd over oss. Hjula er skrudd av henger’n, mandag skal den få nye dekk. De dekkene har rullet sin siste tur.
Rjukan, årets tur med klubben, ble en helt topp helg. Avreise kl0900 fra Kongsvinger med ei rute lagt om Nannestad, Hønefoss, Vikersund og Kongsberg. Vi ankommer Rjukan og Gaustatoppen på ettermiddag etter en stopp på Mæl stasjon. Mæl stasjon var der båten DF Hydro la ut fra med tungtvann og ble sprengt på Tinnsjøen 20.ferbruar 1944.
Ei slik hytte var over all forventning.
Gjennom Booking.com hadde jeg finni denne hytta, ei hytte til 8 mann. Vi hadde blitt oppgradert til 10 manns hytte, så med 7 mann på tur hadde vi nok av plass.
Middagen er klar.
På fredag da vi kom opp ble det disket opp med gryterett. Gryterett og loff, en kald øl og en snaps med mange gode historier rundt bordet avrundet vår først dag på denne turen.
Reiseleder.
Som reiseleder og Road Captain for denne gjengen er det godt å se at alle har det bra, koser seg rundt bordet og er trygt fremme etter turens første dag.
Vi gjorde det i fjor, det gikk bra, vi prøver i år igjen.
Denne gangen tar vi turen til Rjukan. Ikke bare skal det kjøres motorsykkel i området, vi skal også ha med oss historiske matnyttige ting fra turen. Historien om Rjukan og Kampen om Tungtvannet.
Bumblebee er klar, vasket og sjekket og funnet klar for ny tur. Vi har 1650km fra forrige uke under beltet, vi er klare for ca800-900km til i helga.
Det begynner så pent, men jammen blir det dyrt nok når man setter to streker på siste linja.
Henger’n veit du, den henger’n, den skulle jo “bare fikses litt”, men litt kan fort få en snøballeffekt. Det føler vi vel litt på her nå. Men så er vi nå fornøyd da, og hadde vi ikke vært fornøyd hadde det vært bortkastet tid, krefter og penger.
Lister, det var det som måtte på helt til slutt.
Kantene på lokket hadde ikke den finishen som vi ville ha. Det er sponplater som er kappet, det blir ikke fint rundt kantene før man putter på noe. Så vi kjøpte vinkellister og har tilpasset det idag.
Nå fikk kantene litt beskyttelse og bildet av Bumblebee en fin innramming.
Jeg tror vi sier oss ferdig med tilhenger’n til Goldwingen nå. Og når jeg ser på den så, ja så får jeg nesten ikke lyst på en Goldwing tilhenger. Goldwing tilhengere finnes det mange av, denne tilhenger’n finnes det bare en av!
Bumblebee har fått nye dekk, sjekk på bremsene, ja jeg tror vi er klare til å ta ferie snart, på fredag.
Og først på agendaen står årets Ferie Kickstart runde lørdag 13.juli.
Det er ikke mye som skal til føre man går på skyene.
En liten kommentar, et klapp på skuldra eller en liten gest med hånda. Ja det er ikke mer som skal til føre man kjenner det bruser i kroppen omtrent som når champisen blir tømt i et glass. En slik følelse tar jeg med meg inn i helga.
Men husk at den samme lille kommentaren kan ha like stor negativ effekt.
Det er ei uke igjen til ferien min starter og fint vær er bestilt, og er været i like god rute som garasjen blir det veldig bra. Men det er nå litt igjen dit, til ferien altså. I morra blir det litt knoting med mc tilhengeren. Det er noen lister som skal på for at kantene skal bli fine, så det vil jo si at de listene må sitte fint…hmm jaujau vi får se da om vi klarer å sentrere så dette blir fint.
Happy fredag for den som er kveldens spede begynnelse, her er det kvelden.
Drømmen hang litt høyt, da var det bare å prøve å finne et alternativ.
Og et alternativ fant vi.
Det begynte egentlig med at vi ville ha muligheten til å kunne låse inn tingene våre i hengeren. Med kun en presenning over var det ikke alltid like moro å gå ifra hengeren når vi hadde klær, sovepose og andre personlige ting oppi der. Så jakten på et mulig lokk var det som startet “prosjekt tilhenger”.
Vi var innom plexiglass, plastglass og finerplater før vi endte opp med å prøve gulvplater. Disse platene er godkjent brukt til gulv, også med fuktsperre (tåler fukt ihvertfall, godkjent til våtrom). Det var jeg var mest redd for var vekta. Det er litt begrenset tilhengervekt på en motorsykkel. Goldwingen har i vognkort at den kan dra 202kg. Plata/lokket viste seg å ikke bli så tung som fryktet så her er det mer enn nok lastekapasitet til medbrakt utstyr. Det positive med et lokk som veier noen kilo er at tilhengeren ble liggende mer stabilt på vegen også med lite eller ingen last. Så alt i alt ble dette positivt.
Helt i starten. Her var jeg redd for vekta. Men som du ser så er plata veldig stor i forhold til det jeg skulle bruke. Når jeg hadde fått kappet av overskuddet ble det ikke så tungt tross alt.
Da lokket var ferdig skjært og hengslene montert, noe som ble en tålmodighetsprøve, var det klart for maling. Her ble det brukt dekkbeis. Vi ville prøve å få til noe som lignet gulfargen på Goldwingen, det får man jo ikke til, men det ble greit allikevel.
Da når lokket begynte å komme seg og var levert til dattera som skulle male motivet, da var det bare å gå i gang med tilhengeren. Den var i en metallisk gråskala, slik kunne den ikke være. Så her var det å gå på med stålull, såpe og høytrykkvask før to lag med Hammerlakk skulle påføres.
Lokket og tilhenger i Adams drakt, her var det bare å komme i gang med maling. Dattera fikk lokket opp på sitt rom, vi trille ut i garasjen med tilhengeren.
To strøk med Hammerlakk i en mørk garasje, ja det er kanskje ikke den beste lakkboksen man kan drive i. Med hodelykter på var det ikke lett å se hvordan resultat ble føre vi dro tilhengeren ut i dagslys igjen.
Det ble jo da selvfølgelig med noe tilhørende sig her og der, men svart ble den.
Så var motivet på vei til å bli en realitet.
Fra noen streker til ferdig maleri. Jeg må si jeg er veldig imponert over hva Silje klarer å få til. Detta ble over all forventning.
Sånn ble det til slutt. Her fikk vi oss en tilhenger som ingen har maken til. Og drømmen om en Goldwing tilhenger er ikke like viktig lenger. Prisene på de hengerne ligger på 25-30tusen og oppover og er en investering vi ikke hadde mulighet for nå, men nå har vi en tilhenger som er det eneste i sitt slag, detta ble vi fornøyd med. Navnet på vår Goldwing er etter Transformers Bumblebee, det skulle komme tydelig fram nå.
Hvordan blir dette sammen med hengeren som nå er lakkert svart? Det får vi snart se. Men jeg lurer litt på hvordan klarlakken reagerer på akrylmaling? Håper det går bra.
Har vi fått vår egen Mountain Man her, eller har vi hatt besøk av Tom Oar? Nei det kan ikke være Tom Oar, hans neverkurv er ikke så stor. Dette er nok vår egen lokale fjellmann i skikkelsen til pappa.
Da vi drev litt med prosjekt henger kom mamma og pappa nedom en tur. Mamma fikk øye på en stor kurv og ei lite veske, begge flettet i never, de fikk ho med seg. Det var da Mountain Men og Tom Oar sammenligningen kom.
Nå er lokket festet og sentrert så godt som det lar seg gjøre. Da er neste steg å male det gult. Vi er spent på hvordan det blir når fargene skal på. Heng med så kommer det oppdateringer.
Også ukjente faktorer er antall knekte skruer og mista muttere.
Overraskende nok ingen banneord (sjekka med frua) og det er jo helt fantastisk. Det må innrømmes at ei og annen glose kommer under pressede omstendigheter, men ikke i dag.
I går ble det ikke noe laging på tilhengern. Det vi fikk gjort i dag var å skjære til platene og lime de sammen.
Det neste blir å sette på hengsler, male/lakkere. Så skal vi se om det kan pyntes litt på lokket, jeg har spurt ei som er flink til å tegne og male, kanskje det blir et bilde på lokket.
