Det hadde sin pris, denne matopplevelsen.
Jo det var jo slik at jeg prøvde denne sushi’en da, det var som jeg sa i går ikke en dårlig opplevelse, det smakte faktisk godt av de rullene, friterte bitene. Litt mindre smakte det av de bitene som er skikkelig sushi, der måtte det til litt wasabi og soyasaus. Men for all del, det var ikke så skremmende og “farlig” som jeg hadde trodd.
Men…
Det skal sies at det ble noen timer i stolen før jeg fikk lagt meg. Sykkelturen hjem var så vond at jeg trodde ikke jeg skulle ta meg hjem. Vel hjemme fikk jeg nå dusja, satt meg litt på sofaen, det lindret litt og øya begynte å dette igjen. Men å legge seg, det skulle ikke gå. Da jeg la meg på senga rettet ut kroppen, da kjentes det ut som om hele brystkassa skulle sprenge. Så jeg måtte bare stå opp og sette meg i stolen i stua. Det lindret og jeg sovnet, da jeg våknet opp etter en stund kunne jeg legge meg på senga og sove til klokka ringte.
Det fikk sin pris denne matopplevelsen. Det kom nemlig en runde til igjen idag på jobb, så himla vondt, men jeg kom meg gjennom det. Nå ser det ut til at det har sluppet taket.
Takke til at man har YouTube og tv som aldri slutter gjennom døgnet, det er alltid noe å se på.
