Til helga er det mc messe igjen. Igjen og igjen, det høres ut som det ofte det er mc messe. Neida det er annenhvert år. Og sist ble jeg sjuk den helga. Så nå er det 4 år siden jeg var på messe.
Slik formen er i efta kjennes optimismen noe svak. Men det blir totalt uaktuelt å miste ei messe til…det blir 2 år til neste gang 🤐
Lørdagen kommer og går like fort som den kom. Og det er jo ikke så rart kanskje når man sovner klokka åtte om kvelden på sofaen. Da blir lørdagen kort, fredagen ble ikke lengre den heller, klokka halv ni detter øya igjen og det er bare å komme seg i seng. Det er akkurat så en får i seg mat, så pang…der var det natta gitt.
Nei takke meg til vanlige ukedager, da er det liksom greit å legge seg tidlig, i helga skal’n liksom prøve å sitte oppe litt da. Men helga ender opp med litt dårlig samvittighet for å sovne tidlig, mens i uka er det greit å sovne tidlig…? Så da sier vi hei og god morgen til mandagen som kommer, i morra.
Så er det godt da at aktivitetene man er med på er på dagtid. Blir nok aldri noe tema å bli Natteravn.
Så formiddagsaktiviteter som skyting passer utmerket.
Siden jeg kjøpte Ruger Mark 2 har jeg skutt et par treninger, men ikke tatt den fra hverandre ennå. Det tenkte jeg at jeg måtte gjøre nå, det var blitt avleiringer i kammeret. Det man ikke vil ha er et våpen som henger fordi man ikke har pussa det. Jeg tenkte at nå har jeg sett så mange klipp på YouTube at nå klarer jeg å ta denne fra hverandre og sette den sammen igjen uten problemer. Tanken var god og optimistisk….
Her var optimisten klar for demontering.
Optimisten satt fortsatt godt på stolen og pusset med det han hadde for hånd. Så skulle monteringen starte, da falt optimismen litt. Alt gikk sammen og det så ut til å være en hel pistol som lå foran meg, men da jeg skulle dra i bolten for å ta et ladegrep, ja da kom den bare halvveis ut. Etter en rekke forsøk, jeg prøvde å hente minner fra bak i hode om hva jeg hadde sett på YouTube, men til ingen nytt. Minne var foreldet og jeg måtte igjen innom YouTube og søke Ruger MK II & III Disassembly/Reassembly.
Når jeg hadde fått friske opp minnet mitt gjennom denne videoen gikk det fint, og pistolen er nå operativ igjen. Vi får se hvordan det går neste gang jeg skal ha den opp til pussing….godt vi har YouTube 😉
Føre øya datt igjen, som tidligere nevnt, ble det bakt pizza til kveldskos. Det er skikkelig kos, det blir en øl til bakinga og en til pizzaen når den er klar.
Etter noen runder med nytt våpen, mitt eget denne gangen, så fikk jeg skuddene til å samle seg någenlunde godt. Det tok 5-6 runder og litt justering føre jeg fikk dem dit. Det ble 7 knepp ned som skulle til, da var vi i riktig høyde. Hulla sitter litt til venstre her, men det kan være mine avtrekk og ikke pistolen. Det må skytes mer føre jeg gjøre noe med siktet her. Det skal fortelles at jeg har skutt på duellskive, med to hender.
Litt friskt på finga i dag, det var -12’C da jeg dro hjemmefra.
Ettersom min Ruger Mark2 kom med anatomisk håndtak (Volquartsen Volthane Target Grips) passet den ikke original boksen. Det var litt dumt, men så fikk jeg høre at det var koffert/boks på Clas Olsson som egnet seg fint til våpen. Så da bar det rett til Clas Olsson etter skytinga.
Her ligger alt trygt og godt når du er ute på stevne eller trening.
Etter skyting og butikk vispa frua i sammen en deig til wienerbrød.
Til middag ble det i dag servert kylling med ris, minimais og skysaus.
Og til maten så vi Inferno.
Nå har lørdagen dratt seg mot slutten og vi sitter og knatrer litt på pc med Alan Jackson på Spotify. I morra kommer en ny dag med morsomme aktiviteter.
Mjøsa rundt startet i 1972 av Per Almestrand og fem andre motorsyklister.
Det vil si at det i år er 45 år sida det hele startet. Jeg er født 1974 og ble i år 43år. Det var vel ingen av de gutta som første gangen satte seg på motorsykkelen i 1972 som hadde trodd at det skulle bli en så stor tradisjon med mellom 5-6000 startende i årene som skulle komme.
Sjøl som har jeg kjørt Mjøsa i 2013-14-16.
I dag så er det 72 dager igjen til 1.mai 2017. Håper været holder og temperaturen har tatt seg godt opp til den dagen. 2016 var litt “frisk” og bløt.
En annen runde som jeg også går og venter på er runden rundt Hukusjøen som Grue MC arrangerer. En fin runde på rett i underkant av 9 mil. Hukusjøen har jeg kjørt 4 ganger. I 2016 hadde jeg med fruen for første gang. 2016 ble første gang for både Mjøsa runden og Hukusjøen runden for fruen.
Nå er vi halvveis i februar og det lysner ute. Det er merkbart at det har blitt lengre dager. Det er så man begynner å få igjen trua om at det igjen går mot sommer og Harley Davidson igjen skal få en skjelven vinter-rusten mc rytter ut på veien. Men i skrivende stund er det -9,3’C og et lett snølag på bakken. Så da får jeg slenge litt i ovn og finne meg en kopp kaffe til frokosten, den første koppen tok jeg 0515. Opp og vekke sola, synger Henning Kvitnes 😉
Mens vi venter, venter og venter så kan vi like godt ta en kaffe i solen.
Det er alltid et vendepunkt man venter på detta, den første kaffekoppen i sola når den begynner å varme. På søndag hadde vi 14,7 varmegrader i solveggen. Det drypp i fra taket og fuglene kom stadig nærmere over hodene våre der vi satt. Ettersom vi var tom for Tassimo kaffe måtte vi ty til pulverkaffen. Den var det ikke noe å si på.
Etter at dagen hadde gått og kvelden kom smygende på fant vi ut at vi skulle benytte roen til å besøke Granli Spa&Rekreasjon. Der var det ei flaske med Martini Asti og et dampende varmt bad klart.
Jeg spurte frua om vi skulle finne på noe på Valentinsdagen. “Kanskje vi kan kose oss med en dessert” fikk jeg i svar og slik ble det. Men jeg forspiste meg på karamellpuddingen. Det kan være lurt å ta seg en porsjon og sette dunken tilbake i kjøleskapet, det gjorde ikke jeg og dermed gikk halve dunken ned, med stor anger etterpå.
Da var det bedre i kveld, da ble det tomatsuppe med et stort glass vann til. Og selvfølgelig Castle på tv’n.
Hva venter vi på? At veiene skal bli bare og tørre 😉
Valgets kvaler, men nå er valget tatt. Det ble ingen Smith & Wesson 22A. Avtrekket var for “seigt” og langdratt. Så den ble levert i dag. Flott pistol, men avtrekket må passe skytteren. Har vært vant til et mye lettere og mer direkte avtrekk. Vi fortsetter leitinga etter en pistol. Det er kan hende, sjøl om jeg ikke var noe for den første gangen jeg prøvde den, at det skal prøves en Ruger Mark II føre jeg avskriver den helt.
Den skal i hvert fall prøves en gang til. Det var en pistolene jeg brukte i mitt første stevne, Mysen – Norgesfelt.
Vi prøver en runde til på lørdag. Lag en fin kveld.
Lørdag ble spennende med prøveskyting av Smith & Wesson 22A. Pistolen kjennes god ut i hånda, den er behagelig å skyte med. Men avtrekket og selve avtrekkeren ble jeg ikke kompis med. Avtrekket har et altfor langt dø-punkt, og selve trekket gjennom føre skuddet går av er for langt. Dette er sikkert ting som kan justeres, men selve avtrekkeren er krommet/buet så mye at den nesten former seg rundt fingeren. Det går nok ikke å justere, da må hele avtrekkeren byttes ut. Vurderingene surrer i hode.
Hver gang vi møtes. Dette har blitt en av våre favoritter når vi setter oss foran tv’n om kvelden. Det er en som jeg har hørt veldig lite på, som overrasker hver gang jeg hører han er Benny Borg. På skjermen her er en annen kar som er helt genial, Eldar Vågan.
Synder med vasken.
Det syndes med vasken på Peugeot’n. Jeg ser bort på vaskehallen hver gang jeg kjører forbi, men kjører forbi. I går ble det en lenge etterlengtet tur til såpe og vann…og børstevask. Men han får nå det stellet han skal ha på den tekniske sida. Januar og februar har ikke vært morsomme mnd for kontoen, der har Peugeot’n vært og forsynt seg med nesten 14.000kr i service og diverse. Og når man trodde at alt var tipp topp, jo da begynner det å klunke i forstillinga. Det er vel en lenkearm eller noe sånn da som skal skiftes der. Det er en evig rundgang. På trippen står det nå 168000km.
Nå skal det spises frokost. Morran ble litt brå med en telefon som ringte ved seks tida, det ordner seg, og vi skal da ikke sove bort morsdagen 😉
Og fingre som raskt skal skifte fra den ene akkorden til den andre. En skikkelig fingerstrekk er C, den er, for meg, skikkelig knotet. Når pekefinger og ringefinger skal spres over et altfor stort antall cm, ja da må det øving til.
C må det øves masse på. Men det som kommer seg er G. Den sitter forholdsvis godt nå, og fingrene finner ganske greit dit uten at jeg må tenke så hardt på det. Hemmeligheten var å legge ringefinger på først, da er den på en måte låst, så kan man strekke seg heeelt over til andre sida av gitarhalsen med pekefinger og langefinger.
Det begynte med en Ukulele. Den er morsom, men så var det så mange rundt meg som spilte gitar. Da ble det til at jeg fant frem en gitar som dattera kjøpte på Rusta for mange mange år siden.
Denne ble kjøpte for kr299,- på Rusta. Den er nok ingen høydare av en gitar, men det går nå å lære seg akkordene her også. Så får vi se om lysta forsetter og man bør kjøpe seg et bedre instrument.
Men inntil videre får jeg trene på akkorder, huske akkorder og kanskje prøve litt fingerspill. Fingerspill, bare det er jo en hel vitenskap 😉
Typisk deg sier han der på tv, er det Peter Skjerven han heter? Jeg må innrømme at jeg ikke har sett programmet hans, men han har så rett i det han sier – typisk!
Typisk at printeren skulle være tom når jeg skulle skrive ut to ark med tekst. Vel…jeg får vel skylde meg sjøl, jeg skulle ‘bare’ vente litt med å kjøpe nytt blekk…typisk meg 😣
Ikke utsett ting, gjør dem nå! Eller ta det til mandag, det er bare snaut en halvtime igjen dit.