Det var duket for årets første kaffekopp i solveggen.
Makronene fra frysedisken på Kiwi er ikke å forakte. Pascal? Joda, har vært der og smakt på de også, men de er ikke mer gode enn disse, tatt prisen i betraktning så er Kiwi et like godt alternativ.
Middag er et viktig element i hverdagen.
Det var nå en fin søndag dette. Ladet og klar for ei ny uke, uke 12 blir vel det. Uka etter kommer det noen Påskedager. Lag en fin søndag kveld.
17.mars er snart ved veis ende. Det håper jeg vinteren er også. Første vinteren med Priusen er også snart ved veis ende. Det har nå vært en hyggelig opplevelse. Sjøl om det til tider har vært veldig kaldt har vi som maks hatt et snitt på 0,32 over en mnd’s kjøring. Det er like før vi ruller over 12000km nå, 3000km til og vi skal bestille første service på 15000km.
Priusen går fint på vinterføre og oppleves som en god vinterbil. På strømmodus tar det litt tid tid å få god varme i kupeen, men da er det jo bare å starte motoren, få skikkelig varme i bilen også så gå over på strømmodus igjen. Det er bare ved korte turer (7-8km) i -20’C og under at jeg ikke har fått god varme i bilen, men da har jammen V70’n slitt også. Og en Volvo V70 går vel for å være noe av det varmeste man kan kjøre? Så vi er strålende fornøyd med Priusen.
Det som begynner å vise seg om dagen er at solcelletaket igjen er på banen og lader i solen. På turen til Charlottenberg i dag var det full uttelling på lading fra taket. Det er jo en god indikasjon på at vi går mot en bedre tid, motorsykkel sesong tid.
Det er ikke noe å si på brøytekantene denne vinteren. De står til vinduene på bilen, det blir interessant når dette skal smelte.
Utøya filmen har fått en del kommentarer og meningene om man skal se den eller ikke er det mange av.
Noen mener at man skal glemme det som har skjedd, noen mener at man ikke skal gi gjerningsmannen den oppmerksomheten osv. Det er mange følelser ladet i denne filmen.
Vi har valgt å se den. Jeg husker dagen da dette skjedde og jeg husker frustrasjonen over det jeg synes var et handlingslammet politi som ikke klarer å mobilisere transport, båt eller helikopter, slik at de kom seg ut til Utøya.
Når jeg så denne filmen ble jeg enda mer frustrert, ja rett og slett sint der jeg satt i kinosalen, over hvor lang tid det tar føre det kommer hjelp frem til ungdommene. Minutt for minutt får man kjenne hvor lang tid det tar før noen kommer, og det er i en kinosal, man kan jo bare tenke seg hvordan dette må ha vært den dagen.
Når nyhetshelikopter ankommer føre politi, når private med båter risikerer sine liv for å redde så mange de klarer, før politi klarer å mobilisere seg, da kjenner jeg at tillit til politikorpset svalner.
Hvorfor bør du se filmen?
Filmen bør alle se for å forstå hva ungdommene opplevde den dagen, hvilken panikk de måtte ha og hvilken frykt de måtte kjenne på kroppen i den viten om at det går noen etter deg på en liten øy i den hensikt med å skyte og drepe deg. Gjerningsmannen har ingen fokus i filmen.
Glemme det som har skjedd? Nei, bak denne hendelsen ligger det nok en grunn, om vi leter langt langt ned. Turen ned den veien vil nok være vond og vanskelig.
En og en halv uke siden nye ord ble presenter mellom to permer. Nei, ikke mellom to permer, festet fast med en stift faktisk. Først så kommer litt uro, det er fordi man ikke har dannet seg et bildet av alt som skjer. Så får man oversikt, og moroa begynner. Nåja, det er litt igjen føre vi et helt trygge på teksten. Vi får knota på i kveldene som kommer.
Smaken, forsmaken av det som kommer begynner å føles litt på kroppen nå. Når sola står så høyt som ho gjør nå om dagen kan vi kjenne varmen mot ansiktet og se snøen smelte og dryppe ned fra takene.
Mine forberedelser til sommeren, sitte og vente til snøen smelter.
Frua sine forberedelser til sommer, egen krakk og parasoll til ketchup, sennep, salt og pepper.
Men så er det noen centimeter med snø som må bort føre noen av oss får gjort noe som helst.
Jeg tror det at når våren kommer, da kommer den fort. Da er det bare å finne frem støvler, vadere og eventuellt en båt om du har en liggende, flommen i 1995 gjentas og blir mulig overgått.
Leseprøver med frua kan ta på. Man prøver nå så godt man kan, men det glipper nå litt i teksten. Det verste er vel at man noen ganger finner opp nye ord, da knekker frua fullstendig i latter. Tungekrøll kan fort bli en diagnose føre teksten sitter 🤪. Lag dere en fin søndag, vi trykker på pause knappen her. #festningsspillet2018 #majestetsforbrytelsen #kongsvingerfestning #kongsvinger
Seriene var litt blandet drops i starten. Det ble til at jeg skøyt noen serier med to hender. De satt ikke så ille.
Men de tre siste seriene skøyt jeg med en hånd. Den tredje siste serien ble 49 skive. 49 skiver har jeg klart før, det er den 50 skiva man jakter etter. Nest siste serien ble ladet opp, jeg ser at 3 skudd sitter veldig tett. De 2 andre skuddene ser jeg ikke, ikke før jeg skal frem og se. Det ene skudde sitter akkurat så det bryter linja inn til tier.
Den siste serien lades i magasinet, 2 skudd går og jeg får en klikk. Jeg mister fokuset og resten kan vi glemme. Men allikevel, den første 50 skiva kom idag.
I mens katta ligger og maler etter noen timer ute, sitter jeg og ser på de fine uglene jeg har fått av frua idag.
Ugler til merking av sider, sider i manus, det må deles og skilles skal jeg huske dette i rett rekkefølge.
Men i kveld tar vi fri, i morra får vi begynne å memorisere litt tekst. Har nå begynt å lese litt, men det er en bit frem til det sitter helt i minnebanken.
Trudde du at det klarte seg med en rimeligere modell?
Jo tru på Julenissen og tannfeen du.
Nei svingen kom og rundt hjørnet sto tida for å bytte mobil. Jeg hadde hatt oppturer og nedturer med den mobilen jeg hadde. Ikke at det var noe feil med mobilen, men det var ikke rette modellen. Det var ikke bare feil modell, det var feil merke.
Veien var blitt trasket med en iPhone 6S i hånda i nesten tre år. Du veit, når du går med feil følge i hånda blir hverdagen tung og grå, derfor var det en glede at Samsung tok hånda mi nå.
Ingenting i veien med iPhone 6S. Det må være en av de beste mobilene jeg har eid noen gang, siden Nokia 5110.
Men iPhone var ikke den rette for meg når jeg skulle ut døra og ut i verden. Vi har hengt sammen i et elsk/hat forhold i nesten tre år, nå var det over. Idag går jeg ut døra med en ny venn som skal bistå meg med alt jeg lurer på, Samsung Galaxy S8+
Med hurtiglader’n plugget inn, en silkemyk overflate, vanntett og ansikt gjenkjenning til å låse opp skjermen er vi klare for nye eventyr.
Så får vi se hvordan batteriet responderer på kulde, iPhone likte ikke kaldt vær. Den bør man tåle nå i disse dager hvor vi veksler mellom -10’C og -24’C her vi bor.
