Lengst ned i sekken skal du ligge.

Se fremover det er dit du skal.

Jo da, det er fremover vi skal og da bør vi vel se fremover, dit vi skal. Legg bak deg det som var, det som er gjort er gjort. “Lagt kort ligger” som det sies. Men tenk om det kunne vært mulig å reversere, skrive om litt av historien, ta bort litt av det vonde som man har med seg i sekken, rett og slett ta ut de som er med i sekken din. Men minner fungerer dessverre ikke slik, en opplevd hendelse vil for alltid være med deg i sekken din, men du kan velge hvor langt ned i sekken det minnet skal ligge, gjem det så lagt ned du kan. Jeg gjemte et minne så langt ned jeg bare kunne, lengst lengst ned i sekken min. Det var så godt gjemt at jeg ikke kjente noe fra minnet, det var godt, for det var der hele det minnet fortjente sin plass.

Men slette minner, ta minner ut av sekken din og fjerne de? Nei det skal jeg ikke gjøre. Jeg skal bruke de dårlige minnene til å gjøre bedre valg dit jeg skal, inn i fremtid, inn i en fremtid hvor nåløyet dog er litt trangere å komme gjennom, nåløyet, arret, arret man er påført av fortiden og dens innhold. Men minnene skal få ligge der, lengst ned i sekken, til skrekk og advarsel, som hjelp og et verktøy når lignende individer/hendelser kommer for nær.

Natta har vært skikkelig dårlig, men sola skinner og snø og regn er meldt. Det positive er at jeg skal få prøvd Revolution Race klærne mine i skikkelig ruskevær. Lag en fin dag.