Normalt så hadde jeg syntes at denna eftan her hadde vært skikkelig dårlig, regn og vind, full storm. Idag så er det helt greit faktisk.
Det første jeg gjorde da jeg kom hjem i dag var å krasje 45 minutter på sofaen, slokna tvert! Nå er dusj og middag gjenomført og kvelden er faktisk i en litt roligere stadium med en film og noen godbiter i bollen.
Helga var veldig bra, en rolig filmkveld under lappeteppet i dag, helt greit.
Det var jo litt dumt, ikke det at det ikke blir bra å filme med mobilen, det er bare det at den var ikke fulladet slik som kameraene var 😉
Ikke alle bilene ble med på filmen pga strøm mangel på mobilen , men et lite utvalg ble med. Det gir ihvertfall et lite inntrykk av hvordan bakkeløpet var og bilene som deltok.
Denna bilen var ikke med på bakkeløpet, den går nok best i gata på cruising speed 😉
Altså, de som har sydd sammen denna uka, denna helga…helt fantastisk!
Det ikke alt jeg har fått med meg, men fredag var det motorsykkel kortesje som vi deltok i, lørdag tok jeg en tur på by scena og så på det som foregikk der. I dag har jeg vært og sett festnings løpet, helt supert! Det ble noen korte filmsnutter av bilene som kommer på kanalen min.
Byen har vært fylt med Amcar, motorsykler og masse liv og røre…bortsett fra en ting, publikum. Hvor er alle menneskene i denna byen? Kanskje de var ute når jeg ikke var der, men jeg har følelsen av at det har vært god plass til de som tok turen ut.
Søndagen avsluttes med en løpetur til Granli Varden, en kald øl etter dusjen og nå skal det ses 5 minutter med tv før denna dagen og helga avsluttes.
Håper mange har hatt ei like god helg 🙂
–
–
–
–
Det skjer noe i Kongsvinger, da kan en jo ikke sitte inne, ihvertfall ikke så sant man har tid og anledning til å ta seg en tur ut. Jeg hadde tid og anledning idag også. Kortesjen i går ble en suksess, det ga mersmak, så derfor var det bare å få liv i Harley’n, rive med seg brorsan og gjøre en tur.
–
Amcar klubben i Kongsvinger har virkelig fått liv i seg, fått liv i et miljø som mange synes er veldig stas. Jeg tør påstå at uansett hvem du er, du synes det er kult når det kommer en Amcar buldrende forbi deg, om du ikke snur deg deg så har du jævlig lyst til å gjøre det…
Det var mange fine biler på plassen idag, her er tre jeg knipset.
Denne gule doningen har du sett på Skal vi danse 😉 Trykk på linken her og skroll nedover på sida til du ser Skihopper Maren Lundby (26) og dansepartner Philip Raabe (21) danser til Jump av Kriss Kross.
–
–
–
Det er ikke bare biler i byen her, nei det er også mange som kjører mc her. Et samlingspunkt for oss som kjører mc har blitt “Krakken”. Krakken er rett og slett krakkene som står på Circle K Arkovegen (Tajevegen 1) på Kongsvinger. Her har det blitt et naturlig møtested for mange av oss som kjører mc. Her møtes man til en kopp kaffe, til felles utreise og avslutning på turer. Her er alle velkomne, håper vi ses i løpet av sesongen.
Bildet viser litt av gruppa som deltok på gårsdagens kortesje.
I morra er det bakkeløp, det har jeg ikke sett på herrens mange år. Jeg slenger kamera veska over skuldra og ser om ikke det kan bli et morsomt gjensyn.
En god kveld til alle.
Det ble jo en veldig fin oppslutning rundt MC kortesjen gjennom byen vår. Jeg tror det ble avslått mellom 80 og 90 sykler på Rådhusplassen.
Veldig moro å se medlemmer og aktører fra forskjellige klubber og motorsykkel miljøer samlet til en slik kortesje gjennom byen. Og etter hva video fotografen kunne få med seg så så det ut til å gå smertefritt på runden.
Jeg sitter nå og klipper sammen videoen fra kortesjen.
Her ble video fotografen (Knut Einar Bekkevold) fotografert av fotograf Birgitta Margareta Lindén som også er administrator i Grenseland Fotoklubb.
–
Arrangementet for mc var organisert av Odd Fellow Riders.
Takk til alle som hadde mulighet til å møte 🙂
Med hjelm sveis og et stort smil hadde brødrene en fin tur i kortesjen. Bildet er tatt av Birgitta Margareta Lindén.
Samler, jo jeg samler på kaffekopper fra steder jeg har vært. Men så begynte jeg å gå på topper i tillegg. Små, og noen større topp turer. Når det ikke var mulig å få tak i kaffekopper som representerte toppene, ja da ble det å samle på steiner.
Her er tre steiner. En fra Rampestreken, Besseggen og nå den siste fra Sikkeldalshøa.
Du trur jo nesten ikke det du er med på når du har fått på deg Crispi støvlene og står halvveis oppe i Jotunheimen. Men det går etter hvert opp for meg at det faktisk er 17.mai idag og at jeg faktisk er på vei til Sikkedalshøa til fots på sjølveste Nasjonaldagen.
Jo det var det for ei tid tilbake vi lufta litt mellom oss om vi skulle finne på noe annet på nasjonaldagen, en topptur. Så sagt så gjort, det tok ikke mange meldingene mellom partene før det kom et forslag om å bestige Sikkedalshøa som ligger 1778 moh. Med Garmin klokka på sporing viste det seg at vi skulle tilbakelegge 9,8km og rett i overkant av 5 timer vandring før vi var på toppen.
Totalt på hele turen gikk vi 1,8 mil og brukte 9 timer og 20 minutter på hele dagsmarsjen. Utgangspunktet for turen var Maurvangen, der vi parkerte bilen. Derfra går turstien godt merket til Sikkedalshøa toppen.
Jobb først og avreise kl1800.
Vi reiste på mandagen 16.mai. Med litt forskjellige arbeidstider ble vi enige om å møtes hos meg kl1800. Det var kjapt å hive alt bak i bilen, så var vi på hjul. Lillehammer var første stopp med en tur på McDonald, det fikk bli middagen.
–
-Burger til middag. Hva med et naturlig bilde av Hanne mens ho gaper så høyt ho kan over en Big Mac 😀 
-Lumi, hunden til Hanne får en bein strekk på Lillehammer.
Jeg trykka visstnok feil på bestillings tavla, den gikk i svart :/
–
–
Godt fremme på hytte på Sjodalen hyttetun og camping as var det fire stykker som var litt slitne og salige i blikket. Det ble en boks med øl og et glass med vin, så var øyelokka så tunge at en militær sovepose var som å legge seg i den beste hotellsenga du kan tenke deg.
Hyacinth (Iselin) var nå ikke mer sliten enn at ho fikk frem en liten oppfordring til sjåføren før ho tok kvelden -nå tar du itte meir enn at du kan kjøre i morra, jeg har måtte kjørt på dæ før når vi har vøri på tur!
Ja å skær’n si, øya til sjåføren så vel mest ut som han Ludvik i Flåklypa da han la hue på puta. Men han sovna etter hvert da 😉
–
–
Alle sov godt og våknet klare til tur.
Hver og en opplevde å sove utrolig godt hele natta. Vi hadde veldig flotte morgen-blikk når vi titta frem fra påsane våre. Nå var det frokost, kaffe og vann koking til pølse termos og kaffe kanna som ble forberedt.
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
På Maurvangen satte vi bilene.
Herfra går stien til Sikkedalshøa.
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
Toppen nådd.
Her er vi ved turens mål Sikkedalshøa toppen på 1778 moh. Her spiste vi pølse, Napoleonskake og drakk kaffe. En fin feiring av Norges Nasjonaldag.
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
Det er ikke annet å gjøre enn å takke for en veldig fin tur, en annerledes 17.mai, en dag som jeg nesten ikke kan tru jeg har vært med på, nå da jeg sitter her og skriver detta. Men for en dag, for en opplevelse. Takk for turen alle sammen og vi ses igjen til neste eventyr den 11.juni da vi skal bestige Galdhøpiggen og Glittertind.
Jo da gitt detta var jo slettes ikke noe problem. Her kjørte vi rett til døra, fikk innkvartert oss i en lita fin stue, tatt et glass og en øl.
Så var det bare å krype ned i påsan og lade opp til idag. Klokka 0800 spretter øya opp og en liten frokost er neste på agendaen før vi skal finne Sikkeldalshøa.
Ja du leser riktig «finne» 🤣
Det er vel nå det starter da, jeg har litt trua på at baksetet (Ingeborg) har litt peiling, co-pilot ved siden av meg (Iselin) er mer opptatt av helt andre ting og har nå fått tilnavnet Hyacinth Bucket. Du har sett hvordan ho er på biltur, vel da trenger du ingen videre forklaring.
Lag en fantastisk flott 17.mai der du er. Vi prøver en fjelltopp denne gang 🇳🇴
Nå må både retningssans og gps være riktig kalibrert, eller glem retningssans, uten gps finner jeg ikke en gang fram på Google Maps 😂
Nei jeg setter min lit på at satellittene henger høyt og klart til disposisjon i morra når turen går til Sikkeldalshøa. 17.mai i år skal feires med en topptur på vel over 1700moh.
XC70’n setter kursen nordover og litt vestover en gang utpå ettermiddagen etter jobb i morra. Om 7-Torp runden, en tur i nærmiljøet bydde på forviklinger, ja så kan en tur langveis hjemmefra fort bli vel i overkant spennende 🙈 Følg med, kanskje vi høres igjen 🥴
Sekken er pakke og klar, følg med så får vi se hvordan detta går.
Nei nå skal du høre. Jeg har gått 7-Torp runden to ganger og har aldri starta runden “midt på” slik som jeg følte vi gjorde idag, så er det da noe rart jeg blei forvirra.
Ok her kommer turen fortalt fra mitt ståsted.
Iselin møter hos meg klokka 0900. Check – det gikk bra. Jeg står klar med sekken og skoa er nesten ferdig knytt, Volvo’n er låst opp og det er bare å slenge tingene i bilen og reise. Oppmøte er kl 10 på Lebiko.
Melding fra Hanne – litt treg på morran, men skal være med.
Så bra, det er jo viktig å møte til avtalt tid. Iselin sender en melding og spør hvor langt ho er på vei. Jo ho er på veien. Så bra kommenterer vi og legger cruisekontrollen på 82kmt fordi vi er jo ute i god tid.
Turen går videre gjennom Øyermoen og utover mot Lekvattnet. På veien finner på at vi skal høre hvor langt Ingeborg har kommet.
Iselin sender en melding – hvor langt er du, vi stopper på tollstasjon og venter så kan vi kjøre sammen herfra til Lebiko.
Vi får raskt svar – HVA DA TOLLSTASJON!
Iselin skriver – vi er ved Lomsen.
Melding fra Ingeborg – Hva er Lomsen??? Dere skal kjøre inn ved Dragonmoen camping!
Ups…
Oki, vi får akkurat en strek på dekningen på mobilen og får prate med Ingeborg og Hanne. Det viser seg at vi skal jo ikke til Lekvattnet og Lomsen, der jeg har parkert de to andre gangene jeg har gått denna runden, neida, vi skal kjøre inn fra Dragonmoen camping og TIL Lebiko torpet.
Etter 10 mil i bil og 40 minutter for seint kommer vi frem til Lebiko til to som sto å gliste fra Norske sida og helt over til Svenske sida 😀 Nå var det ikke så viktig, ihvertfall fra vår side, å komme frem til rett tid, men å i det hele tatt å klare å møte opp på rett sted 😉
Ja det var ikke fritt for at det ble litt erting da vi endelig kom frem.
–
–
Så var vi klare da, til å ta fatt på turen rundt de 7-torpene.
–
–
–
–
–
–
–
–
–
–
Lumi og Hanne i en jordkjeller.
–
–
–
–
Hvor ble det av Kåres benk?
–
Lunsjen ble spist i godt vær, litt vind, men godt vær, på Ritamäki.
–
Da vi har spist hiver jeg meg ned i gresset for å ta et fint bilde av en hvitveis med den gamle stua i bakgrunn.
–
–
Men det skal ikke vare lenge, for midt foran linsa mi dukker denna lille verneverdige raringen opp, denna som vi alle smiler så snilt til. Ho har da finni ut at skal ta bilde av denna fotografen som ligger i gresset for at bilde av en hvitveis med den gamle stua i bakgrunn.
Bilder klaret ho å ta, slik så det ut.
–
Jaja, det er ikke alle som får tatt bilde av denna Snusmumrikken liggende i gresset på Ritamäki.
–
–
Det ble et fint lunsjmåltid på Ritamäki.
–
Så var det på tide å rusle videre på turen. God og mett gikk det lett og fint å starte neste halvdel av turen.
–
Nei veit du hva. Vi satte oss nå i bilen og la inn HJEM på gps, takket for turen og vinket med et stort fornøyd smil til de andre og ga gass.
Da vi har kjørt et stykke, pratet om den fine turen, om at vi var de som kom for seint til oppmøte og Lomsen og Lebiko og hvem som ikke visste når krigen i Norge sluttet osv (for det var faktisk noen av oss som ikke visste når krigen var i Norge).
Jo da, så, det, så, jo så ser vi litt rundt oss mens jeg utbryter – her kjørte ikke vi i sta, har du sett denna veien på vei inn hit???
Nei, Iselin har heller ingen minner om den veien vi kjører på. Hva i helsike!
Jo mer vi kjører jo mer “maskin vei” blir det.
Jeg sier – jeg er glad jeg kjører XC70 nå.
Iselin ser på meg og spør litt usikkert – hvorfor er du glad for at du har XC70 nå Knut Einar?
Jeg svarer – jo fordi den har høy bakkeklaring og firehjulstrekk, og slik veien utvikler seg nå så kan det se ut til at vi kan komme til på å trenge det snart…
Det skal vise seg at vi har tatt en feil sving, eller gjort en feil med å følge gps’n. Så veien ut blir en helt annen enn den vi kjørte inn.
Men det stopper ikke der…
Nei da. Vi gjør nok en sving feil og kjører slett ikke til Dragonmoen camping, neida, vi ender opp i rundkjøringa på Austmarka.
Er det mulig!
Hvordan er du fornøyd med karleser’n idag? spør Iselin.
Jeg blir tom for ord, pausa i bilen blir så lang at jeg må si ifra at jeg nå sitter litt stille og leiter etter de rette ordene.
Så prøver jeg på en forklaring i håp om at stemningen i bilen ikke skal gå fra meget tilfredsstillende til under tilfredsstillende, for å bruke uttrykkene i Kompani Lauritzen.
Jeg sier – som kartleser, det trur jeg vi ikke prater om, men du skal ha for at du skaper veldig god stemning i bilen, det skal du ha.
Forklaringen godtas og stemningen forblir god resten av turen hjem, latter og mange morsomme Snap videoer veksles med de to andre som kjører egne biler, og FINNER veien de skal kjøre 😉
–
Etter denna elleville 7-Torps runden blir det en tur til Skandinavisk Motorsykkel Center på Magnor moen med brorsan. Jeg trur denna dagen har hatt nok innhold for en dag. Nå skal det bli godt å få tatt seg en dusj, en øl og litt potetgull. Men jeg trur jeg må drikke fort, å sette seg på sofaen nå uten å sovne blir som å balansere på en knivsegg.
Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.
