Å finne frem til oppmøte, det skal man ikke ta for gitt.

Nei nå skal du høre. Jeg har gått 7-Torp runden to ganger og har aldri starta runden “midt på” slik som jeg følte vi gjorde idag, så er det da noe rart jeg blei forvirra.

Ok her kommer turen fortalt fra mitt ståsted.

Iselin møter hos meg klokka 0900. Check – det gikk bra. Jeg står klar med sekken og skoa er nesten ferdig knytt, Volvo’n er låst opp og det er bare å slenge tingene i bilen og reise. Oppmøte er kl 10 på Lebiko.

Melding fra Hanne – litt treg på morran, men skal være med.

Så bra, det er jo viktig å møte til avtalt tid. Iselin sender en melding og spør hvor langt ho er på vei. Jo ho er på veien. Så bra kommenterer vi og legger cruisekontrollen på 82kmt fordi vi er jo ute i god tid.

Turen går videre gjennom Øyermoen og utover mot Lekvattnet. På veien finner på at vi skal høre hvor langt Ingeborg har kommet.

Iselin sender en melding – hvor langt er du, vi stopper på tollstasjon og venter så kan vi kjøre sammen herfra til Lebiko.

Vi får raskt svar – HVA DA TOLLSTASJON!

Iselin skriver – vi er ved Lomsen.

Melding fra Ingeborg – Hva er Lomsen??? Dere skal kjøre inn ved Dragonmoen camping!

Ups…

Oki, vi får akkurat en strek på dekningen på mobilen og får prate med Ingeborg og Hanne. Det viser seg at vi skal jo ikke til Lekvattnet og Lomsen, der jeg har parkert de to andre gangene jeg har gått denna runden, neida, vi skal kjøre inn fra Dragonmoen camping og TIL Lebiko torpet.

Etter 10 mil i bil og 40 minutter for seint kommer vi frem til Lebiko til to som sto å gliste fra Norske sida og helt over til Svenske sida 😀 Nå var det ikke så viktig, ihvertfall fra vår side, å komme frem til rett tid, men å i det hele tatt å klare å møte opp på rett sted 😉

Ja det var ikke fritt for at det ble litt erting da vi endelig kom frem.
–

–

Så var vi klare da, til å ta fatt på turen rundt de 7-torpene.

–

–

–

–

–

–

–

–

–

–

Lumi og Hanne i en jordkjeller. 

–

–

–

–

Hvor ble det av Kåres benk? 

–

Lunsjen ble spist i godt vær, litt vind, men godt vær, på Ritamäki.

–

Da vi har spist hiver jeg meg ned i gresset for å ta et fint bilde av en hvitveis med den gamle stua i bakgrunn.

–

–

Men det skal ikke vare lenge, for midt foran linsa mi dukker denna lille verneverdige raringen opp, denna som vi alle smiler så snilt til. Ho har da finni ut at skal ta bilde av denna fotografen som ligger i gresset for at bilde av en hvitveis med den gamle stua i bakgrunn.

Bilder klaret ho å ta, slik så det ut.

–

Jaja, det er ikke alle som får tatt bilde av denna Snusmumrikken liggende i gresset på Ritamäki. 

–

–

Det ble et fint lunsjmåltid på Ritamäki. 

–

Så var det på tide å rusle videre på turen. God og mett gikk det lett og fint å starte neste halvdel av turen.

–

Trur du det gikk bedre å kjøre hjem?

Nei veit du hva. Vi satte oss nå i bilen og la inn HJEM på gps, takket for turen og vinket med et stort fornøyd smil til de andre og ga gass.

Da vi har kjørt et stykke, pratet om den fine turen, om at vi var de som kom for seint til oppmøte og Lomsen og Lebiko og hvem som ikke visste når krigen i Norge sluttet osv (for det var faktisk noen av oss som ikke visste når krigen var i Norge).

Jo da, så, det, så, jo så ser vi litt rundt oss mens jeg utbryter – her kjørte ikke vi i sta, har du sett denna veien på vei inn hit???

Nei, Iselin har heller ingen minner om den veien vi kjører på. Hva i helsike!

Jo mer vi kjører jo mer “maskin vei” blir det.

Jeg sier – jeg er glad jeg kjører XC70 nå.

Iselin ser på meg og spør litt usikkert – hvorfor er du glad for at du har XC70 nå Knut Einar?

Jeg svarer – jo fordi den har høy bakkeklaring og firehjulstrekk, og slik veien utvikler seg nå så kan det se ut til at vi kan komme til på å trenge det snart…

Det skal vise seg at vi har tatt en feil sving, eller gjort en feil med å følge gps’n. Så veien ut blir en helt annen enn den vi kjørte inn.

Men det stopper ikke der…

Nei da. Vi gjør nok en sving feil og kjører slett ikke til Dragonmoen camping, neida, vi ender opp i rundkjøringa på Austmarka.

Er det mulig!

Hvordan er du fornøyd med karleser’n idag? spør Iselin.

Jeg blir tom for ord, pausa i bilen blir så lang at jeg må si ifra at jeg nå sitter litt stille og leiter etter de rette ordene.

Så prøver jeg på en forklaring i håp om at stemningen i bilen ikke skal gå fra meget tilfredsstillende til under tilfredsstillende, for å bruke uttrykkene i Kompani Lauritzen.

Jeg sier – som kartleser, det trur jeg vi ikke prater om, men du skal ha for at du skaper veldig god stemning i bilen, det skal du ha.

Forklaringen godtas og stemningen forblir god resten av turen hjem, latter og mange morsomme Snap videoer veksles med de to andre som kjører egne biler, og FINNER veien de skal kjøre 😉

–

Det blir mc tur med brorsan etter ellevill 7-Torp runde.

Etter denna elleville 7-Torps runden blir det en tur til Skandinavisk Motorsykkel Center på Magnor moen med brorsan. Jeg trur denna dagen har hatt nok innhold for en dag. Nå skal det bli godt å få tatt seg en dusj, en øl og litt potetgull. Men jeg trur jeg må drikke fort, å sette seg på sofaen nå uten å sovne blir som å balansere på en knivsegg.

–

Takk for i dag 7-Torps gjengen, en fin tur og en veldig morsom biltur.