Ikke riktig utrustet, men jeg tok turen.

Du kjenner fort om du har rett utstyr når du går på fjellet.

Og der må jeg vel innrømme at jeg fikk tilbakemeldinger fra både kroppen og omgivelsene.

Det første jeg kjente var mangel av lue, men hadde hette på jakka. Det var godt for det blåste opp en del når jeg var på retur til bilen.

Votter/hansker hadde jeg heller ikke med meg, så det ble å gå med henda i lommene nesten hele turen.

Skotøy, som jeg trodde skulle bli en utfordring, gikk jo faktisk veldig fint. Gummistøvler med litt fór inni og ragsokker fungerte helt greit. Sokkene forsvant ikke ned i støvlen, ikke ble jeg kald på beina. Det eneste jeg kjente litt på etter turen var at sålen er for tynn til slike turer, du kjenner underlaget for godt opp i foten.

Turen gikk til Petrograd, Petterbua.

3.5 km inn og 3.5 km ut igjen. Hele turen tok litt under 2 timer. Da hadde jeg tatt meg tid til å skrive en setning i boka i bua, pratet med felles turgåere og drikki en slurk vann.

Video?

Nei jeg glemte å ta med kamera veska da jeg dro hjemmefra. Det var dumt for det kunne blitt noen fine bilder idag. Vi får nøye oss med stillbilder fra turen.

12 volt livet.

Morgen rutiner er ikke det samme med 12V som med 220V.

I et hus med strøm rett i veggen tenker man ikke så mye på hvor den strømmen kommer fra, hvordan den kommer dit eller om man har nok av den. Nei det er stort sett aldri noe problem. Du skrur på det du trenger, lys og varme alltid tilgjengelig.

Men når du er på ei hytta langt inne i Trysil’s fjellheim, i vernet natur med bare skog rundt deg, med ett batteri og ett solcelle panel på veggen, ja da får morgen rutinene et nytt element som skal ivaretas når du er på vei til utedoen…du må skrape is av solcelle panelet for å få maksimalt ut av lyset til lading.

Men helt hjelpesløse er vi ikke, skulle det knipe drar vi igang aggregatet.

Lengselsfulle blikk?

Når en dør lukkes, åpnes en ny.

Med lengselsfulle blikk ser du gjennom en dør som står åpen, du har akkurat lukket en bak deg.

Inn i det ukjente, du skal trampe nye stier, gå nye veier og land.

Med litt usikre skritt tar du steget, det er ei stund sida sist.

Men jeg må gjennom det, det er ingen vei rundt, døra står åpen.

Jeg må prøve å ikke svime, jeg har fått tannlege time.

Edle dråper.

De smaker godt.

Edle varme dråper små

De trenger ikke være store

Bare de er mange, ikke få

 

Dråpene har en fyldig smak

Må ikke bli for tynne

Jeg liker ikke kaffen for svak

Ikke fullt så tidlig, en hel time mer.

Det får være bra for hver en time en får.

Ja det ble nå en hel time mer søvn enn i går. Vi skriver faktisk 0350 idag, eller natt, eller ja, det ble ihvertfall en hel time mer med søvn enn hva jeg fikk i går.

Så fars morgentime lar ikke vente så mye på seg før den er i gang. I går gikk det faktisk fint, omtrent helt til dagsslutt, følte jeg, det kan hende at andre rundt meg heller tenkte jeg gikk fjernstyrt rundt. Hode og tanker har en stor makt over topplokket.

Fjernstyrt eller ikke. Nå er kaffevannet klart og jeg tar et grep om denne fjernkontrollen her.

Lag en fin dag rundt deg.

Så var vi der igjen da! Fars time fra kl0250.

Søvnløs natt og snøfall.

Kan det være at natten ble søvnløs fordi jeg tenkte på snøen som skulle falle i natt?

Det stemmer liksom ikke helt det heller, ettersom nå alle tre bilene her står klare på vinterhjul.

Forfall.

Det kan kjennes veldig som at man står foran et forfall, sjøl om nå sykkelen har nesten 100km på veien, hvert tramp kjennes litt lettere og man overaskende går tom for gir der det bare for et par uker sida måtte trampes på et lavere gir. Slik er nå kroppen på vei opp, den har våknet litt, er i ferd med å våkne, vekta taper da den har gått fra 87kg til 82,3kg på en mnd…men det er faktisk helt greit. Vekta kan få sitt liv uten meg, så mye av meg, lettere å sykle.

Det er en ting du ikke klarer å skru av, det er hue. Det har en tendens til å leve sitt eget liv. Her er det ingen av knapp. En liten pauseknapp hadde vært fint, kanskje ikke en av knapp, men en pause knapp hadde vært fint.

Ingenting kaffe ikke kurerer.

Nei da, det går med en livlig hverdag og en liten kopp kaffe i ny og ne når det er rom for det. Kaffe, det er drikken som kurerer alt og passer til alt. Er det varmt, kaffe er godt, er det kaldt, kaffe er godt, er du sjuk, kaffe er godt og jammen synes jeg kaffe passer til nesten alt av mat også. Kaffe er drikken over alle drikker.

Fikk med meg årets første.

Men oppi nattetimene og fars time fikk jeg jo med meg årets første snøfall. Det er ingen mengder som kommer, men det er nå nok til at det har blitt hvitt på bakken og jeg er glad for at vinterhjulene nå er montert på bilene.

Koppen fylles for tredje gang og jeg går fra skriveriet mitt her til tv’n og ser litt gjennom YouTube og kanalene jeg har abonnert på. Favorittene er de som kjører rundt med rimelige egen lagde bobiler og filmer og tar bilder. Oppdagelse og opplevelse er vel nøkkelordene her.

Lag en fin dag 🙂

Et fantastisk sted.

Furusjøen i Rondane Nasjonalpark.

Gjennom sommeren har jeg vært på mange fine steder, sett noen fine steder med motorsykkel. Her jeg var i helga føyer seg inn i rekken med fantastiske steder. Furusjøen i Rondane Nasjonalpark var en kjempefin plass. Turen vi gikk litt oppe på fjellet med utsikt innover fjellheimen og over Furusjøen var helt magisk.

Solnedgangen over Furusjøen. 

Frokosten med utsikt over Furusjøen blir en frokost du ikke vil skal ta slutt. 

Spiser og drikker godt på tur med fantastiske gode kollegaer.

Takk for en fin helg alle sammen. 

Ei ny uke står for tur og denne helga går inn i minneboka. Vi gikk fra sommer/høst til vinter over natta og hjemturen ned fra fjellet ble litt i overkant spennende da vi skulle ned på vinterføre…med sommerdekk på Priusen. Bildene sier sitt.

Da var det over for 2020.

Bumblebee har parkert for sesongen.

Etter å ha stått stille veldig lenge ble det nå tatt en avgjørelse om sette bort Goldwingen for i år. Et behov for at Volvo’n nå må innunder tak ble også en del av avgjørelsen. Noen dager med isskraping var nok litt med på å tenke at nå må V70 i garasjen.

Vekslende vær i sommer.

Sammenlignet med mange andre er nok ikke 11080km en enormt god sesong. Men det er det jeg rekker, mellom jobb og andre ting som skjer i hverdagen. Og jeg må si at det faktisk er noen dager jeg er så sliten at jeg faktisk velger å ikke kjøre, fordi man skal være fullt tilstedet når man kjører motorsykkel.

Minner fra sommeren.

De er det mange av. Det har vært en fantastisk sesong, vil jeg absolutt påstå. Så litt sommerminner vil det komme her utover høsten.

Her er Bumblebee vasket og klar for vinterdvale.

GEKKO_letsride har ikke tid til kramper!

32km.

Det ble til sammen 32km på setet idag. Tur retur jobb og en liten trimtur på ettermiddagen 18km.

Det begynner med -2.2’C da jeg dro på jobb idag, det var litt kaldt de første 300 meterne, så kommer varmen, ingen fare med det. Da er det bare å holde det i gang til du kommer frem.

Nybegynner.

Ja da, jeg får stadig noen små hint om at jeg er nybegynner på området. Da jeg hadde syklet 12km av de 18km runden var på knøt det seg i leggen…steike…ja da var det bare å trykke på til jeg kom i nedoverbakke og fikk stått på pedalen med hælen hengende utenfor så jeg fikk strekt ut legge. Stoppe? Nei det har jeg ikke tid til, så strekking må skje i fart, har du tid til å stoppe i Birken?

Jaja vi kjører på med det vi har. Lag en fin kveld, det er tross alt lille lørdag og jeg har finni frem en Mariestad jeg skal kose meg med.

Når det kråsar må du smøra!

Gjennom mo og myr.

Ikke helt gjennom mo og myr, men etter mye regn har vannpyttene blitt såpass djupe og og sølete at kjede og drev fikk seg en tur nedi. Da kråsa det litt, så det ble frem med hageslange, olje og litt service.

Nå går alt knirkefritt igjen. Klar for ny jobb sykling i morra…i minus grader 💪🏻

 

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top