Har det blitt en vane, å gå seg bort?

Er det en liten Lars Monsen jeg tar hver gang jeg går meg bort?

Putt gps i sekken og tramp i vei, halve moroa er å gå seg litt bort. 

Jeg går ikke så langt unna områder der jeg veit hvor jeg er, det vil si at jeg går jo litt utenfor kjente veier, men er aldri langt unna kjente områder. Det er bare slik at jeg tramper i vei med en retning og følelse av at jeg går riktig. Så viser det seg at jeg går helt feil, det er da det begynner å bli moro og spennende å gå på tur.

I dag gikk jeg på en vei jeg har gått før, for mange år sida. Det var slik at jeg skulle tatt opp fra grusveien og inn i skogen på et visst sted, det gikk jeg forbi og helt i enden av veien. Så tenkte jeg at jeg skulle gå inn der skogsmaskin hadde kjørt, jeg hadde jo retning i hue.

Jeg gikk og gikk. Etter 2t 30min kom jeg til dette fine stede, Damtjennet, hvor det var en gapahuk og rastebord. Her var det jo fint. Så her ble det ei lita pause med Mandariner og havreflarn, og vann, ingen kaffe.

Herfra gikk jeg i feil retning, og et godt stykke også. Jeg måtte jo ta frem GPS’n for å finne retningen, jeg hadde da aldri vært oppi her før! Men så treg som den GPS’n er “trodde” jeg jo at retningen var klar når jeg slo inn neste punkt, så jeg gikk jo bare på feelingen. Det ble feil! Så da var det bare å snu og gå tilbake igjen.

I enden på veien som tok meg nærmere neste punkt var det en sti, den gikk jo til den veien jeg gikk av tidligere. Så jeg gikk i enden på en skogsvei, ut i skogen, så i enden på en ny skogsvei for så å havne på den skogsveien jeg gikk av…

Ja det er ikke rart det går rundt når jeg går i skogen. Jeg fant neste punktet til slutt, elgpost 3 på Raudberget. Derfra gikk det fint hjem.

Det var en fin tur på 5 timer over 1.6 mil i skogen. Litt regn i lufta var det, akkurat så mye at jeg måtte på med regnjakka. Det som ikke var så bra var de nye skoene, de fant jeg ut at ikke var vanntette!!! MERELLE klarte ikke å erstatte de gode gamle Viking Sniper skoene. Så her må jeg finne noen andre alternativer.

Video fra turen kommer når den er klar.

Lag ei fin ny uke i morra.

Bryter seg fri fra hverdagens “husarrest”.

Dramatiske dager med begrenset frihet.

Det høres veldig dramatisk ut. Vi får ikke bevege oss fritt rundt i verden, over grensa og kanskje snart i vårt eget nærmiljø???

Men så er det jo litt rart da, at vi som et folk som sitter på ræva, ihvertfall om man skal tru på alle som driver med noe form for aktivitet eller lever sunnere enn snittet, at folket som skulle ha vært mer i aktivitet nå skulle klare å sitte i ro og holde seg hjemme nå som de blir oppfordret til det? Men neida, nei nå da vi får beskjed om å sitte rolig, nei da skal allemansen på død og liv ut og bort!

Jaja jeg veit litt åssen det er, brakkesjuken kaller jeg det, den kommer rett som det er. Om jeg ikke har sovnet på sofaen så kommer brakkesjuken. Jeg er ganske god på å holde meg i ro, om vinteren. Vinteren er et stort mørkt hull i den rotasjon vi kaller et år. Noe bedre vart det etter at vi fikk atv, da fikk jeg litt motor gjennom snømåking, men hvor er snøen i år da? Ble ikke noe av det heller veit du! Ja så da ble vinteren et mørkt hull i årets rotasjon.

En tur ut må vi!

Som et lite plaster på såret har vi nå muligheten til å ta oss en tur ut på atv, kjøre litt i nærmiljøet og se steder man ellers ikke ferdes. Det gjorde vi denne torsdagen.

.

Og som alltid er GoPro kamera med på tur.

Von Roffen

Von Roffen er en god gammel venn helt fra skoletida og barndommen. Han har også GoPro og filming som hobby og filmet også på denne turen. Jeg skal gå inn her og legge inn link også til den filmen når den er ute på YouTube kanalen hans.

I dag er det lørdag, lag en fin en.

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top