Det snødde så fint idag, da måtte jeg ut og gjøre meg en liten tur på Polarisen. I en liten skogsvei var det helt urørt etter snøfallet, det var veldig moro å kjøre gjennom et slikt terrang. Hvor blir det av filmen fra en så fin tur? Nei det ble slik at jeg ikke tok frem kamera, det var først noe jeg tenkte på når jeg kjørte tilbake samme veien, men da var jo ikke veien urørt lenger…veldig amatør å ikke ta frem kamera under slike fine forhold.
Kunne gått riktig ille!
Her står jeg og ser over til den andre sida av vanndammen. Jeg prøvde meg litt utpå isen, men da den begynte å knake, ja da fikk jeg fort den Polarisen i revers og om meg tilbake på land. Jeg begynte å kjøre ut i vannet fra andre sida, der kjørte jeg til vannet sto nesten opp til setet før jeg satte inn reversen og tok meg derifra. Jeg måtte snu og rygge for isflakene ikke ville knekke, derfor prøvde jeg fra denne sida, men der holdt isen så jeg kunne kjøre litt utpå, hadde den knekt så hadde jeg falt igjennom og kanskje stått med nesa på bunn og bakhjulene fortsatt på iskanten…stupe kråke ut i vannet med atv er ikke noe jeg hadde som mål i dag.
Det blir en snart en tur sammen med en kammerat. Da skal du se det blir filming også fra drone. Men først kommer det en oppdatering i morra fra lasting av Goldwingen på tilhenger. Det kan jo bli spennende på snøføre.
Det er mulig kroppen, den fysiske delen ikke er på bølgelengde med det indre, men 4 dager på motorsykkeltur gjør godt for sjelen.
Det har vært noen veldig fine dager oppe på fjellet. Avreise onsdag til Vierli Hyttegrend på onsdag, hjemme igjen idag lørdag. Det ble en fin liten tur på 812km.
Det ble besøk på Gaustatoppen 1883moh og middag på Tuddal Høyfjellshotell. Fredagen brukte vi bare på å gå rundt i området der vi lå, fant ei hytte til salgs rett ved hytta vi leide til den nette prisen på 3 200 000 kr. Den hadde vi kunne tatt veit du, om Eurojack’en hadde slått inn…det gjorde den ikke.
Nå har vi pakka ut av sykkelen, fått i oss mat, sett en film og latt kvelden legge sin hånd over oss. Hjula er skrudd av henger’n, mandag skal den få nye dekk. De dekkene har rullet sin siste tur.
Turen som skulle være 700km ble til 830km føre jeg var hjemme igjen.
Målet var Tindevegen i Øvre Årdal. Vi tok oss dit, vi kjørte over fjellet og ned til Lom. Da vi gikk av syklene i Lom for å spise middag hadde vi 460km på trippen, da viste gps at vi hadde 320km igjen til Krakken og utgangspunktet vårt. Jaja, nå fikk vi ta middagen først og så fikk vei være vei.
Æljpomfri’n.
Vi satt på restauranten og alle hadde bestilt Elg burger, noen med pomfritt, og noen uten pomfritt. Og vi fikk nå maten vår alle som en, bortsett fra’n Gøran. Han ble nå litt bekymret, og gamle minner dukket opp fra da han hadde sittet og ventet på maten og var den som aldri fikk maten sin, eller så seint at han ikke fikk spist før de andre i gruppa var ferdig. Så han Gøran rettet seg nå litt opp, gikk bort til disken og dro pusten mot ekspeditrisa og sa -øøhh du, hvor blir det ta denna Æljpomfri’n min? Akkurat i det han sa det skjønte han at han hadde sagt noe helt feil og vi brast i latter. Så hver gang han nå kaller på meg i CB radioen når vi kjører får han til svar -nei den æljpomfri’n er itte klar!
Det ble mange fine bilder fra turen. Det ble filme en del også, mye film. Det blir tatt mye mer film enn man trenger, men det er for å sikre at jeg skal ha å velge på når jeg kommer hjem og skal redigere. Film og bilder, det er der minnene ligger. Ja de ligger litt i hode også, men er du som jeg så trenger du noen bilder som hjelp til å huske hva du har vært med på. Denne supre gjengen her tilbakela fra 760km til 830km denne fantastiske dagen. Sjøl var jeg hjemme igjen 0140, da hadde jeg 18 timer på Goldwingen og 830km på trippen.
Oppvåkning klokka 0600 og ferdig dusja 2030. Jeg kaller det en full dag.
Vaner er vonde og vende, men å stå opp klokka 0600 på en dag alarmen ikke er på, tja det er greit. Vi hadde en fin tur på mc i går sammen med Mc Turer Kongsvinger rundt om Storsjøen i Odal i går. På pc lå det masse video filer som var klare for redigering. Så da øya spratt opp i dag kunne jeg ikke slippe tanken om å starte med redigeringa. Vann til kaffe ble satt på, pc åpnet og så var vi gang.
Tida gikk og klokka skulle bli nesten 1100 før vi kom oss ut til neste punkt på agendaen -BEISE STABBURET- Da var filmen klar og satt til opplasting til YouTube, litt over 5 minutter film tar ca 1t og 30min på nettet vårt. Ønkser meg FIBER ja!!!
Beisinga tok til og stabburet fikk den samme fargen som de to andre uthusene, garasje og vedbod. Fargen er svart med hvite detaljer.
Det er ikke helt ferdigstilt, men her ser vi godt hvordan det skal bli. Huset er rødt med hvite detaljer og uthusene svart med hvite detaljer. Det drar seg i sammen, vi må bli klare til sommeren starter skikkelig.
–
Mc Turer Kongsvinger (mkt).
Vi har satt faste turer hver onsdag gjennom sommeren. I går hadde vi vårt 2.arrangement med en fin tur rundt Storsjøen i Odal. 24 sykler møtte til fin felles tur. Neste onsdag er det ny tur, runden er ikke bestemt ennå, men det kommer.
Lag en fortsatt fin himmelspretten. Her tar vi kvelden nå og lader til ukas siste dag i morra.
Men det har vært en vår, sommer og nå høst, som har hatt et veldig stort aktivitetsnivå nedpå det lille stykket Norge vi kaller Fagerli.
Denne helga ble det arbeid fra morra til kveld både lørdag og søndag. Men Garasjen har nå fått sitt første strøk med beis, all vinterveden er inne….jiiiihhuuuu….og taklegging og beising av vedskjul kan starte. Det blir vel en runde til på garasjen i morra, og så vedskjulet.
Det er så godt å legge seg i kveld med tanke på at veden nå er innomhus.
Denne dagen, helga faktisk, rundes av med et godt måltid fra grillen.
I morra starter ei spennende uke, flere oppgaver som må krysses av før høsten og vinteren får for godt tak på årstida, som rettmessig er deres.
Nei vi har nok ikke samme mål når det kommer til forberedelser. Fokuset til dyra ligger nok rundt det å legge på seg til vinteren setter inn, litt spekk på kroppen mot kulda er nok det de tenker på.
Her hjemme går det nok mer i at vi må bli ferdige med alt vi har satt som mål før vinteren setter inn. Det handler da mer om at vinterveden skal inn, at garasjen skal bli malt, og vedskjulet.
Noe likt har vi kanskje som mål, å holde seg varm, dyra gjennom et tykt spekklag under huden og jeg med at veden må inn før vinteren kommer for å holde meg varm.
Litt over 6 timer med vedkjøring ble det idag, jeg er ikke ferdig så søndagen blir en jobbe dag den også. I morra skal alt inn!
Trivelig avslutning.
En dag med mange timer jobb avsluttes med bålpanna, en Mariestad’s (eller 3) med ostepølse, marshmallows og en million flyvemaur som syntes den gule t-skjorta mi var veldig tiltrekkende.
Det ble en arbeidssom, men svært fin lørdag detta.
En liten video fra hvordan hverdagen her de siste dagene har vært.
Rjukan, årets tur med klubben, ble en helt topp helg. Avreise kl0900 fra Kongsvinger med ei rute lagt om Nannestad, Hønefoss, Vikersund og Kongsberg. Vi ankommer Rjukan og Gaustatoppen på ettermiddag etter en stopp på Mæl stasjon. Mæl stasjon var der båten DF Hydro la ut fra med tungtvann og ble sprengt på Tinnsjøen 20.ferbruar 1944.
Ei slik hytte var over all forventning.
Gjennom Booking.com hadde jeg finni denne hytta, ei hytte til 8 mann. Vi hadde blitt oppgradert til 10 manns hytte, så med 7 mann på tur hadde vi nok av plass.
På fredag da vi kom opp ble det disket opp med gryterett. Gryterett og loff, en kald øl og en snaps med mange gode historier rundt bordet avrundet vår først dag på denne turen.
Reiseleder.
Som reiseleder og Road Captain for denne gjengen er det godt å se at alle har det bra, koser seg rundt bordet og er trygt fremme etter turens første dag.
Vi gjorde det i fjor, det gikk bra, vi prøver i år igjen.
Denne gangen tar vi turen til Rjukan. Ikke bare skal det kjøres motorsykkel i området, vi skal også ha med oss historiske matnyttige ting fra turen. Historien om Rjukan og Kampen om Tungtvannet.
Bumblebee er klar, vasket og sjekket og funnet klar for ny tur. Vi har 1650km fra forrige uke under beltet, vi er klare for ca800-900km til i helga.
Det er ikke mye som skal til føre man går på skyene.
En liten kommentar, et klapp på skuldra eller en liten gest med hånda. Ja det er ikke mer som skal til føre man kjenner det bruser i kroppen omtrent som når champisen blir tømt i et glass. En slik følelse tar jeg med meg inn i helga.
Men husk at den samme lille kommentaren kan ha like stor negativ effekt.
Det er ei uke igjen til ferien min starter og fint vær er bestilt, og er været i like god rute som garasjen blir det veldig bra. Men det er nå litt igjen dit, til ferien altså. I morra blir det litt knoting med mc tilhengeren. Det er noen lister som skal på for at kantene skal bli fine, så det vil jo si at de listene må sitte fint…hmm jaujau vi får se da om vi klarer å sentrere så dette blir fint.
Drømmen hang litt høyt, da var det bare å prøve å finne et alternativ.
Og et alternativ fant vi.
Det begynte egentlig med at vi ville ha muligheten til å kunne låse inn tingene våre i hengeren. Med kun en presenning over var det ikke alltid like moro å gå ifra hengeren når vi hadde klær, sovepose og andre personlige ting oppi der. Så jakten på et mulig lokk var det som startet “prosjekt tilhenger”.
Vi var innom plexiglass, plastglass og finerplater før vi endte opp med å prøve gulvplater. Disse platene er godkjent brukt til gulv, også med fuktsperre (tåler fukt ihvertfall, godkjent til våtrom). Det var jeg var mest redd for var vekta. Det er litt begrenset tilhengervekt på en motorsykkel. Goldwingen har i vognkort at den kan dra 202kg. Plata/lokket viste seg å ikke bli så tung som fryktet så her er det mer enn nok lastekapasitet til medbrakt utstyr. Det positive med et lokk som veier noen kilo er at tilhengeren ble liggende mer stabilt på vegen også med lite eller ingen last. Så alt i alt ble dette positivt.
Helt i starten. Her var jeg redd for vekta. Men som du ser så er plata veldig stor i forhold til det jeg skulle bruke. Når jeg hadde fått kappet av overskuddet ble det ikke så tungt tross alt.
Da lokket var ferdig skjært og hengslene montert, noe som ble en tålmodighetsprøve, var det klart for maling. Her ble det brukt dekkbeis. Vi ville prøve å få til noe som lignet gulfargen på Goldwingen, det får man jo ikke til, men det ble greit allikevel.
Da når lokket begynte å komme seg og var levert til dattera som skulle male motivet, da var det bare å gå i gang med tilhengeren. Den var i en metallisk gråskala, slik kunne den ikke være. Så her var det å gå på med stålull, såpe og høytrykkvask før to lag med Hammerlakk skulle påføres.
Lokket og tilhenger i Adams drakt, her var det bare å komme i gang med maling. Dattera fikk lokket opp på sitt rom, vi trille ut i garasjen med tilhengeren.
To strøk med Hammerlakk i en mørk garasje, ja det er kanskje ikke den beste lakkboksen man kan drive i. Med hodelykter på var det ikke lett å se hvordan resultat ble føre vi dro tilhengeren ut i dagslys igjen.
Det ble jo da selvfølgelig med noe tilhørende sig her og der, men svart ble den.
Så var motivet på vei til å bli en realitet.
Fra noen streker til ferdig maleri. Jeg må si jeg er veldig imponert over hva Silje klarer å få til. Detta ble over all forventning.
Sånn ble det til slutt. Her fikk vi oss en tilhenger som ingen har maken til. Og drømmen om en Goldwing tilhenger er ikke like viktig lenger. Prisene på de hengerne ligger på 25-30tusen og oppover og er en investering vi ikke hadde mulighet for nå, men nå har vi en tilhenger som er det eneste i sitt slag, detta ble vi fornøyd med. Navnet på vår Goldwing er etter Transformers Bumblebee, det skulle komme tydelig fram nå.
